OT: Jeg håper Mark lyttet til en fjellvant kar (meg -
) og fikk med seg både Wyllerløypa og Rødkleiva på sin lille visitt til Norge. Det skal nok noen skikkelige "bjerge" til for å fa has på den storvokste danske ;D
============
Da har jeg fått mine egne ZenSati #2 rund baut oppsatt i eget anlegg. De er fremdeles ikke skikkelig innkjørte, så jeg vil nøye meg i denne sammenheng med kun en forsiktig omtale:
Krell generelt, og i EVO-klassen spesielt, er temmelig kresne på det øvrige utstyret som knyttes opp mot dets produkter, og da i særdeleshet kabler. Jeg har tidligere holdt Nordost for å være blant det mest egnede produkt til Krell; dette ser jeg da også på en lang rekke stands hvor Krell er eksponert. Da jeg kjøpte en vinylrigg for noen måneder siden foretok jeg en liten runde på nett for å finne gode kabler til utstyret som skulle komme. Jeg ble overtalt å prøve Zensati, et produktnavn jeg aldri hadde vært borte i før; så nytt er merket. Nå skal jeg ikke gå særlig i dybden på akkurat den seansen, det får utstå til jeg lager min egen tråd. Men det som skal fremheves var det ... regimeskifte! ... som kom over mitt anlegg da Mark aller nådigst fikk lov av meg til å introdusere en liten test på CAST-kabler han hadde med seg (jeg hadde gjort det ganske klart ovenfor Frode Olsen i Acoustic Tuning at jeg ikke var interessert i å kjøpe nye CAST- & høyttakerkabler, så why bother med å sette de på?)
Nå sitter jeg, drøye 6 uker senere, med et fullt og komplett sett av Zensati hos meg! Alt fra IC, CAST, høyttalerkabler .. "the works".
Men LYDEN da, JackX! LYDEN :
;D
Jeg
var bortskjemt. Trodde jeg. Men nå vet jeg at jeg
har blitt det!!
Da Mark fikk sette på noen av sine favoritt-LP'er, og satt fjetret tilbake i sweet spot, måtte jeg selv konstatere at det jeg tidligere hadde fått listet ut av anlegget var kun en replica av hva som lå på mediet. Det som først og fremst slo meg var fraværet av litt skinger i toppen, samt vesentlig kjappere, dypere og mer presis bassgang. På alt fra kontrabass og orgel til xylofoner og triangler stod nå musikeren tilbake som en kroppslig entitet, og hvor endog pust og fingres lek over instrumentet var tilstede og avtegnet. Lydomfanget hadde gått over fra å være temmelig stort til nå å gå ut over rommets fysiske rammer; man så for seg en scene som strakte seg rett forut for sine egne føtter og langt, langt bak, samtidig som man fikk sensasjonen av å se for seg musikeren sittende rett til høyre og venstre for seg. Magisk!
Detaljer teller, og man teller detaljene; det er summen av disse som utgør enhetens hele. Mangler detaljer forflates seansen, og man får ikke den sanne intensjon fra komponisten og utøverne. Microdetaljene som disse kablene klarte å bringe frem er nettopp de minste, små "sukkertøyene" man jager etter - og som karakteriserer et anlegg som oppløst.
Det bor enda mer i anlegget mitt enn det jeg trodde, og kablene formår å bringe frem dette. Av den grunn alene kan jeg bare anbefale almuen om å teste dem dersom du har anledning.
Cheers!
JackX