Mellomste sønn fyller 18 år 6/1, men vi skal feire den i dag. Han har som mange vet genfeil (samme som meg) men har den i langt hardere form, sannsynligvis hadde han ved fødsel alt for lav blodsukker slik at den har gitt han en liten hjerneskade, han ble operert i hjernen for noen år siden, men det ser ut som at mye av problemene må han leve med. Normalt så pleier foreldre å ha første øvelseskjøring med ungene når de er 16 - og de har førerkort når de er 18. Min mellomste sønn, er ikke i stand til noen av delene slik ting er nå - og det spørs om han noen gang blir klart til det. Synes utrolig synd på han til tider. Ikke har han energi til å være sosial med venner osv heller.
Hovedgrunnen til at vi feirer han i dag er fordi i natt drar eldstemannen til Japan igjen. Det har blitt slutt mellom han og kjæresten som bor på Okinawa, og han bor fremdeles hos hennes foreldre, og kommer nok til å gjøre det en god stund til. Når han ankommer Tokyo så venter seks fra hans studeiekollektiv på NTNU. De skal feire nyttår sammen med han - de reiste til Japan i går. Så kommer hans søskenbarn og besøker han i februar. I mellomtiden skal han jobbe så mye han kan på hotellet i Tokyo - 84,- timen høres ikke så fristende ut, men i Japan så går det ganske greit. Så klokken 04 i natt så sier vi farvel til han, han kommer tilbake i begynnelsen av mai. Han har fått en meget interessant informatikk-sommerjobb i Stavanger. Så bærer det til Trondheim og de to siste årene på NTNU etter sommeren.