Jeg holdt en presentasjon nylig der det vakte oppstyr når jeg hevdet at oppfatninger trumfer fakta i våre dager. Kunderepresentantene mislikte det sterkt, men argumentene mine (og eksemplene) var det vanskelig å komme med innsigelser på. "We live in a post-factual world" er vel på vei til å bli akseptert, dessverre. For enhver som har deltatt i en kabeldebatt er selvsagt dette gammelt nytt.
Så hva var argumentene og eksemplene dine?
Min oppfatning går i motsatt retning. Moderne demokratiske samfunn har gjennomgått og går fortsatt gjennom en massiv implementering av rasjonalitet. Flere og flere samfunnsområder løsrives fra arkaiske, rent kulturbaserte og ikke-vitenskapelige grunnlag. Mål-middel tankegang og evidensbaserte tilnærminger siver inn over alt. Fag og disipliner splittes opp i avgrensede spesialfelt, kunnskapsøkningen er enorm. Se bare på den ekstreme rasjonaliteten som preger helsedomenet: Helsemyndigheter, aviser og tv pøser ut med vitenskapelige funn og anbefalinger om tilsetningsstoffer, alkohol, sukker, kalorier, lyst kjøtt-rødt kjøtt, antioksidanter, omega-3, trening, søvn, sex osv osv.
At folk ikke skjønner alt og får en overload, er ikke det samme som at oppfatninger trumfer fakta. Man forsøker bare så godt man kan å henge med i svingene. Men er det noen som vi tror på i dag så er det IKKE 2000 år gamle bøker, men derimot mannen i den hvite frakken. Selvsagt finnes det folk som tror på Snåsamannen, Åndenes makt, healing osv, men det var ikke akkurat mangel på overtro om vi titter tilbake i historien.
Da har du nok lagt noe annet i Oppfatninger enn hva jeg mener.
For det første, at vi lever i en post-faktuell verden er det vanskelig å bestride. Bernard Baruch poengterte problemet elegant for mange år siden (1950), før vi kom i denne tilstanden, da han skrev:
Every man has a right to his own opinion, but no man has a right to be wrong in his facts.
Han skulle bare visst. På noen korte tiår etter er vi begynt å tilpasse fakta våre mål, fremfor å la våre mål styres av fakta. Har vi ikke alltid gjort det? Nei, ikke som i våre tider, ironisk nok på et tidspunkt da det er enklere enn noensinne å sjekke påstander mot fakta.
Men vi har tillatt hele industrier å vokse opp hvis ene oppgave er å trekke uønskede eller ubehagelige kjensgjerninger i tvil. Spin doctors, PR-byråer, tenketanker med en agenda, faktakontrære forskere, osv, bidrar til å skape tvil om det opplagte, spesielt når det tjener en bestemt økonomisk eller politisk ambisjon.
Dong linket til en fortrinnlig gjennomgang av hvor faktairrelevant dagens diskurs er; Jagland skrev om det samme i Aftenposten, linket til av meg.
Det avholdes store konferanser om "post-factual" era/world/society; det er skrevet mange bøker om emnet og det forskes i den dissonansen vi tillater mellom hva vi vet er tilfelle og hva vi likevel gjør i strid med dette.
Det kryr av eksempler. Men, fordi folk vil det skal være slik du påstår - at vi er evidensbaserte og at fakta vil skjære gjennom - kommer det som et sjokk på mange om man viser til at beslutninger tas på grunnlag av oppfatninger (gjerne formålsmessig spunnet), fremfor kjensgjerninger og fakta.
Som regel er det en økonomisk eller maktpolitisk ambisjon som skaper rom for virkelighetsdreiningen eller tilsidesettelsen av faktum.
Jeg hadde mange eksempler i min presentasjon. Om du åpner øynene vil du selv finne hundrevis.
Se bare på Per Sandbergs angrep på havforskningen på vegne av oppdrettsindustrien, for et hjemlig eksemplar.
Og på onsdag kommer Chilcotrapporten, om hvordan Blair løy UK inn i Irak-krigen. Men fordi en nasjon ikke kan legge hodet på skafottet, har det tatt evigheter å utarbeide rapporten og den er på 2,3 millioner ord - for komplett å sikre at det opplagt korrekte vannes ut i så mange forbehold og oppfatninger og antakelser at ingen finner vei i villniset.
