Det siste året har vært preget av mye trøtthet og lite energi for min del. Vår (min sønn, far, tante og jeg) sin spesielle genfeil handler om at insulinreseptor ikke fungerer slik at energien ikke trenger seg inn i cellene (vi har lite eller ikke noe energilager). Ved vanlig arbeidsdag så er jeg utbrent allerede etter to timer (må hjem å sove noen timer) og når jeg har fri så må jeg som regel sove noen timer midt på dagen. Min sønn er tilknyttet Mohn Senter i Bergen (Senter for Diabetes presisjonsmedisin) Han var innlagt der en uke for å teste ut alternative medisiner, og ble satt på Victoza - denne hjelper friske celler med å lagre energi.
Jeg har prøvd å få sykehuset i Stavanger og min fastlege til å høre på Mohn, de påstår jeg har diabetes type 2, uten hell - de nekter å leste hva senteret i Bergen skriver. Mohn Senteret får ikke gjort noe med meg uten henvendelse fra min fastlege - ikke rart en kan rive av seg håret.
Min sønn fikk litt mer av Victoza en hva han trengte så jeg spurte Mohn Senteret om jeg også kunne teste det ut - det syntes de var lurt.
Jeg tok 0.6mg før jeg dro på jobben. Den dagen jobbet jeg syv timer uten å bli sliten, kom hjem og hadde fremdeles ikke noe behov for å hvile meg. Dagen etter droppet jeg medisinen - og jeg måtte legge meg etter to timer på jobb igjen. Slik testet jeg i en uke, med medisin så fungerte jeg som "alle andre" og uten så falt jeg i gammelt mønster.
Jeg fikk et lite skriv fra Mohn som jeg viste til min fastlege - og da forsto hun at hun ikke hadde peiling på hva dette er, så da har hun nå sendt en henvendelse til Mohn, samt gitt meg Victoza på blå resept. Nå har jeg brukt den siden 19. desember og mitt liv har blitt helt forandret. Endelig, nå begynner ting å hjelpe. Min sønn sliter fremdeles - han har nok gått med dette her lenge og er mer skadet en meg, men han har blitt bedre. I morgen skal han øke dosen så det blir spennende.