Tenkte det kunne være moro å høre om merkelige situasjoner folk har vært i ved handel av hi-fi og hjemmekino. Her er mitt bidrag.
For noen år siden var jeg ute etter å finne meg nye kabler til det anlegget jeg hadde den gangen. Etter å ha spanet bruktmarkedet en stund kom jeg over en kar som skulle selge ett sett kabler jeg hadde lyst til å prøve. Etter en hyggelig samtale på telefon ble vi enige om at jeg skulle stikke innom på veg hjem fra jobb dagen etter, da han ikke holdt til så langt unna. Jeg trappet opp som avtalt dagen etter, og ble hjertelig mottatt av en trivelig kar med godt humør. Som seg hør og bør takket jeg ja til en kopp kaffe og ble med inn i stua til vedkommende og der ble vi sittende og prate om hi-fi (selvsagt ?), og samtalen kom etter hvert inn på kjøp og salg av hi-fi. Jeg fortalte litt om hva jeg hadde av komponenter og at både forsterker og høyttalere var blitt handlet på bruktmarkedet. Og det var nok under denne delen av samtalen at jeg la inn en dårlig søknad
. Jeg ble forholdsvis raskt gjort klar over at hvis alle skulle drive og handle både det ene og det andre på bruktbørsen så ville det være umulig å drive hifi-butikker i dette landet. Jeg prøvde forsiktig å legge frem at handel av brukte ting var essensielt for at handelen av nye ting skulle kunne foregå. Ting kan jo ikke bare kastes av første eier når sakene faktisk har en viss verdi. Også argumentet om at når man ikke har all verden av resurser å handle for så kan det være mye fint å få tak i brukt, prellet av som vann på gåsa. Saken var grei. Brukthandel var en uting. Ferdig arbeid. Det ble ikke noe kjøp av kabler den dagen
For noen år siden var jeg ute etter å finne meg nye kabler til det anlegget jeg hadde den gangen. Etter å ha spanet bruktmarkedet en stund kom jeg over en kar som skulle selge ett sett kabler jeg hadde lyst til å prøve. Etter en hyggelig samtale på telefon ble vi enige om at jeg skulle stikke innom på veg hjem fra jobb dagen etter, da han ikke holdt til så langt unna. Jeg trappet opp som avtalt dagen etter, og ble hjertelig mottatt av en trivelig kar med godt humør. Som seg hør og bør takket jeg ja til en kopp kaffe og ble med inn i stua til vedkommende og der ble vi sittende og prate om hi-fi (selvsagt ?), og samtalen kom etter hvert inn på kjøp og salg av hi-fi. Jeg fortalte litt om hva jeg hadde av komponenter og at både forsterker og høyttalere var blitt handlet på bruktmarkedet. Og det var nok under denne delen av samtalen at jeg la inn en dårlig søknad
. Jeg ble forholdsvis raskt gjort klar over at hvis alle skulle drive og handle både det ene og det andre på bruktbørsen så ville det være umulig å drive hifi-butikker i dette landet. Jeg prøvde forsiktig å legge frem at handel av brukte ting var essensielt for at handelen av nye ting skulle kunne foregå. Ting kan jo ikke bare kastes av første eier når sakene faktisk har en viss verdi. Også argumentet om at når man ikke har all verden av resurser å handle for så kan det være mye fint å få tak i brukt, prellet av som vann på gåsa. Saken var grei. Brukthandel var en uting. Ferdig arbeid. Det ble ikke noe kjøp av kabler den dagen
