Men for folk som har en agenda at man med alle midler skal prøve å sabotere en brexit og dermed drite i folkeavstemningsresultatet med evige utsettelser og samtidig nedstemming av alle avtaler med EU så må man ty til alle skinte tricks i boken.
Pray tell, hvem var det som rebellerte blant Toryene og stemte ned May's fremforhandlede overgangsavtale? Kan det ha vært de samme som nå ekskluderer partimedlemmer en masse for "illojalitet" hvis de stemmer mot regjeringens forslag? Hvor er konsistensen, evt hykleriet i det?
Det er mer enn nok "blame to go around" her, og Corbyn skal ha sin rikelige del av den, han også, men d'herrer Johnson, Rees-Mogg og Cummins imponerer ikke. Det er ingen ting konservativt over det de holder på med.
Corbyn er ikke idiot. Han vil ha lovforslaget om stans av "no-deal" gjennom før han går med på et nyvalg. For hobbyanalytikeren vår kan det være nyttig å spørre seg selv: i hvilken retning gikk politikerne over gulvet, i Underhuset. Gikk de fra opposisjonen til Johnson? Eller gikk de fra Toryene til opposisjonen?
Flere av dem som gikk og satte seg hos opposisjonen har vært ministre. Flere med livslang fartstid som Tory.
Hvorfor? Fordi de vil det samme som Corbyn.
Johnson har nå én mulighet: det er å forsøke å selge seg som den som vil levere Brexit, straks, samme hva. Og det er nettopp dette han gjør ved å angripe Corbyn for å ikke gå med på det samme. Men Corbyn ser at det er støtte for et veivalg som ikke handler om å kjøre utfor stupet og som fører til at han kan sitte som statsminister.
Hobbyanalytikeren med volumet konstant på 11 kan fundere litt over hvorfor statsministerens bror, som satt som minister i et departement storebror ikke husket, har forlatt regjeringen og partiet: in the national interest.
Da ser vi frem til neste sending fra Askøy!
