Dette skrev jag tidl i en annen tråd om PL300 Griffenfeldt. "Lyttet på PL300 idag hos Andre' (Hifihuset) mektigt imponert vad disse HT leverer, og intet ett hint av det som oftes blir dratt frem som ett problem. På kvinnelig rolig modern jazz låt allt behagligt og følelsefullt. På Infected M på høy vol, brutalt pumpande i bassenGriffenfeldt skrev:Spennende å endelig kunne se bilder av denne nye kreasjonen. Nå har vel denne vært pratet om i nærmere ett år.
Platinum serien regner jeg med blir stående urørt. Platinum blir visstnok ikke toppmodellen særlig lenge hvis ryktene stemmer med den nye serien Som skal bli lansert.
Jeg tror jeg muligens har forstått hvordan Gx serien vil låte. M.A har begynt å bevege seg litt i "feil" retning synes jeg. En anelse slanke, noe vanskelige å plassere og voldsomt kresne på signalet inn. De kommer garantert til å imponere og få gode omtaler i de fleste Britiske hi-fi magasiner, men antar de kommer fort på bruktmarkedet. Noe som ser ut til å ha blitt en trend med Rx serien og Platinum serien.
Det var mange som trodde at Silver RX skulle være Gold GS "Killere" -det er hverken Silver RX- eller RS serien, eller har noen gang vært ment å være. Som seg hør og bør: hvis det er GS 10, 20 eller 60 man har hørt og vil ha, så er RX-serien overhode ikke ment å erstatte den.Griffenfeldt skrev:Selvfølgelig omsettes det mye M.A. De har jo endel melk&brød produkter. Det jeg prøvde å si er at M.a ser ut til å gå for den voicingen av høyttalerene som imponerer stort på kort sikt og som er gode på enkelt prestasjoner fremfor en litt jevnere høyttaler som vokser over tid. Gs serien synes jeg var god. Rx'en som jeg hadde en kort periode imponerte med engang, men jeg følte den ikke ville tiltale meg over tid..
Ser ut som bassporten sitter rett over høyttalerterminalen.Griffenfeldt skrev:Jeg må si jeg er spent på å se de nye prisene.
Er det forresten lukket kabinett på disse?
Slanke og kresne på elektronikk har tidligere toppseriemodeller (Studio-serien, god rest its soul) vært også, så det er forsåvidt ikke noe nytt. De var også avhengige av et rom som ikke var "kaldt" i klangen for å fungere på sitt beste, og blomstret skikkelig i godt møblerte rom med vegg-til-vegg tepper, bokhyller, planter etc. De var ikke spesielt egnet til den delen av skandinavisk interiør som er minimalistisk, men hvilke høyttalere er vel egentlig det.Griffenfeldt skrev:... M.A har begynt å bevege seg litt i "feil" retning synes jeg. En anelse slanke, noe vanskelige å plassere og voldsomt kresne på signalet inn...
Ja, det var det første jeg tenkte når jeg så dem. Mine erfaringer med XTZ toveis med bånddiskant er dårlige i så måte. På den andre side så kan det godt hende at MA klarer å få til noe som XTZ ikke klarer. Nå er jo forsåvidt ikke høyttalere med vanlige domediskanter problemfrie i spredningen heller. Den store spredningen rundt 3-8KHz kan være problematisk sett i forhold til spesielt 6.5" dårlige spredning opp mot delefrekvensen.Vidar P skrev:Imidlertid var de lette å plassere, og hadde fornuftig offaxis respons (henger jo gjerne sammen). Noe av ulempene ved bånddiskanter er jo nettopp denne snåle offaxis-responsen med god lateral men svak vertikal spredning, som gjør høyttalerne mer merkelige og uforutsigbare i forskjellige rom. Rommet vil bidra annerledes til mellomtonen enn det vil til diskanten, og det kan skape hodebry ved plassering.Griffenfeldt skrev:... M.A har begynt å bevege seg litt i "feil" retning synes jeg. En anelse slanke, noe vanskelige å plassere og voldsomt kresne på signalet inn...
Ser at de oppgir 6dB på enkelte modeller. På mine egne GS10 oppgis det ikke filtertype, men Stereophiles målinger går i retning av 18dB akustisk. Mulig det er 6dB samt sugekrets rent elektrisk på bass/mellomtonen.Vidar P skrev:Problemet med bånddiskanter er jo størst ved bratte lowpassfiltre til mellomtonen selvsagt, da vertikal spredning bråstanser i bandpassområdet; men jeg tror MA bruker førsteordens lowpass på mellomtonen, og heller en sugekrets på første oppbrytning i PL-serien, gjør de ikke?