Mozart - novise søker mentor(er)

[Parelius]

Kierkegaard hyller Mozart og hans Don Juan. Andre del av Enten – Eller kretser om denne. Tysk tekst finner dere her:

Smakebit på hyllesten: http://www.textlog.de/kierkegaard-don-juan-mozart.html

"Bei Mozart trifft es nun ebenso zu, dass nur ein Werk desselben existiert, das ihn zu einem klassischen Komponisten und im vollen Sinne des Wortes unsterblich macht. Dieses Werk ist der Don Juan. Was er sonst hervorgebracht hat, kann erfreuen, unsre Bewunderung erregen, die Seele bereichern, das Ohr sättigen, dem Herzen wohltun; aber ihm und seiner Unsterblichkeit erweist man keinen Dienst, wenn man alles durcheinander wirft und das alles für gleich groß erklärt. Don Juan ist sein Rezeptionsstück, das, woraufhin er in den höchsten Orden aufgenommen ist. Mit Don Juan tritt er in jene Ewigkeit ein, welche nicht außerhalb der Zeit liegt, sondern mitten in ihr, welche auch nicht durch irgend einen Vorhang den Augen der Menschen verhüllt wird, in welche die Unsterblichen nicht sowohl ein für allemal aufgenommen sind, als vielmehr beständig aufgenommen werden, während das lebende Geschlecht vor ihnen vorüber wandelt und die Augen zu ihnen erhebt, in ihrem Anblicke sich glücklich fühlt, und so zu Grabe geht, worauf das folgende Geschlecht wiederum durch ihr Anschauen gehoben und verklärt wird. Mit seinem Don Juan tritt er in die Kreise jener Unsterblichen, jener sichtbar Verklärten ein, welche keine Wolke den Augen der Menschen entzieht; durch Don Juan steht er in der vordersten Reihe. Dieses letzte ist das, was ich, wie gesagt, zu beweisen versuchen möchte."

 

[kbwh]

Det kan man ikke si seg uenig i.

Forøvrig er jeg imponert over med selv. 12 år etter at jeg skilte lag med min daværende samboer, som var tysk, klarer jeg å lese dette. Itte ille, som de sier her jeg bor.

1003, og det bare i Spania.

 

[berxter]

ma in Ispagna son gia' mille tre... og så slutter hele greia med en "moralpreken".. Kanskje Wolfgang måtte ha det med for å passere sensuren, men den virker litt malplasert, synes nu jeg.

Bernt K

 

[kbwh]

Han prøvde jo med teppefall etter den slemme Dons nedfart i Wien, men det ville ikke publikum ha.

Jeg hørte akkurat om igjen Emil og Elena Gilels innspilling av konseren for to pianoer, KV365. Dette er en plate man bør unne seg, man får Emil i en eminent #27 og Schuberts f-moll fantasi med. DG.

 

[Parelius]

Kom over denne "utlegningen" vedr. Kierkegaard og Don og Faust og Den vandrende jøde. Den er på norsk og ganske kort. Det estetiske stadium er meget interessant. Andre bruker uttrykket "den romantiske subjektivitet".

(Håper dette ikke blir for OT.)

 

[kbwh]

Det går bra dersom du lar VPIen spille litt Mozart som botsøvelse.

 

[Parelius]

Det går bra dersom du lar VPIen spille litt Mozart som botsøvelse.

Har vært inne på tanken selv. Frem til nå har jeg jo tilhørt Flagellantene ...
Dessforuten så skal jeg piske meg selv til opera på Underwater i kveld, og sublimere litt på sangerinnene. Gir meg ikke før de hvisker "Parelius" i den høye E.

Tillegg: Ved nærmere ettertanke, så tror jeg det siste vil fremstå som min "ufullendte".

 

[kjoenik]

Jeg kjenner ikke Orpheus versjon. Min nyeste favoritt er Hagenkvartetten med Posch (?) på bass. Jeg like intimiteten og friskheten som ett instrument per stemme gir. Den boksen (nevnt lenger opp) er virkelig en god Mozart-investering.

Nå er boksen med Hagenkvartetten på vei. Gleder meg!
Ellers satser jeg på samleboksen med Uchida, 8cd'er, samtlige pianokonserter. Koster bare litt over det dobbelte sammenlignet med 2cd-boksene, Vol1,2,3 osv. Dette har jo blitt en bra tråd, som jeg kan gå tilbake til hver gang jeg skal handle Mozart
Og diskusjonene som har begynt å komme inn i mellom cd-anbefalingene er jo god underholdning!

 

[KH]

Ja, det er en del å ta av i denne tråden. Hvis man avventer kjøp av Don Giovanni fortsatt (dvs. ennå ikke har kjøpt Östmans innspilling, evt. hele boksen som er vist ovenfor !) så kan man kanskje vente til i høst.

Da slippes nemlig Rene Jacobs' versjon på Harmonia Mundi, med det norske kjempetalentet Johannes Weisser (f. 1980) i tittelrollen !

-Har opplevd ham i rollen på DNO, og det er nok ikke så ofte vi får se ham her hjemme i fremtiden. (Jeg nevnte denne i et innlegg som forsvant når HFS kollapset for en del uker siden).

For øvrig skal samme team spille inn Telemanns Brockes-pasjon (mars 08) og Haydns Skapelsen (januar 09).

Mvh
Knut

 

[awe]

Hei kjoenik, og hjertelig til lykke med Mozart-interessen. Det finnes mange veier å slå inn på her i verden. Noen av dem må med nødvendighet være blindveier, de fleste bringer både gleder og sorger, men Mozart er - i alle fall for meg - en konstant og dyp kilde til meningsfylte musikkopplevelser. Musikk-narkomanien min gjør at det hver dag, på jobb eller i andre gjøremål, melder seg en klang, et tema osv. som må forfølges. Poenget er nå at Mozart inngår i alle slike spilleplaner i større eller mindre grad. Det har noe med balanse, orientering og mangfoldighet å gjøre. En slags lyssetting eller klangbunn, kanskje. Ingen dager er like, men så vid, pregnant og stimulerende er Mozarts verden at det går nesten umerkelig lett å finne noe som passer. Likevel er han umiskjennelig: Altså både kontinuitet og endeløs variasjon.

Men hvilken Mozart? Hvilke KV og innspillinger? Det er fristende å si mest mulig og med flest mulig. Det meste er bra og det skal mye til å ødelegge det. Det som er magisk for noen, trenger ikke å være det for andre. Og du har jo fått mange gode tips allerede, f. eks. fra Valentino (den skurken: Han fremstiller seg selv som den unge Arturo Benedetti Michelangeli!). Hvordan likte du Uchida, forresten?

Blant mange, mange innspillinger jeg har lyttet til det siste året eller så, velger jeg ut et par.

1) Pletnev og Deutsche Kammerphilharmonie: Klaverkonserter nr. 9, 20, 23 og 24. Personlige tolkninger, med fantastisk pianistisk touch, som ikke ødelegger for flyten og helheten. Slanke strykere, glimrende treblåsere, fanger opp karakteren i disse vidt forskjellige verkene: Virgin varter opp med et innbydende, luftig lydbilde. Rimelig dobbelt-cd.

2) Pletnev: Sonater, KV 330, 331, 332 og ikke minst 457. Provoserende fri i forhold til notebildet til å begynne med, men vinner seg kolossalt over tid. Underspiller de sorte elementene i c-moll sonaten med den effekten at de blir tydeligere. Avslutningsakkorden er en riktig rysare. Anvender et Blüthner-flygel med klart mindre briljans enn et tilsvarende Steinway: Sonor, tett klang. Ekstrem artikulasjonsevne og nyanserikdom forhindrer tungt, massivt preg, men åpner glimtvis for en dystrere palett. På DG til full pris.

Ha en lang og rik reise.

 

[kjoenik]

Hei Awe,

Takk for tipsene!
Venter på Uchida-boksen. Det går litt langsomt på mdt for tiden, og tollerne bruker vel noen dager de også.
Men jeg fikk Hagen-kvartetten i posten i går, og foreløpig har jeg lyttet meg gjennom K.80, K.136-38, og K.155-60, samt Eine kleine nachtmusik.
Aldeles nydelig!
Har ikke det største sammenlikningsgrunnlaget, men Eine kleine nachmusik har jeg hørt flere tolkninger av. Synes Hagen-kvartetten spiller lett og lekent, sprudlende uten å boble over, og uten å "force" musikken, men heller la musikken tale for seg.
Lyden på utgivelsen er upåklagelig.
Takker for tipset Valentino

Hehe, tenker dere "gamlekara" (i Mozart-sammenheng altså ) er litt misunnelig...Her står jeg som Mozart-jomfru, på trappen til hans univers, klar til å oppdage alle hans vidunderlige klanger og melodier for første gang. O salige tider ;D

 

[kbwh]

Gå til kjernen, kjoenik. KV421. No mercy.

(Det var awe som åpnet ørene mine for Hagens i KV421, og det er ikke så lenge siden egentlig.)

 

[kjoenik]

Skal sette den på øyeblikkelig!

I mellomtiden kan du kanskje fortelle meg hva KV står for. Det er vel ikke tilfeldigvis..."kvartett"..?

 

[kbwh]

Köchel-verzeichnis.

Vi Mozartfantaster pleier å droppe Köchelnummer i samtale:
"- KV595!"
"- Mmmm, Kom mai du skjønne milde i finalen."
"- Gilels er praktfull i den."

Etc. Nerd on.

(For ordens skyld. K. 421 og KV421 er det samme i hhv. engelsk og tysk/norsk forkortelse av Köchel-verzeichnis.)

 

[kjoenik]

Köchel-Verzeichnis...ok, da får jeg se om jeg kan finne en ordbok...

Har hørt K.421 et par ganger nå. Nytelse fra ende til annen. Hvis jeg skulle velge en favorittsats, må det bli den 4.

Dette er jo en Mozart tråd, men jeg vil gjerne anbefale en annen cd som har blitt spilt i kveld.
Vivaldi - De fire årstidene, med Drottningholm Baroque Ensemble, utgitt på BIS. Fantastisk spilt, på originalinstrumenter, og lydkvaliteten er spektakulær. Har fra tidligere utgivelsen fra DG med Anne-Sophie Mutter som fikk svært gode omtaler. Men BIS-utgivelsen er IMO langt bedre.

 

[kbwh]

Klikket du ikke på linken, kjoenik? Klikk eventuelt her.

Fjerdesatsen, huh? Jeg har totaldilla påmenuetten, men det er meg da.
Ok, da kan du prøve Dissonanskvartetten. Fine klanger i åpningen der...

 

[kjoenik]

Holder menuetten som en god nummer to

Köchelverzeichnis, vel...klikket på begge linkene dine, men tyskkunnskapene mine stammer fra Derrick.
Aner alikevel konturene av en mulig forklaring, som involverer en viss Ludwig Von Köchel...;D

Dissonanskvartetten skal bli

 

[kbwh]

Jeg har fire år fra ungdomsskole og gymnas, understøttet av Derrick og Auto, motor und sport, og langt senere et havarert samboerskap med en tysk kvinne. Ikke stort med enn deg, altså!

Köchel laget rett og slett en kronologisk liste (en vanvittig jobb) over alle Mozarts verk. Skjebnen ville at det siste, KV626, er hans ufullendte Requiem. KV271 er pianokonsert nr. 9, et tidlig mesterverk, som du vet.

Wikipedia om Köchel-verzeichnis. Kjekt med Wikipedia.

 

[awe]

Sannelig er du tapper, kjoenik! Her åpner du litt på døren for Mozart, og får et trailerlass i fanget. Alt i den beste vilje, selvsagt. Meg inkludert. Det er så fort gjort.

Jeg skulle akkurat til å sende en ny liste av "nødvendigheter", da jeg plutselig kom til å tenke på hvor lang tid jeg selv brukte på å bli kjent med Mozarts verker. Klaverkonsertene hørte jeg på daglig i to år, strykekvartettene et drøyt halvår osv. før jeg kjente at de innledende førdøyelsesprosessene var vel overstått. Etterpå har vi blitt nærere "venner" ustanselig.

Mitt råd er derfor at du spiller igjennom noen få utvalgte verker innimellom annen musikk over en periode. Når de begynner å sitte, kan du se deg om etter ny sjeleføde. For all del: Dette er høyst individuelle erfaringer som kanskje ikke passer deg i det hele tatt.

Akkurat nå spiller Hagens KV 590 i naborommet. Følgelig er brorparten av åndskraften der. Første sats, mot slutten: Dialog mellom fiolin og cello, spørsmål og svar.
Fiolinen, den uskyldsrene, men søkende yngling (med stigende frase): "Må det være slik?"
Cello, den vitende, erfarne og innsiktsfulle, med like deler sorg, mildhet, resignasjon og kjærlighet i blikket (fallende frase): "Jo, slik må det nok være!"
Scenen har en høytidelig og humanistisk atmosfære: Sår, men ikke desperat som andresatsen i KV 421. Kanskje to sider ved Mozarts natur, kanskje ulike stadier i livet, kanskje noe helt annet. Men vakkert! Det har du mitt ord på.

Mvh

 

[kjoenik]

Bra at det er folk som liker å lage lister. Når en komponist lager flere hundre verker, kan det lett gå i ball.
Da har jeg hørt Dissonanskvartetten, og kan skrive under på at det er en hel del dissonans i innledningen ja. 2. satsen fikk jeg ikke helt med meg (spiste knekkebrød). Men 3.satsen, menuetten, er en absolutt højdare, utrolig vakkert!
Avsluttet kvelden med Eine kleine, for tredje gang i dag

Starter i morgen tidlig med Hoffmeister

Dette har vært en fin dag!

 

[kbwh]

Her åpner du litt på døren for Mozart, og får et trailerlass i fanget. Alt i den beste vilje, selvsagt.

Så sant som det er sagt. En gang for snart 20 år siden hadde jeg min første Mozartforelskelse. Det var KV466, Guldas innspilling med Böhm for DG. Regaen gikk og gikk og gikk på studenthybelen. Side to var KV467. Den ble langt mindre spilt (jeg har nok svært stor sans for Mozart i moll).

Problemet/godet i dag er: Klassisk musikk har aldri vært billigere, så vi handler til den store gullmedaljen, men vi bruker ofte litt liten tid på hvert enkelt verk. Hvor mange ganger jeg har hørt KV421 det siste året har jeg ikke tall på, men det har blitt mange etter at Veronika og gutta begynte å spille den for meg (jeg har faktisk to tagninger, originalutgivelsen og den i boksen er ikke helt like). Jeg fikk aldri det kicket fra Quatour Mosaïques' innspilling som Hagens gir.

 

[kjoenik]

Sannelig er du tapper, kjoenik! Her åpner du litt på døren for Mozart, og får et trailerlass i fanget. Alt i den beste vilje, selvsagt. Meg inkludert. Det er så fort gjort.

Jeg skulle akkurat til å sende en ny liste av "nødvendigheter", da jeg plutselig kom til å tenke på hvor lang tid jeg selv brukte på å bli kjent med Mozarts verker. Klaverkonsertene hørte jeg på daglig i to år, strykekvartettene et drøyt halvår osv. før jeg kjente at de innledende førdøyelsesprosessene var vel overstått. Etterpå har vi blitt nærere "venner" ustanselig.

Mitt råd er derfor at du spiller igjennom noen få utvalgte verker innimellom annen musikk over en periode. Når de begynner å sitte, kan du se deg om etter ny sjeleføde. For all del: Dette er høyst individuelle erfaringer som kanskje ikke passer deg i det hele tatt.

Akkurat nå spiller Hagens KV 590 i naborommet. Følgelig er brorparten av åndskraften der. Første sats, mot slutten: Dialog mellom fiolin og cello, spørsmål og svar.
Fiolinen, den uskyldsrene, men søkende yngling (med stigende frase): "Må det være slik?"
Cello, den vitende, erfarne og innsiktsfulle, med like deler sorg, mildhet, resignasjon og kjærlighet i blikket (fallende frase): "Jo, slik må det nok være!"
Scenen har en høytidelig og humanistisk atmosfære: Sår, men ikke desperat som andresatsen i KV 421. Kanskje to sider ved Mozarts natur, kanskje ulike stadier i livet, kanskje noe helt annet. Men vakkert! Det har du mitt ord på!
Mvh

Skal lytte til KV 590 med dette i tankene!

Er enig med deg awe, at det er lurt å gjøre seg ordentlig kjent med verkene, og ikke prøve å fordøye Mozart's samlede verker i et kjempeslag. Da er man nok dømt til å tape.
Men jeg liker å lytte til musikken en periode, for deretter å legge den vekk en stund, til modning. Når man så tar den frem igjen, får man med seg nye aspekter.

Nå er det slett ikke bare Mozart det går i for tiden, men også Vivaldi, Gabrieli, Mahler, Liszt osv. Har en voldsom apetitt for klassisk musikk for tiden

 

[awe]

Hvilken god rapport, kjoenik. Nå kan du i tillegg til det rent musikalske grassere i alle de komplekse klangfarvene lydutstyret ditt kan trylle frem. Det kan en vel i rund sum kalle livskvalitet! De andre komponistene du nevner, setter dessuten Mozart i meget vidt perspektiv. Forøvrig er kanskje Haydn og Tsjaikovskij de to komponistene som i klareste ordlag uttrykte sin beundring for ham. Min erfaring er at Mozart og Tsjaikovskij danner fin synergieffekt en og samme kveld.

KV 421, Hagen og ulike tapninger, Valentino. Lyden og miksen varierer, men mesteparten av selve opptaket er det samme, trodde jeg, uten å ha sjekket dette nøyere. Uansett er dette noe av det aller ypperste som er å få tak i.

Ellers snurrer blåsekonsertene og serenader med Bøhm/BPO/VPO (DG, "collectors edition" - samme som Hagen i strykekvartettene) og klaversonatene med Pires (også "collectors edition") jevnt og trutt her til hus. Gjenutgivelser alt sammen, selvfølgelig, men de tåler tidens tann uanstrengt. Lyden er finfin, selv om vinylutgavene ofte gir enda mer.

 

[kbwh]

Jeg hørte noen lydprøver fra Universitetsbiblioteket i Oslo her om dagen. Til jul kommer KV466 på plate med denne gjengen, og jeg gleder meg:

Moro med Mozart-matiné

 

[kjoenik]

Heldige Oslostudenter!
Jeg har fått boksen med Uchida nå.
Sammenliknet tolkningen til Andsnes og Uchida på pianokonsert nr 9.
Ingen tvil om at begge kan spille piano. Andsnes har et tyngre og kraftigere anslag på tangene, og fremførelsen er frisk og energisk. Lyden på denne skiva fra EMI er utmerket.
Det første jeg la merke til på utgivelsen til Uchida var at lyden fra pianoet var pakket inn i bomull, mens lyden fra orkesteret var klar og fin. Klangen (og romklangen) fra pianoet var dog utmerket.
Etter 30 sekunder var lyden uvesentlig. Uchida spiller med et lettere anslag enn Andsnes, men hennes fremførelse er også frisk og kraftfull. I de raske partiene synes jeg Uchida er i en egen divisjon. Musikken flyter i disse partiene så veldig lett og lekent avgårde, og det er virkelig en nytelse å høre på.
Har hørt på K466 også. Liker det svært godt, men jeg må innrømme at umiddelbart foretrekker jeg k467. Men dette er etter første gangs gjennomlytting, så mye kan skje.
Har også fått med meg første akt av Drømmefløyten, Bøhm,DG. Min første operaopplevelse, og svært spennende!

 

[Bach_Man]

Det finnes vel nesten ikke to Mozart-konserter som er mer forskjellige av karakter enn K466 og K467. Den ene er dyster, til tider avgrunnsdyp og til tider nesten minimalistisk i virkemidlene, den andre er et sprudlende overflødighetshorn. K466 peker frem mot Beethovens verden mens K467 er erke-Mozart. Selv synes jeg Mozart virkelig har noe på gang de få gangene han komponerer i moll, tenk pianokonsertene nr 20 og 24, symfoni nr. 40 og Requiem.

 

[kbwh]

Mozart i moll er noe helt spesielt synes jeg. Strykekvartett KV421 popper stadig opp, men også strykekvintett KV406, samt blåseserenaden han transkriberte den fra, KV388, er gode eksempler. C-moll messen og Requiem også.

Mozart har komponert såpass mye at forskning på hans mollverker kan ta godt med tid det også.  

 

[Bach_Man]

Og så dukker det jo gjerne opp enkeltsatser i moll i de dur-verkene hans også, som noen av de langsomme satsene fra konsertene, her er den recitativ-aktige andantinoen fra K271 en favoritt.

 

[kjoenik]

Har nå hørt i gjennom første satsen på k466-67, og det er jo ingen tvil om at det er forskjeller i stemningen i disse to verkene.
Det er vel ofte slik at den musikken som det tar litt lenger tid å fordøye, er den man setter mest pris på i det lange løp.
Bevares, 466 er jo vannvittig flott, i all sin moll, også ved første gjennomlytting.
2. satsen i K467 er blodtrykkssenkende, det er det ingen tvil om!

 

[Bach_Man]

Mozart var lenge en neglisjert komponist, mest kjent for operaene og de siste symfoniene, og når han ble ble spilt var det i den store romantiske tradisjonen. Men 2. satsen i K467 var faktisk med på å starte prosessen som førte frem til gjenoppdagelsen av Mozart. Denne satsen ble nemlig brukt som lydspor i Bo Widerbergs film Elvira Madigan (konserten er da ofte omtalt under dette navnet.) og innspillingen var den klassiske med Geza Anda.

 

[Bach_Man]

En sentral ting du bør legge merke til i K466 er hvordan tredjesatsen utvikler seg fra moll til dur. Den starter med brytninger og drama, men så sniker Mozart musikken over i dur som varer ved helt til slutten, for en lys optimistisk avslutning. Effekten er, for å bruke en klisje, omtrent som når solen plutselig titter frem på en regnværsdag. Det er slikt som gjør klassisk verd å lytte til.

 

[kbwh]

All denne omtalen av nr. 20 og 21 har ført til at Bilson og Gardiner har fått snurre i dag. Godt gjenhør, man tåler et fortepiano en gang i blant.

 

[kjoenik]

En sentral ting du bør legge merke til i K466 er hvordan tredjesatsen utvikler seg fra moll til dur. Den starter med brytninger og drama, men så sniker Mozart musikken over i dur som varer ved helt til slutten, for en lys optimistisk avslutning. Effekten er, for å bruke en klisje, omtrent som når solen plutselig titter frem på en regnværsdag. Det er slikt som gjør klassisk verd å lytte til.

Interessante opplysninger du kommer med Bach_Man.
Skal legge merke til overgangen fra moll til dur. Det har jo vært litt dur her i Bergen i dag (solen tittet frem...)

Valentino, jeg har flippet helt på K421. Har hørt den 3 ganger på rad nå. Hørte jo på den for et par dager siden og likte den veldig godt. Men i dag ble jeg bare blåst overende. Snakker om bråmodning ;D

 

[kbwh]

Så kjekt! KV466 er jo i samme leia, så du er tydelig i flytsonen nå.

 

[awe]

Dur og moll hos Mozart er et mangfoldig tema. Alle de betydelige verkene hans er svært sammensatte, der veksling mellom dur og moll - både i samme tonehøyde (c-dur/c-moll) og i paralelltonearten (c-dur/a-moll) - er ett blant flere virkemidler (f. eks. tempo, dynamikk, toneleie osv.). Med betydelige verker mener jeg eksempelvis alle klaverkonsertene fra og med nr. 6 og utover.

Selv et tilsynelatende lyst og hyggelig parti inneholder ofte brytninger og kontrasterende elementer. Enten der og da eller i form av et signal om at noe er under oppseiling. I det hele tatt er kontrast et nøkkelbegrep hos Mozart. Ikke i betydningen glad eller trist osv., men mer glad og trist osv. Jeg sier osv. fordi stemningsregisteret er kolossalt. Sjelden veldig bastant eller dramatisk, som hos romantikerne, men nesten alltid skiftende, nyansert og variert. Derfor blir en heller aldri lei av å høre på ham, eller å oppdage hvor forskjellig han fremføres.

Det er også derfor han er så krevende for utøverne. Et tips til koenig og alle Uchida-fans: Sjekk hjemmesiden til NYPO denne måneden. Der ligger det et par interessante intervjuer med henne om hvor vanskelig og samtidig fascinerende det er å spille hans musikk.

 

[Lexluthor]

Dette er vel kanskje den som flest regner som referansen for Mozart's fiolinkonserter. En av tidenes beste fiolinister, Arthur Grumiaux, med LSO dirigert av Colin Davis:

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4383232.htm

Er selv fan av Grumiaux og nå får du CD'en i remastered utgave

Er det forresten noen som har sammenlignet denne innspillingen med Marianne Thorsen og Trondheimsolistene?

 

[awe]

Huff, forrige innlegg fikk visst en noe professoral tone. Det hjelper vel lite å si at det ikke var hensikten. Hør heller Pletnev i klaverkonsert nr. 23 (Se anbefaling tidligere i denne tråden.). Han forklarer dette mye bedre enn allverdens ordgyteri.

Mvh

 

[kjoenik]

Huff, forrige innlegg fikk visst en noe professoral tone. Det hjelper vel lite å si at det ikke var hensikten. Hør heller Pletnev i klaverkonsert nr. 23 (Se anbefaling tidligere i denne tråden.). Han forklarer dette mye bedre enn allverdens ordgyteri.

Mvh

Slett ikke Awe! Jeg har bedt om mentorer, og det har jeg da sannelig fått også
Skal lese det intervjuet.
Har lånt en bok om Mozart på bilioteket, "Mozart, Genialitet og samfunn", skrevet av Norbert Elias.
Det står på baksiden at den er spesielt aktuell i forbindelse med 200-årsjubileet for komponistens død...

 

[Bach_Man]

Selv et tilsynelatende lyst og hyggelig parti inneholder ofte brytninger og kontrasterende elementer. Enten der og da eller i form av et signal om at noe er under oppseiling. I det hele tatt er kontrast et nøkkelbegrep hos Mozart.

Akkurat ja! Det er dette jeg liker så godt med Mozart, han er den reneste tryllekunstner på manipulering med tonaliteten. Måten man aner at en mørk stemning er på vei (et fast innslag i pianokonsertene), og hvordan han ofte kan bringe musikken tilbake på sporet i løpet av et par takter etter slike utflukter. Det er så mesterlig og så subtilt.

 

[awe]

Anbefaling: Klaverkonserter nr. 17 og 21, med Pollini/VPO (DG). Krever mye av lytteren, gir enda mer tilbake for den standhaftige.