Til Roald
Søndag etter preika er blitt OB-BB’s vanningstid og i går var jeg innom en luring som hadde klort seg fast på ei berghylle i Oslo. En i begynnelsen litt forsiktig (tro det eller ei – og med stor b) Bergenser på ville veier - med flere rariteter i sin ende av stua.
Før jeg gjorde min entré hadde jeg måttet berolige han med at det er OK å holde på med saker innomhus og ikke være ferdig. Dette er et felles helvete både han og jeg (og mange flere med oss) gladelig deler erkjennelse om, så hvorfor skal man la seg forkleine av bagateller?
Når man har en god plan og går og ruger på denne for lenge, gjør det etterhvert så vondt at den eneste medusinen er å forløse pindslen.
Det man først ser innerst i den lyse stua når man runder hjørnet fra kjøkkenet, er en sort avdeling lengst vekke. Men etterhvert, når et lett skjeløyd og nærsynt blikk får fokusert seg, ser det en masse interessant der inne. Så interessant er dette, at man etter ei stund må tvinge seg over i lyttemodus og slutte med spørring og graving.
Helmholtzere her også – dette synes å være en oppskrift Ole, Dole og Doffen er svært så enige om. Jeg kan godt skjønne det etterhvert som jeg får trua. Jeg må visst ta meg et lite dypdykk om dette for å forstå mere – kan vel ikke fornekte fysikken lenger når jeg hører hvor godt rom som behandles på denne måten, låter. Aberet med sånne slukere, er at de er betydelig større enn det som genererer problemene.
Hele framveggen er kledd med noe som jeg lenge satt og lurte på hvordan han hadde laget. Svanå, fikk jeg vite at de het, og da spurte jeg ikke mer. Himlingen forrerst i rommet er godt dempet med akustikkplater over en skjuleduk. Altså gromt med akustikktiltak rundtomkring.
Jeg er litt opptatt av dette med akustikktiltak iom at jeg selv er i en sånn prosess og kommer til å dempe en del etterhvert. Men jeg er litt usikker på hvor heftig min sti er. Slik det føles i dag, ligger mitt ideal på lengre etterklangstid enn det jeg har opplevd de to siste helgene. Tøft er det, og tett er det, men her hjemme blir det litt mer tilbakemelding øverst. Kanskje har dette en del med alder også å gjøre?
Basskassene til Roald er spennende. Sluket har sine SLOBer og Roald har sine SL-et eller annet. Slotted er i alle fall begge - Slukets er åpenbafler mens Roalds er lukket bak. Et element som seiler opp som en bedre og bedre kandidat til mitt framtidige bassystem, uansett valg av system, er Seas L26ROY
http://www.seas.no/index.php?option=com_content&view=article&id=238&Itemid=223 – de som Roald bruker. Dette er en helt spesiell smultringbass som verten skal ha tolv av på hver side og som skal strekke seg fra gulv til tak – noe som skal resultere i bedre kobling til rommet. Det jeg fikk høre, var halvparten av disse men likevel var det som kom ut av kassene ubetalelig. Tror jeg må komme tilbake og dele ei flaske ildvann når dette er oppe!
Det mest spennende Bergenseren har i rommet sitt, er nok de to buede plankene hans i et våvet nærfeltsoppsett. Jeg var selv inne på det samme samme prinsippet med arrayer for et år tid siden, og da fikk jeg en forsiktig fair warning på PM om at dette ikke var så lurt. ”Lobing”. Mine planker var helt flate men det er ikke Roalds. Platene er konkave med brennpunkt der ørene sitter. Mellomtonene fra Beyma er det tolv av og 5/12 opp fra gulvet har han en enslig banddiskant i en uthult del av baffelen.
Et vanvittig fint søtpunkt der alt stemmer – kjempegod plassering av alle deltakerne på scena og veldig fint balansert. Tror du har fått til noe riktig fint her. Åpenbafler i tillegg – bonuskred til deg.
Den sitteposisjonen man blir tildelt er også litt uvanlig. Høy liggestilling er eneste opsjon - helt perfekt posisjon for komplett avnyting og jeg ser helt klart for meg at legger man seg ned her, er det ikke bare for litt adspredlse. Her skal det nytes. Problemet for en liten tjukking er imidlertid at han nesten må rulle seg ut av posisjonen og ta the uprising fra gulvet.
Etter å ha vært litt rundt og lyttet og vært full av adrenalin etter hvert eneste besøk, framstår jeg sikkert som en godfjott når jeg atter en gang bøyer meg i støvet av beundring av det jeg får høre - uansett om det er kjøpesaker etter om det er mekket på kjøkkenbenken. Man går rett og slett litt tom for de ordene som burde sies.
Uansett så kommer denne karen garantert igjen for påfyll av kunnskap og inspirasjon.
BB