Med all respekt (jeg tar sikkert som vanlig feil
men her forstår jeg ikke helt resonnementet. De største spenningssvingene er i bassen og hvis det filtreres så spiller forsterkeren plutselig på halv guffe (litt unøyaktig sagt) ved samme pådrag fra preampen, dvs den har mer headroom tilgjengelig. Men jeg lurer på om du ignorerer at med de fleste aktive høyttalere har man gainkontroll lett tilgjengelig på plateampen eller man må inn i selve DSPn via USB. I begge tilfeller kan man med aktiv deling mot en sub øke gain ganske kraftig i plateampen for å oppnå samme spenningsving som tidligere (evt. øke output inn til høyttaleren, innenfor visse grenser analogt, men digitalt i hvert fall opp mot 0dBFS) og derfor sørge for at forsterkeren leverer like mye spenningssving/effekt som tidligere men nå innenfor et mer begrenset frekvensområde. Altså får du full effekt (kapasitetsøkning) av subber som ellers matcher høyttalerne i kapasitet. Men 2x18 er kanskje ikke optimal match for småhøyttalere, der er vi enige.. Men høyttalerne vil kunne spille med høyere SPL oppover i frekvens (opptil 6dB økt gain kanskje, litt gjetning men det passer greit med egne erfaringer) enn hvis de også må spille 20-80Hz. Antakelsen er kun at ampen har gainjustering og at diskanten ikke gir opp før midbassen i høyttaleren. Eller er det noe med varmeutvikling som du sier som jeg ikke forstår? I mitt hode er effekt = varme uavhengig av frekvens.
Det kan nesten se ut til at det var et par ting som ble "lost in translation" her ja. Men heldigvis finnes det folk som deg som tør å løfte frem spørsmålene.
La oss dele dette inn i to deler. Jeg er redd jeg kanskje repeterer mye av det opprinnelige innlegget her, men vi tar vel gjerne en runde til så vi er sikre.
Så, aller først, dette med spenningssving. Her vil jeg begynne med å hevde at det ikke medfører riktighet at det er størst spenningssving i bassen. I hvertfall ikke om vi definerer bassen som det man deler til subwooferen, for eksempel under 80Hz slik man i en del sammenhenger gjør. Typisk er det rimelig å inkludere området opp til over 200Hz for å definere peak spenningssving. En god del transienter rammer mange frekvenser samtidig, og har samtidig relativt sett begrenset energi under 100Hz. Disse transientene, og det er mange av dem, vil normalt være det som definerer hvor høyt høyttaleren kan spille etter at man har kuttet bort den dypeste bassen (gitt at diskanten henger med da som du så riktig påpeker).
Men når høyttaleren spiller fullfrekvent er det gjerne slaglengden som er den definitive grensen for hvor høyt høyttaleren egentlig kan spille. Det er ikke så vanlig at produsentene gir høyttalerne mye mer spenningssving enn hva som behøves for å nå x-max i ett punkt over tuningfrekvensen. Man definerer gjerne dette som max SPL, slenger på kanskje 3dB og sier at "dette er hva vi trenger av spenningssving". Dersom man har dette punktet for max slaglengde 1 oktav under den nye delefrekvensen skal man i teorien ha økt kapasiteten begrenset av slaglengde med 18dB (12dB for å gå en oktav opp, og ytterligere 6dB fordi filteret legger responsen til -6dB ved denne frekvensen). Men det er altså lite sannsynlig at forsterkeren er i nærheten av å ha spenningssving nok til dette. Vi snakker tross alt om 8 ganger så høy spenning som hva man rimeligvis har designet høyttaleren for.
Det er et stort "MEN" her da, og det er at om en høyttaler er konstruert på en slik måte at den har mye EQ-løft i bunnen fra fabrikk så vil man vinne enormt med SPL-kapasitet ved å la den slippe å jobbe i det området der den er EQ-et opp.
Nr 2, og dette hander mer om driveren enn om forsterkeren, handler om varme. Vi kan her tenke oss at vi konstruerer en høyttaler som er på 20 liter og er tunet til 40Hz. Det har ikke så mye å si for eksempelets skyld om det er lukket, bassrefleks, horn eller hva det er. Men disse to parametrene, volum og og tuningfrekvens, definerer virkningsgraden i området ved tuningfrekvensen. Vi tilpasser da driverens T/S-parametere slik at den får en virkningsgrad i passbåndet som matcher virkningsgraden i bassen i den kassa vi ønsker å bruke den i.
Vi kan nå forestille oss to endringer. Den ene endringen går ut på at vi halverer kassevolumet men ønsker samme frekvensrespons. De endringene vi må gjøre i T/S-parametrene vil medføre en reduksjon på 3dB virkningsgrad. Det er med andre ord de valgene man har gjort for dypbass som bestemmer hvor høy virkningsgrad den aktuelle høyttaleren faktisk har.
Den andre endringen vi kan se for oss er at man beholder volumet på 10 liter, men øker tuningen et stykke. Da kan man vinne tilbake disse 3dB som man tapte på å gjøre kassa mindre. Det er ikke like lett å tallfeste dette nøyaktig siden man her jobber i et område hvor frekvensresponsen ikke forventes å være horisontal, men heller ha en viss avrulling i den ekkofrie responsen. Med andre ord, hvis man forkaster hele bassområdet er det ganske opplagt at man kan vinne mye i virkningsgrad, langt mer enn 3dB.
Jeg har lyst til å bruke Sigberg sin SBS.1 som eksempel. Det kom noen merkelige beskrivelser om "dårlig høyttaler siden den ikke spiller bass" tidligere. Men om vi kikker litt forbi forsterkeren så er dette drivere man ikke kan bruke for å lage en tilfredsstillende bassløsning. Man finner heller denne type drivere i en line array kasse til PA der man har forkastet bassområdet for å få en skikkelig boost i virkningsgraden. Men vi ser det samme på de beste mellomtonedriverne. Man kan ikke få til en god mellomtone med virkelig god varmehåndtering. Spolen blir rett og slett for kompakt om man ikke skal ofre masse på lydkvaliteten. Dette er selvsagt ok om max SPL i høyttaleren den skal brukes i er 93dB fordi den ikke henger med på mer i bassen. Men straks man avlaster bassen blir varme et seriøst problem. Men man kan heller ikke oppnå høy virningsgrad i en driver som har nok masse til å gå skikkelig nedover i bassen. Det regnestykket går bare ikke opp. Så det er fair å si at denne høyttaleren ikke bar bassdrivere men i stedet to mellomtonedrivere. Parametermessig byr de på litt slaglengde og noe masse, så de plasserer seg heller som en slags midbassdrivere. Men med 2 stk og høy tuning er det dette som muliggjør at man kan holde kassa liten og samtidig spille satanistisk høyt uten at det forvrenger noe særlig.
Jeg forstår at de uansett ikke er innenfor budsjettet til TS, så dette blir mer en slags avsporing. Dessverre vet jeg ikke om andre høyttalere med akseptabel lydkvalitet som er konstruert etter det prinsippet i prisklassen han ønsker. Jeg tipper det skyldes, som du her illustrerer, at det er ikke intuitivt lett å forstå hvordan dette virker og hvorfor dette utgjør så mye i praksis.
I stedet for å snakke om hifi i betydningen naturtrohet og korrekthet (og anvende kriterier som strengt tatt er forbeholdt studioer o.l.) kan en kanskje klare seg med «godlyd» og «myfi»?
