Del 2 av løsrevne betraktninger rundt MQA.
Det er en god del negativitet rundt MQA, og det er mitt inntrykk av at mye av det stort sett linker til sakene fra samme anonyme internettbruker, og ellers fokuserer på aspektene med lisenser og hemmelige tekniske løsninger. Men hva med selve lyden? Er det noen som har noen velfunderte meninger om den nå som det har vært tid til å fordøye inntrykkene i noen måneder.
Selv klarer jeg ikke å bestemme meg helt for hva jeg synes. Det jeg imidlertid synes er interessant er at MQA låter så forskjellig fra vanlig 16/44 på Tidal. Der jeg ofte sliter med å høre noen som helst forskjell mellom 16/44 og 24/88 (eller 24/96), så er jo forskjellen på vanlig FLAC og MQA tydelig, og ofte meget tydelig.
Ofte tenker jeg at lyden fra MQA er tettere på og klarere, men samtidig synes jeg ofte at vanlig FLAC kanskje er litt mer behagelig å høre på.Så jeg tenker iallefall at MQA er noe langt mer enn bare et "lossy" format. Det er åpenbart noe litt annet.
Hva er meningene om selve lyden av MQA?
Ikke bli forvirret her da Sst. (I beste mening). Det finnes i dag 100% lossless formater som lar seg avspille på nesten alle DACer på markedet. Det betyr at det i utgangspunktet ikke er behov for noe nytt format som endrer på innholdet i originalfilene. Et klassisk markedsføringstriks er å vise kjøperne et dårlig eller kvalitetsmessig redusert produkt, og deretter viser fram et bedre produkt. For Tidal (eller hvem som helst) har de full kontroll over hvilke filer de gjør tilgjengelig, så det å få en fil til å låte dårligere enn en annen er ikke noen heksekunst. Manipulasjon av filer som i utgangspunktet er 100% lossless for å få kommersiell vinning og markedskontroll er ikke noe jeg støtter. Stay away er min anbefaling.
Hei Kalle Klovn
Jeg er absolutt ikke så veldig forvirret. Jeg har jobbet et par tiår i musikk- og filmbransjen og sett nok av formater komme og gå. Det har stort sett vært ganske forutsigbart og helt udramatisk for oss forbrukere. Jeg mener selv at jeg har en relativt grei bullshit-detektor rundt dette.
Jeg er også fullstendig klar over at vi ikke trenger MQA pga båndbredde, og at det finnes utmerkede lossless alternativer. Jeg bruker dem selv. Hvis MQA skal ha noe for seg, så må det isåfall ligge i teknologiene der de snakker om "deblurring" og korreksjoner i "time domain". Det som er helt utvilsomt når man hører på MQA, er at det er klare forskjeller i lyden på MQA og en vanlig 16/44 FLAC-fil som ikke bare kan forklares av at en fil er lossless og at den andre er "lossy".
På mange plater hører man tydelige forskjeller som er mye større enn mellom to ulike oppløsninger FLAC eller mellom Tidal Hifi og Spotify. MQA låter ofte ganske distinkt. Sjekk f.eks. Neil Youngs Hitchhiker for et meget godt eksempel på dette. Dette er ny utgivelse der man må anta at man har samme kildemateriale som utgangspunkt.
Jeg heller selv etterhvert mot at jeg foretrekker vanlige formater ved lyttetester, så ikke tro at jeg forsøker å forsvare MQA med stor kraft her. Det er ikke poenget.
Det er, som du sier, lett å manipulere tester ved å jukse med filer, eller rett og slett bare ved å prate så mye positivt at det er vanskelig for tilhørerne der og da å ta objektiv stilling til det de faktisk hører. Men de fleste av oss hører jo på musikken alene hjemme. Det er ingen som jukser med filer eller står foran oss med masse flott markedsføringsprat.
Det jeg vil få frem er at det er akkurat like lett å sitte bak tastaturet sitt å google seg frem til noen negative meninger som bekrefter egne fordommer om feltet, og så linke til dette som om det er bevis på at man har rett. Slik kan man bevise at jorda er flat, klimaendringer ikke finnes og at det meste er et eneste stort komplott for å lure oss stakkarer. Denne typen konspirasjonsteorier er naturligvis rent vrøvl, og det er tendenser til det samme rundt MQA. Her har man et firma som har laget et produkt som de etter beste evne forsøker å selge. Det ser ut til at de kommer til å mislykkes, fordi markedet ikke er interessert og kanskje fordi produktet rett og slett ikke holder mål. Dette er da totalt udramatisk!
Det jeg ønsker er at gjengangerne i disse MQA-trådene snart kan si noe om egne lytteinntrykk. Kan de ikke underbygge det denne Archimago skriver, istedenfor å bare skyve ham fremfor seg med en ny link til et blogginnlegg fra denne anonyme bloggeren? Internettet er fullt av folk som linker til ulike, anonyme autoriteter som beviser både det ene og det andre. Det er av høyst begrenset verdi.
Her sitter det masse oppegående norske audiofile som har tilgang til MQA hjemme i sin egen sture. Det må da ha et eller annet de kan si om lyden? Lgrons58 hadde en del interessante betraktninger han delte like etter lanseringen. En vanlig kunnskapsrik bruker uten noen særskilt egeninteresse i saken.
Slikt er mye mer interessant å lese enn masse blogginnlegg med anonym opphavsmann og uklar agenda. I slike innlegg er det stort sett ganske enkelt å bevise akkurat det de ønsker å bevise.
Inntil noen av disse gjengangerne her inne skriver noe om egne lytteinntrykk, så kommer jeg til å anta at de hører på musikken sin på en liten Bluetooth-høyttaler og derfor ikke selv har hatt mulighet til teste MQA.
