Mikrodynamikk og andre greier

[Asbjørn]

Om et anlegg ikke spiller transienter 100% dynamisk så har det en kompresjon. Det går kun på dynamikken?

Begynn gjerne her:

Dynamic range compression - Wikipedia

en.wikipedia.org

Deretter kan du prøve deg frem med en slik i signalkjeden:

Compressor Limiter | Carl Martin

Enhance your sound with the Carl Martin Compressor Limiter. This versatile pedal provides smooth compression and precise limiting, perfect for achieving consistent dynamics and sustain. Ideal for any guitarist looking to refine their tone and control their sound. Explore the Compressor Limiter...

www.carlmartin.com

 

[Snickers-is]

Jeg har ingen egen definisjon selv, nei, men jeg har lenket til noen tilfeldige nettsider (så vidt jeg kan se, seriøse sådanne) hvor ordet blir brukt og forklart. Jeg synes på ingen måte det er noe blomsterspråkaktig over det uttrykket, og det er rimelig greit å forstå hva som menes. Men – at uttrykket kan forstås/brukes forskjellig alt etter kontekst (musikkproduksjon kontra lytting), det er jeg med på.

Den siden du lenket til omtaler begrepet som et udefinert begrep som muligens behøver en omforent definisjon. Det er med andre ord et argument mot påstanden om at "det er noe alle vet hva er".

Hvorfor er du så skråsikker på at det finnes en omforent definisjon når du ikke selv vet hva denne definisjonen er? Har du noe å underbygge det med annet enn at det er et begrep som høres kjekt ut?

 

[Snickers-is]

Om et anlegg ikke spiller transienter 100% dynamisk så har det en kompresjon. Det går kun på dynamikken?

Det er flere begreper som beskriver samme ting. Om vi for eksempel opplever dynamisk komprimering er det en reduksjon av de sterkeste transientene slik at de blir proporsjonalt mindre i forhold til de svakere transientene. Når vi måler på dette vil vi få betydelige utslag på 3. 5. 7. 9. osv harmoniske forvrengningskomponenter.

Alle som har en viss trening i å lytte til hva en dynamisk kompressor gjør vil relativt raskt gjenkjenne dette når det blir mye av det, men allikevel blir slik lyd ofte beskrevet som "rik på mikrodynamikk", "organisk", "musikalsk" osv. Hvis man bruker slike begreper om redusert dynamikk synes jeg det er svært villedende. Samtidig er det langt fa alle som legger nettopp dette i slike begreper.

Lytteerfaring er nevnt av mange her, jeg har inntrykk av at det er selve nøkkelen. Det virker som om alle sitter med en følelse av å ha fryktelig mye lytteerfaring og allikevel har man rom for å lære en hel masse. Kanskje vi rett og slett burde være litt mer varsomme med å spille det kortet?

 

[Asbjørn]

Det du poster der er bare et eksempel på at det ikke er definert. Det er et forsøk på å komme til en slags definisjon.

Wikipedia-artikkelen om dynamisk kompresjon bruker også ordet micro-dynamics. De ser ut til å mene noe tilsvarende AES-artikkelen, altså nivåforskjeller innenfor korte tidsintervaller, innen samme seksjon av at stykke musikk, f eks i løpet av ett og samme vers av en sang. De ser ut til å bruke begrepet macro-dynamics om dynamiske forskjeller mellom forskjellige seksjoner, f eks vers og refreng, i henhold til den musikalske dynamikken som er notert på notearket (ppp - fff, crescendo, etc).

For meg ser det ut til å være en litt annen definisjon enn den audiofile forståelsen, hvor et hardt komprimert spor kan sies å ha «god mikrodynamikk» fordi detaljene i hvert anslag har blitt like store som forskjellen på pianissimo og fortissimo. Ref Stockfisch Records for eksempler.

 

[parafinoksen]

Den siden du lenket til omtaler begrepet som et udefinert begrep som muligens behøver en omforent definisjon. Det er med andre ord et argument mot påstanden om at "det er noe alle vet hva er".

Hvorfor er du så skråsikker på at det finnes en omforent definisjon når du ikke selv vet hva denne definisjonen er? Har du noe å underbygge det med annet enn at det er et begrep som høres kjekt ut?

Jeg har verken sagt at "det er noe alle vet hva er" eller at det finnes en "omforent" definisjon. Derimot når det blir brukt på nettsider om musikkproduksjon, synes jeg både makro- og mikrodynamikk gir mening. For eksempel slik som her:

Macro and Micro Dynamics ​

If you delve into the literature on audio levels and dynamics, you may come across terminology like macro and micro dynamics. The terms themselves are not all that common, but they do serve to illustrate the different ways dynamics are addressed in recording and mixing. Macro dynamics refers to changes in level over a longer period of time. For example, a rhythm instrument—guitar, keyboard—may play more quietly in the verses of a song, than in the choruses. Micro dynamics might refer to either of two things. It could describe more rapid changes in dynamics, like from note to note in a phrase, where some notes are accented (louder). It could also be used to describe differences in level within a note—for example, a hard-played piano note or drum hit will start off with a louder impact noise—a Transient—and then the rest of the note will be lower in level, gradually (or quickly) decaying to silence. The waveform graph in Fig 3 shows level (vertical) vs. time (horizontal), and you can see the variation in level of a typical percussive note, with its initial Transient, which lasts only milliseconds (thousandths of a second), and the main portion of the note, that either sustains (holds), or decays (falls off in level, as in this example).​

​

(droppet å lime inn figur)​

​

Fig 3 A waveform graph, showing an audio wave with a brief loud transient and the lower level of the body & decay of the note​

​

The Macro-Micro terminology itself is not really important, but understanding those different ways that dynamic levels vary in music is. It’s these dynamic variations that recordists and mixers must know how to control and modify, either for technical purposes, or creative ones. And that’s accomplished with the standard Dynamics tools—the processors, both hardware and software, that we use on a daily basis to affect audio and musical dynamics.​

​

macProVideo.com

If you use a compressor plug-in you're already manipulating the dynamics of a sound or the mix. In this enlightening long-read tutorial, Joe Albano explains exa

www.macprovideo.com

Hvorvidt denne inndelingen i underbegreper til dynamikk er relevant for oss på konsumentsiden, og om uttrykkene bør defineres bedre og klarere, kan man jo alltids diskutere. Men ordene er i bruk.

 

[larsmartin]

Hvem er egentlig ingeniør innen lyd her? Hvordan kommuniser dere til kunder og oppfyller ønskene om dere kun forstår avansert fagspråk?

 

[Musikkmannen]

Det er vel ikke mye dynamikk du får justert og skal tilfredsstille kunden med?

Tror jeg trekker meg unna denne tråden. Tre ukers kurs i intonasjon på flygelmekanikk med sjefteknikker hos Schimmel fra Tyskland - hvor dynamikk var en viktig del av det... så gir jeg opp.

Takker for meg.

 

[Asbjørn]

Hvem er egentlig ingeniør innen lyd her? Hvordan kommuniser dere til kunder og oppfyller ønskene om dere kun forstår avansert fagspråk?

Ingeniør, men i annet område. En ting jeg har lært underveis er at språklig presisjon er viktig når man skal formulere en spesifikasjon for et produkt og senere teste det mot spec, spesielt ovenfor kunde. Om alle legger ulik betydning i ordene blir det babelsk forvirring og tilhørende konsekvenser for prosjektbudsjettet.

Glansede produktbrosjyrer og annen markedsføring ovenfor konsument er noe annet. Der starter man gjerne med å jatte med noe konsumenten tror han allerede vet, for så å posisjonere produktet som en perfekt løsning på det opplevde behovet. Helst uten å bli tatt i direkte løgn, men gjerne slik at konsumenten kan tolke inn en bekreftelse av sin oppfatning. Det er et annet fag enn ingeniørens, for å si det slik.

Jeg hadde forresten en pianostemmer til å gå over et Steinway O-180 for en tid tilbake. Han snakket mye om dynamikk og anslag. Flygelet ble godkjent for hobbybruk og jazz, men kanskje ikke Mozart-konsert. Da behøves det å bytte ut noen fler deler for å få den dynamikken helt riktig. Piano handler tydeligvis nesten bare om dynamikk. Pianoforte, see?

 

[na_X]

Hvem er egentlig ingeniør innen lyd her? Hvordan kommuniser dere til kunder og oppfyller ønskene om dere kun forstår avansert fagspråk?

Det høres ikke ut som du er ingeniør i noen fag ihvertfall. For det første så vet du ikke selv hva ordet du utbasuner betyr, og for det andre prøver du å latterlig gjøre alle som ikke forstår hva det er i tillegg. Så du gjør akkurat det samme som ordet du utbasuner, slår ihjel sin egen mening da det er to motsetninger som er blandet sammen i et nytt ord! Kunne like godt være Batman og Jokeren, og kalle de begge for mikrodynamikk. Men å komme med noen forklaring på hva det er, det klarer du ihvertfall ikke.
Bare kommer med tullball og slår ihjel din egen troverdighet. Er dette den audiofile teologien?

 

[Valentino]

Audiofil teologi.

Så fikk vi da noe ut av denne tråden.

 

[larsmartin]

Det høres ikke ut som du er ingeniør i noen fag ihvertfall. For det første så vet du ikke selv hva ordet du utbasuner betyr, og for det andre prøver du å latterlig gjøre alle som ikke forstår hva det er i tillegg. Så du gjør akkurat det samme som ordet du utbasuner, slår ihjel sin egen mening da det er to motsetninger som er blandet sammen i et nytt ord! Kunne like godt være Batman og Jokeren, og kalle de begge for mikrodynamikk. Men å komme med noen forklaring på hva det er, det klarer du ihvertfall ikke.
Bare kommer med tullball og slår ihjel din egen troverdighet. Er dette den audiofile teologien?

Har aldri påstått jeg er ingeniør. Jeg skrev mikrodynamikk i et hifi forum og ingen har et miste begrep om hva det er. Du synes det er helt naturlig?

 

[DagT]

Jeg har verken sagt at "det er noe alle vet hva er" eller at det finnes en "omforent" definisjon. Derimot når det blir brukt på nettsider om musikkproduksjon, synes jeg både makro- og mikrodynamikk gir mening. For eksempel slik som her:

Macro and Micro Dynamics ​

If you delve into the literature on audio levels and dynamics, you may come across terminology like macro and micro dynamics. The terms themselves are not all that common, but they do serve to illustrate the different ways dynamics are addressed in recording and mixing. Macro dynamics refers to changes in level over a longer period of time. For example, a rhythm instrument—guitar, keyboard—may play more quietly in the verses of a song, than in the choruses. Micro dynamics might refer to either of two things. It could describe more rapid changes in dynamics, like from note to note in a phrase, where some notes are accented (louder). It could also be used to describe differences in level within a note—for example, a hard-played piano note or drum hit will start off with a louder impact noise—a Transient—and then the rest of the note will be lower in level, gradually (or quickly) decaying to silence. The waveform graph in Fig 3 shows level (vertical) vs. time (horizontal), and you can see the variation in level of a typical percussive note, with its initial Transient, which lasts only milliseconds (thousandths of a second), and the main portion of the note, that either sustains (holds), or decays (falls off in level, as in this example).​

​

(droppet å lime inn figur)​

​

Fig 3 A waveform graph, showing an audio wave with a brief loud transient and the lower level of the body & decay of the note​

​

The Macro-Micro terminology itself is not really important, but understanding those different ways that dynamic levels vary in music is. It’s these dynamic variations that recordists and mixers must know how to control and modify, either for technical purposes, or creative ones. And that’s accomplished with the standard Dynamics tools—the processors, both hardware and software, that we use on a daily basis to affect audio and musical dynamics.​

​

macProVideo.com

If you use a compressor plug-in you're already manipulating the dynamics of a sound or the mix. In this enlightening long-read tutorial, Joe Albano explains exa

www.macprovideo.com

Hvorvidt denne inndelingen i underbegreper til dynamikk er relevant for oss på konsumentsiden, og om uttrykkene bør defineres bedre og klarere, kan man jo alltids diskutere. Men ordene er i bruk.

Hmmmm, ut fra den definisjonen kan man knytte det over til visuelle medier som bildebehandling, der jeg har hørt lignende.
I så fall er makrodynamikken i et bilde knyttet til forskjellen mellom det lyseste og mørkeste området. I dårlig lys kan denne forskjellen bli mindre fordi støyen i de mørkeste partiene ødelegger for detaljene der og setter en grense for hvor stort dynamisk område bildebrikken kan oppfatte. Man kan forsøke å fikse det i etterarbeidet, men det som gikk tapt i opptaket er og blir borte, som når mikrofonen klipper de høyeste lydene.

Mikrodynamikk blir noe annet. I et uskarpt bilde er den lokale forskjellen mellom nabopiksler liten, men diverse algoritmer for oppskarping kan brukes som øker den lokale kontrasten uten å påvirke den globale, og gir et inntrykk av at skarpheten blir større. En ulempe med det er at det kan overdrives slik at bildet kan bli ubehagelig å se på, som å få barnehud til å se ut som en grov sandstrand. Jeg kan forestille meg at lyd som blir utsatt overbehandling der blir heller ikke særlig behagelig.

 

[Snickers-is]

Hvem er egentlig ingeniør innen lyd her? Hvordan kommuniser dere til kunder og oppfyller ønskene om dere kun forstår avansert fagspråk?

Hvis en kunde sier "jeg vil ma noe som er bra på mikrodynamikk" så består jo jobben i å finne ut hva kunden egentlig mener. Det er litt det samme som jeg forsøker her, men selv om begrepet forsvares svært aktivt er det ingen som vil si noe om hva de helt konkret legger i det.

Den definisjonen Asbjørn plukket opp, som går på små nivåforskjeller innenfor korte tidsintervaller, handler om harmonisk forvrengning ved lavt nivå.

Den praksis som ofte benyttes handler om å redusere dynamikkområdet så de mindre detaljene fremstår mer dynamiske, det blir liksom litt feil å kalle det dynamikk men det er uansett et eksempel på begrepsforståelsen.

En ganske aktuell definisjon er rett og slett lavt støygulv.

I høyttalerverdenen kan det handle om kort decay, slik at det dynamiske støygulvet blir lavere.

En annen høyst aktuell parameter her er intermodulasjonsforvrengning.

Disse er i stor grad ikke koblet til hverandre, og noen er rett og slett noe bortimot rake motsetninger. Det jeg gjerne forsøker å gjøre for å finne ut av ting er å lytte på noe sammen med denne personen og be vedkommende beskrive det han/hun hører. Om jeg finner en mulig knagg å henge det på kan jeg da velge et lydspor jeg finner relevant for å forsøksvis få bekreftet at vi snakker om samme ting. Et tredje ledd da kan være å forklare hvilken mekanisme vi er vitne til og finne ytterligere lydspor som fungerer som eksempler på dette, evt justere noe i en DSP som endrer akkurat denne parameteren. Får man da positiv feedback så er man rimelig sikker på at man snakker om det samme.

 

[pedal]

Moderator ved @bambadoo : Dette er en "Tegnestift tråd". En tråd ment for varig verdi, med fokus på objektivitet, målinger og teori.

Siste par dager har det sklidd ut. Side opp og side ned med personangrep og sedvanlig krigføring over barrikadene, over hvem som har forstått hva.

Eneste av varig verdi er denne linken til Hedde:

Lån øre til denne lærerike saken fra Milind N. Kunchur. (23 min)
High End Audio and the Domain of Time - YouTube

Tegnestift-tråder bør modereres strengere enn øvrige tråder. Foreslår derfor at resten av innleggene slettes eller flyttes over i en ny tråd med tittel Mikrodynamikk

 

[Snickers-is]

Jeg har verken sagt at "det er noe alle vet hva er" eller at det finnes en "omforent" definisjon. Derimot når det blir brukt på nettsider om musikkproduksjon, synes jeg både makro- og mikrodynamikk gir mening. For eksempel slik som her:

Macro and Micro Dynamics ​

If you delve into the literature on audio levels and dynamics, you may come across terminology like macro and micro dynamics. The terms themselves are not all that common, but they do serve to illustrate the different ways dynamics are addressed in recording and mixing. Macro dynamics refers to changes in level over a longer period of time. For example, a rhythm instrument—guitar, keyboard—may play more quietly in the verses of a song, than in the choruses. Micro dynamics might refer to either of two things. It could describe more rapid changes in dynamics, like from note to note in a phrase, where some notes are accented (louder). It could also be used to describe differences in level within a note—for example, a hard-played piano note or drum hit will start off with a louder impact noise—a Transient—and then the rest of the note will be lower in level, gradually (or quickly) decaying to silence. The waveform graph in Fig 3 shows level (vertical) vs. time (horizontal), and you can see the variation in level of a typical percussive note, with its initial Transient, which lasts only milliseconds (thousandths of a second), and the main portion of the note, that either sustains (holds), or decays (falls off in level, as in this example).​

​

(droppet å lime inn figur)​

​

Fig 3 A waveform graph, showing an audio wave with a brief loud transient and the lower level of the body & decay of the note​

​

The Macro-Micro terminology itself is not really important, but understanding those different ways that dynamic levels vary in music is. It’s these dynamic variations that recordists and mixers must know how to control and modify, either for technical purposes, or creative ones. And that’s accomplished with the standard Dynamics tools—the processors, both hardware and software, that we use on a daily basis to affect audio and musical dynamics.​

​

macProVideo.com

If you use a compressor plug-in you're already manipulating the dynamics of a sound or the mix. In this enlightening long-read tutorial, Joe Albano explains exa

www.macprovideo.com

Hvorvidt denne inndelingen i underbegreper til dynamikk er relevant for oss på konsumentsiden, og om uttrykkene bør defineres bedre og klarere, kan man jo alltids diskutere. Men ordene er i bruk.

Ulike skribenter på Internet er jo også mennesker med sine oppfatninger om ulike ting. Det er mange som benytter disse uttrykkene. Mangelen på definisjon er allikevel fortsatt en utfordring.

En debatt jeg har vært ganske ivrig i er hvordan vi kan måle intermodulasjonsforvrengning. Dette handler i stor grad om hva som fortsatt er intakt av informasjonen når det skjer veldig mye samtidig i et lydbilde. I prinsippet kan vi si at en innspilling av en avspilling, altså mikrofon i lytterommet, er en måling. Det å utføre denne målingen er høyst trivielt. Det vanskelige er å bestemme hvordan vi skal filtrere dataene til noe som gir mening rent visuelt for videre anlyse.

Det vi leter etter er selvsagt alle endringer i signalet. En endring på 1% av en sterk transient betyr gjerne over 100% av en langt svakere detalj som hender samtidig. Den enkleste metoden vi har er å sende to samtidige toner til utstyret og bestemme oss for hvilken av de to som er sekundær og hvilken vi ønsker å kontrollere. Denne metoden innebærer at vi har valgt to, sammenliknet med musikk, helt tilfeldige toner og nivåer. Selv om det bare er to toner har vi allikevel uendelig mange kombinasjoner av frekvenser og nivåer vi gjerne skulle undersøkt. Det er svært vanskelig å presentere data i noe særlig mer enn 3 dimensjoner.

Vi mangler altså en fremstillingsmodell. Vi har verktøyet til å gjøre dette, men ikke en definert standard å tolke det etter, så med andre ord mangler vi den kanskje viktigste definisjonen vi kunne hatt på mikrodynamikk.

Resultatet av mitt arbeid på området er programmet ELMA som jeg benytter for å analysere høyttalermotorer. Det passer fint å bruke dette som eksempel her siden mikrodynamikk som ide er det man egentlig har fokus på, mens det vi omtaler og har definisjonsgrunnlag for for det meste er intermodulasjonsforvrengning.

Her er altså en analyse hva hva som skjer med driverens kraftfaktor når man eksponerer den for bevegelse og strøm. Eksempelet her er en såkalt Lambda-motor som ble utviklet av et firma som het Lambda Acoustics på 90-tallet:

Det vi kan lese ut av dette er at linjæriteten begynner å rakne fra omkring 4A strøm, og fra omkring 8-10mm slaglengde. Ut fra dette vet vi at når driveren eksponeres for dette vil den begynne å komprimere alt, og nivåreduksjonen for de små detaljene blir da svært stor. En perfekt kurve ville vært en flate, men det er ikke mulig å oppnå i praksis.

Vi kan plukke ut andre størrelser, som for eksempel koblingen mellom spole og stål. Dette er en kurve som for meg er intuitiv, men kanskje ikke for så mange andre. Derfor er planen å legge på et lag med matematikk for å i stedet produsere en kurve som viser hvordan den samlede effekten av induktans, impedans og kraftfaktor påvirker det signalet som kommer ut av driveren.

Kort sagt, det er ikke slik at ingeniører gir blaffen i mikrodynamikk, eller ønsker å gjøre seg vanskelige. Det er bare det at mangelen på definisjon er et svært reelt problem, og vi har egentlig ikke en god løsning på dette problemet. Når jeg sier at det mangler definisjon er det fordi mulighetene for hva man sikter til er svært mange og det noen kaller mikrodynamikk kaller andre for totalt fravær av mikrodynamikk. Vi vet med andre ord hva som skjer med lyden, hvordan det høres ut osv, men vi har bare ikke en felles definisjon på det begrepet. Det at en del studiofolk, kabelpushere og andre som jobber med lyd i en eller annen form også har tatt i bruk begrepet, og har akkurat like stort sprik i sine definisjoner, gjør faktisk bare saken værre, for da har vi plutselig en haug med folk som både er uenige og mener de sitter med definisjonsmakt.

 

[na_X]

Har aldri påstått jeg er ingeniør. Jeg skrev mikrodynamikk i et hifi forum og ingen har et miste begrep om hva det er. Du synes det er helt naturlig?

Det er faktisk ganske naturlig at ingen har fille peiling på hva det betyr, når absolutt ingen kan forklare hva det er heller..
Og forklaringene spriker til to motsetninger. Er det rart at man krangler? Kompresjon og Transienter kan jo lett forklares hva det er og hvordan det fungerer, til og med hive opp regnestykker som du har sett. Hvorfor er det ikke slik med ordet mikrodynamikk, som heller ikke finnes i noen ordbøker.

Aner ikke hvor mange sider dette vissvasset har gått utover på nå, og som vanlig i kabeltråder ender ingen å faktisk vinne eller forstå noe mer. For de som burde fått mer forståelse er gjerne de som nekter å ta til seg ny kunnskap, og foretrekker heller feillære enn fakta.

 

[Snickers-is]

Moderator ved @bambadoo : Dette er en "Tegnestift tråd". En tråd ment for varig verdi, med fokus på objektivitet, målinger og teori.

Siste par dager har det sklidd ut. Side opp og side ned med personangrep og sedvanlig krigføring over barrikadene, over hvem som har forstått hva.

Eneste av varig verdi er denne linken til Hedde:


Tegnestift-tråder bør modereres strengere enn øvrige tråder. Foreslår derfor at resten av innleggene slettes eller flyttes over i en ny tråd med tittel Mikrodynamikk

Der er jeg helt uenig. Diskusjonen rundt mikrodynamikk er vesentlig for denne diskusjonen. Å fjerne det fra denne diskusjonen er å ta et stort skritt bakover.

 

[larsmartin]

Det er faktisk ganske naturlig at ingen har fille peiling på hva det betyr, når absolutt ingen kan forklare hva det er heller..
Og forklaringene spriker til to motsetninger. Er det rart at man krangler? Kompresjon og Transienter kan jo lett forklares hva det er og hvordan det fungerer, til og med hive opp regnestykker som du har sett. Hvorfor er det ikke slik med ordet mikrodynamikk, som heller ikke finnes i noen ordbøker.

Aner ikke hvor mange sider dette vissvasset har gått utover på nå, og som vanlig i kabeltråder ender ingen å faktisk vinne eller forstå noe mer. For de som burde fått mer forståelse er gjerne de som nekter å ta til seg ny kunnskap, og foretrekker heller feillære enn fakta.

Du kan ha kompresjon, men fortsatt spilles det mikrodynamikk. Kompresjon og transient dekker bare delvis kriterier som trengs for å forklare lyden.

 

[Snickers-is]

Du kan ha kompresjon, men fortsatt spilles det mikrodynamikk. Kompresjon og transient dekker bare delvis kriterier som trengs for å forklare lyden.

Så det du sier er at du kan komprimere bare de store transientene, men la alle de små være, så får du mikrodynamikk?

 

[larsmartin]

Mange gamle opptak med lav kompresjon som spiller med masse mikrodynamikk

 

[larsmartin]

Er alle her selverklærte lyd eksperter? Ingen som har utdanning som det hele tiden påståes?

 

[Snickers-is]

Du unngår spørsmålet, igjen, er det det jeg beskriver rett over du sikter til?

 

[SigbergAudio]

Mange gamle opptak med lav kompresjon som spiller med masse mikrodynamikk

Kan du beskrive forskjellen på en plate med masse mikrodynamikk og en med lite mikrodynamikk da? På hvilken måte låter det annerledes?

 

[larsmartin]

Avstand mellom null og maks signal styrke kan være liten, men mange små dynamiske pulser om det var mer forståelig..

 

[pedal]

Der er jeg helt uenig. Diskusjonen rundt mikrodynamikk er vesentlig for denne diskusjonen. Å fjerne det fra denne diskusjonen er å ta et stort skritt bakover.

Du og @larsmartin kan diskutere så mye dere vil, men ta det i en dedikert tråd. Dette semantiske ordkløveriet deres hører ikke hjemme i en Tegnestifttråd.

 

[larsmartin]

Kan du beskrive forskjellen på en plate med masse mikrodynamikk og en med lite mikrodynamikk da? På hvilken måte låter det annerledes?

Synes ikke opptakene er enormt forskjellig, uavhengig av oppgitt dynamikk på skiva. Men veldig stor forskjell på anlegg. Noen klarer ikke å fremføre mikro dynamikk raskt nok og anlegget blir kjedelig..

 

[StefanR]

Er alle her selverklærte lyd eksperter? Ingen som har utdanning som det hele tiden påståes?

Flere i denne tråden og på sentralen har ryggdekning både faglig og produserte forsterkere/høytalere å vise til.
Hva er din faglige bakgrunn LM?

 

[SigbergAudio]

Synes ikke opptakene er enormt forskjelle, uavhengig av oppgitt dynamikk på skiva. Men veldig for forskjell på anlegg. Noen klarer ikke å fremføre mikro dynamikk raskt nok og anlegget blir kjedelig..

Så det du sier her er at mikrodynamikk er en egenskap primært i anlegget, og er tilstede på alle plater? Når du sier kjedelig så tenker jeg at det høres litt ut som om vi snakker om dynamikk generelt, typ mangel på overskudd?

 

[Valentino]

Tegnestifttråd.

Best å løsne. Moderatorene gidder ikke rydde. Forsåvidt greit å ikke bruke energi på kabelhjørnet. Her bor fjaset.

 

[Snickers-is]

Avstand mellom null og maks signal styrke kan være liten, men mange små dynamiske pulser om det var mer forståelig..

Ja, men du skrev dette:

Du kan ha kompresjon, men fortsatt spilles det mikrodynamikk. Kompresjon og transient dekker bare delvis kriterier som trengs for å forklare lyden.

Hvor har du komprimering om ikke de små detaljene er komprimerte?

 

[Snickers-is]

Flere i denne tråden og på sentralen har ryggdekning både faglig og produserte forsterkere/høytalere å vise til.
Hva er din faglige bakgrunn LM?

La oss holde oss til ballen. Vi trenger ikke sammenlikne CV for å avgjøre om det er kartet eller terrenget som er feil.

 

[Asbjørn]

Er alle her selverklærte lyd eksperter? Ingen som har utdanning som det hele tiden påståes?

PhD fra MIT, EECS. Medlem av AES, men har ikke lyd som yrke. Og du?

 

[na_X]

Du kan ha kompresjon, men fortsatt spilles det mikrodynamikk. Kompresjon og transient dekker bare delvis kriterier som trengs for å forklare lyden.

Det er mange andre faktorer som beskriver lyden ja, men akkurat nå er det mikrodynamikk som er "greia".
Kompressorer er det utrolig vanlig å kjøre i studio, både på vokal, instrumenter, trommer etc. Disse kan stilles inn på uttallige måter, den ene måten er minimum (der kompressoren slår inn) også har man maximum (der hvor signalet havner på max). På strengeinstrumenter så er den maximum fin, for da får man en jevn fin tone istedet for at den gradvis dør ut og dette gjør at man får en mye lengre sustain med kraftigere tone hele veien til det stopper, i tillegg til jevn og fin tone som ikke stikker seg ut. Man har også triggere oppadgående og nedadgående på kompressorer. Flere teknikker brukes også her. Man har noe som kalles attack and release.
Som regel brukes det mer kompressorer enn det de fleste aner i studio, dette kan også brukes i etterbehandlingen av lydsporet. Man kan faktisk få økt opplevd dynamikk ved å bruke kompressor også. Alt etter hvordan signalet behandles.

Edit: Man trenger heller ikke å bruke kompressor hele tiden, på alle kanaler. Hver enkelt kanal (instrument) behandles individuelt for å få den rette lyden.

 

[Janpe]

Du og @larsmartin kan diskutere så mye dere vil, men ta det i en dedikert tråd. Dette semantiske ordkløveriet deres hører ikke hjemme i en Tegnestifttråd.

Noen ganger må man lure på om de mest ivrige debattantene (vi vet hvem de er) har noe annet å gjøre enn å diskutere hverandre til døde her på HFS. De er aktive nær sagt 24/7 og 7 dager i uken. For noen er tydeligvis hifi dødsens alvor og viljen til å diskutere/belære/og å ha "rett" nærmest grenseløs.

 

[JENO]

Og det er jeg evig takknemlig for! Takket være disse har jeg lært noe i løpet av mine snart 20 år her inne.

 

[Balle Clorin]

Handler mer om strømforvirring og generell uvitenhet enn faktabaserte innlegg her nå. Har man ikke en måling å slå i bordet med får man pelle seg hjem til tåkeheimen

 

[Ask4me22]

Synes ikke opptakene er enormt forskjellig, uavhengig av oppgitt dynamikk på skiva. Men veldig stor forskjell på anlegg. Noen klarer ikke å fremføre mikro dynamikk raskt nok og anlegget blir kjedelig..

Har du noen eksempler på hvor man kan høre det du mener er mikrodynamikk i den virkelige verden uten å bruke høytalere eller anlegg?

 

[larsmartin]

Alle instrumenter har stort sett mikrodynamikk om det rockes litt med.
Men et vanskelig album som fort låter elendig om ikke alt er på stell må være denne.

 

[erk]

Skjønner vel egentlig ikke hvorfor så mange klager over @larsmartin nå. Jeg har lest maaange artikler som bruker slike begreper som mikro- og makrodynamikk og jeg synes det er rimelig selvforklarende: noen oppsett kan eksplodere på store transienter som trommer for eksempel (ha bra dynamikk), horn har en desidert fordel der mener jeg, uten nødvendigvis å ha bra mikrodynamikk i form av den siste bit oppløsning (som bånddiskanter gjerne har for eksempel)? Som jeg nevnte i en tidligere post så er vel begrepene kontrast og oppløsning fra bildesiden ganske analogt til makro og mikrodynamikk på lydsiden, hvor begge bidrar til "klarhet" ift lyd eller "skarphet" i bilde? I forhold til en subjektiv forståelse av lyd synes jeg begrepene er ganske greie selv de kan være komplekse å avbilde ned til lineære måleparametere som SNR.

 

[parafinoksen]

Kanskje tiden nå er inne for å gå videre til å diskutere PRaT – Pace, Rhythm and Timing?