Her er et bilde som tilnærmet viser oppsettet under en lytteseanse jeg hadde for noen år siden.
Det går fra plast SONY PC-høyttalere, via Beovox kassehøyttalere, til BL4 som kan brukes som PC-høyttalere, BL3 som har akustiske linser og BL5 som er B&Os topphøyttalere med akustiske linser, 4-veis, løpende signalbehandling, osv.
Samme kilde til alle - rent digitalt signal. Saco-sekken ble plassert på refleksjonspunktet i gulvet, i forhold til lytterne.
Dette var ikke en ABX-test, men et forsøk på å vise hvordan øret/hodet tilpasser seg lydkvaliteter, og det ble vellykket.
Jeg begynte med avspilling fra SONY plasthøyttalerne.
"Hva hører vi på nå?"
"Jøss, er det de små der?"
"Men det er da ikke så dårlig?"
Her hadde øyet gått inn og justert opplevelsen. Sammenlignet med hva de forventet fra de større høyttalerne så hadde hodet bestemt at lyden fra plasthøyttalerne måtte låte ræva, og hadde jeg skrudd opp til de vrengte ordentlig ville de også gjort det.
Poenget med seansen var å oppleve hva vi var villige til å akseptere ETTER at vi hadde opplevd det beste. Så vi gikk steg-for-steg opp, spilte de samme tre sporene, diskuterte hva vi mente var annerledes i forhold til forrige steg, og tok tom og kjørte en sammenligning mellom nåværende og forrige før vi gikk til neste.
Vi endte opp med BL5 og hadde god konsensus på hva vi mente hadde skjedd med lydbilde og gjengivelse steg for steg.
Her kommer så det som ble en tankevekker. Jeg sa at jeg nå ville koble opp SONY høyttalerne igjen, nøyaktig på samme nivå som de spilte da seansen begynte.
"Fy inn i helvete så jævlig!"
"Mener du at dette er det samme vi hørte på i begynnelsen? Det kan ikke være mulig!"
Men det var det.
Så deri en liten leksjon om hvor påvirkelig hodet vårt er, og hvordan forventninger innstiller oss på opplevelsen, og tom justerer denne.