Nøytral vs. farget lyd

[Rojoh]

;D

Kanskje jeg er trett, og skriver babbel. Får trekke meg litt frisk luft.

Mvh. Johan

 

[Kaare G. Opsahl]

hvordan vi oppfatter lyd er i ordets rette forstand subjektivt. Rart ingen har tenkt på mulighetene i Høreapparatene. Et skikkelig High- end Høreapparat med Horn og rør samt USB inngang for korreksjon ville nok skape fuore og bølger i HIFI-bransjen

 

[Parelius]

Snakk for deg sjøl, KJ. . Jeg føler meg i alle fall langt fra blind på det punktet. Poenget mitt har hele tiden vært at begrepet er vanskelig å gi et innhold som betyr det samme for alle, all den tid oppfattelsen av lyd og lydkvalitet er subjektiv. Noe som for øvrig gjelder for alle sanseinntykk.

Du kan så si, impulse, men vi lever i modernitetens tidsalder, og om vi overhodet forstår hverandre, så er det enten et rent lykketreff, eller en eller annen form for parallellaksjon. Som det så viselig er skrevet:

…og i hele den vide verden finnes det bare noen dusin menneskeer som tenker det samme selv om en såpass enkel ting som vann; alle andre taler om det i et språk som hører hjemme et eller annet sted mellom i dag og for flere tusen år siden. Musil, "Mannen uten egenskaper".

 

[KJ]

...
Jeg ser problemet med begrepsutvanning. Har ingen umiddelbare løsningsforslag utover det å jobbe frem en konsensus om at kvalifisering (hva som er best/bra/mindre bra) gjøres utfra valgfrihet og likestilling mellom subjektiv/objektiv, og at det er konsensus om å klargjøre ens utgangspunkt ved å bruke formålstjenlige/beskrivende begreper.

Hvorvidt det er vilje og målrettethet nok til å utarbeide to språk for å komme i havn, det er jeg vel litt usikker på.

Mvh. Johan

Litt av det grunnleggende dilemmaet ved en subjektiv bedømming/evaluering av nøytralitet, er at subjektet nødvendigvis ikke er nøytralt (og det er før vi forkludrer det hele med smak og behag). For det aller meste av utstyr utenom HT lar det seg dog gjøre å lage testmetoder som omgår/reduserer dette «problemet» ... men «gode» testmetoder ønsker «vi» heller ikke å bruke for mye tid på, da de har en ekkel tendens til å gi svar som vi ikke «liker» ...

mvh
KJ

 

[Asbjørn]

Et kjerneproblem er vel at ingen av oss var til stede i studio og hørte med egne ører hvordan musikken "egentlig" låt. Dermed er det vanskelig å si hva som er "nøytralt" gjennom hele kjeden av mikrofoner, miksepulter, komprimering, mastering, avspiller, forsterkeri, høyttalere og lytterom.

Som jeg har skrevet flere steder, er min viktigste referanse levende musikk som håndspilles midt i stereoperspektivet i anlegget, ikke at anlegget "måler flatt fra CD til lys". Akkurat nå hører jeg på Händel fremført på en Buffet & Crampon klarinett, uten så mye som en resistor i signalkjeden mellom klarinetten og øret. Ved siden av står en Vox gitarforsterker med en gammel Höfner Verithin semi-akustisk elgitar og venter på tur. Jeg har en følelse av at neste nummer kan bli "Stairway to Heaven" eller kanskje "Freight Train". I noen sjeldne tilfeller har jeg hørt samme artist spille samme melodi på samme instrument på CD og i en stue med omtrent samme akustiske egenskaper som min. (F eks Carol Wincenc, fløyte, spiller Mozart på Stereophiles "Serenade").

I mine ører låter levende musikk ganske mørkt, men samtidig dynamisk. Det stemmer også bra overens med lyden av akustisk musikk i en konsertsal. Derfor har jeg tweaket mitt oppsett slik at det gir omtrent samme tonale balanse på gode studioopptak som lyden av levende akustisk musikk avspilt i samme rom. I tvilstilfeller er det fristende å tilføre litt ekstra sminke i form av litt "rikere" lyd, omtrent som forskjellen på et billigere og et dyrere instrument, selv om dette kanskje avviker fra "nøytralitet". Jeg har ennå ikke greid å oppnå tilnærmet samme dynamikk som levende musikk, kanskje mest fordi musikken er komprimert allerede ved innspillingen. Jobber med saken...

Elektrisk musikk låter gjerne "bedre" hjemme enn på konsert. Et eksempel er Lucinda Williams på Rockefeller i høst, hvor en hørselsskadd lydmann la på så mye diskant at det stakk i ørene og dro opp volumet på vokalen til et eller annet i kjeden begynte å forvrenge. Lucindas "Live at the Fillmore" avspilt hjemme låt mye mer naturlig og mindre farget enn den forsterkede konsertlyden. Derimot låter en en elgitar på en studioinnspilling ganske likt en elgitar i stua. Mere likt enn hva jeg får til med akustisk musikk, kanskje fordi elgitaren komprimeres omtrent likt live og på plate.

Det sies at dette anlegget låter mørkere enn de fleste ("krever tilvenning", tror jeg RoDa sa), så det kan godt hende at du ville oppleve dette som en kraftig farging av lyden. Men for meg er dette så langt som jeg har kommet i å gjenskape lyden av naturlig musikk, sånn som jeg hører den, og da foretrekker nok jeg "farget lyd" fremfor "nøytral", hvis dette oppleves som "riktigere". Alt i henhold til min subjektive opplevelse, selvsagt.

Målinger av frekvensgang fra tid til annen kan forresten være riktig nyttig for å hindre at man tweaker seg helt bort, selv om målingene ikke gir fasiten. Man finner fort ut at "flat" ikke nødvendigvis låter "best".

 

[kbwh]

Hvordan måler oppsettet ditt da? Vi kunne sammenliknet, asbjbo?

 

[omholt]

Et kjerneproblem er vel at ingen av oss var til stede i studio og hørte med egne ører hvordan musikken "egentlig" låt. Dermed er det vanskelig å si hva som er "nøytralt" gjennom hele kjeden av mikrofoner, miksepulter, komprimering, mastering, avspiller, forsterkeri, høyttalere og lytterom.

Som jeg har skrevet flere steder, er min viktigste referanse levende musikk som håndspilles midt i stereoperspektivet i anlegget, ikke at anlegget "måler flatt fra CD til lys". Akkurat nå hører jeg på Händel fremført på en Buffet & Crampon klarinett, uten så mye som en resistor i signalkjeden mellom klarinetten og øret. Ved siden av står en Vox gitarforsterker med en gammel Höfner Verithin semi-akustisk elgitar og venter på tur. Jeg har en følelse av at neste nummer kan bli "Stairway to Heaven" eller kanskje "Freight Train". I noen sjeldne tilfeller har jeg hørt samme artist spille samme melodi på samme instrument på CD og i en stue med omtrent samme akustiske egenskaper som min. (F eks Carol Wincenc, fløyte, spiller Mozart på Stereophiles "Serenade").

I mine ører låter levende musikk ganske mørkt, men samtidig dynamisk. Det stemmer også bra overens med lyden av akustisk musikk i en konsertsal. Derfor har jeg tweaket mitt oppsett slik at det gir omtrent samme tonale balanse på gode studioopptak som lyden av levende akustisk musikk avspilt i samme rom. I tvilstilfeller er det fristende å tilføre litt ekstra sminke i form av litt "rikere" lyd, omtrent som forskjellen på et billigere og et dyrere instrument, selv om dette kanskje avviker fra "nøytralitet". Jeg har ennå ikke greid å oppnå tilnærmet samme dynamikk som levende musikk, kanskje mest fordi musikken er komprimert allerede ved innspillingen. Jobber med saken...

Elektrisk musikk låter gjerne "bedre" hjemme enn på konsert. Et eksempel er Lucinda Williams på Rockefeller i høst, hvor en hørselsskadd lydmann la på så mye diskant at det stakk i ørene og dro opp volumet på vokalen til et eller annet i kjeden begynte å forvrenge. Lucindas "Live at the Fillmore" avspilt hjemme låt mye mer naturlig og mindre farget enn den forsterkede konsertlyden. Derimot låter en en elgitar på en studioinnspilling ganske likt en elgitar i stua. Mere likt enn hva jeg får til med akustisk musikk, kanskje fordi elgitaren komprimeres omtrent likt live og på plate.

Det sies at dette anlegget låter mørkere enn de fleste ("krever tilvenning", tror jeg RoDa sa), så det kan godt hende at du ville oppleve dette som en kraftig farging av lyden. Men for meg er dette så langt som jeg har kommet i å gjenskape lyden av naturlig musikk, sånn som jeg hører den, og da foretrekker nok jeg "farget lyd" fremfor "nøytral", hvis dette oppleves som "riktigere". Alt i henhold til min subjektive opplevelse, selvsagt.

Målinger av frekvensgang fra tid til annen kan forresten være riktig nyttig for å hindre at man tweaker seg helt bort, selv om målingene ikke gir fasiten. Man finner fort ut at "flat" ikke nødvendigvis låter "best".

Jeg betegner nøytral lyd på et anlegg som mest mulik lik slik den er gjengitt i virkeligheten. Dersom det kreves farging for å få til, synes jeg det er helt ok. Vil si at du har et nøytralt anlegg dersom det gjengir musikken troverdig.

 

[Rojoh]

Litt av det grunnleggende dilemmaet ved en subjektiv bedømming/evaluering av nøytralitet, er at subjektet nødvendigvis ikke er nøytralt (og det er før vi forkludrer det hele med smak og behag). For det aller meste av utstyr utenom HT lar det seg dog gjøre å lage testmetoder som omgår/reduserer dette «problemet» ... men «gode» testmetoder ønsker «vi» heller ikke å bruke for mye tid på da de har en ekkel tendens til å gi svar som vi ikke «liker» ...

mvh
KJ

Tror ikke jeg er så uenig. Nøytralt er et parameter/målestokk. Intet magisk, eller underlig med det. Nå er det jo vrient å få hørt noe som er dønn nøytralt og fargeløst. Kanskje jeg hadde likt det? Kanskje ikke? Hvem vet? (Om noen vil ha mine ører på besøk for å demonstrere, så vit at jeg drasser med meg masse rar 70-talls musikk) ;D
Mvh. Johan

 

[ErosLoveking]

Etter å ha sett x antall band live et 20-talls ganger hver, og opplevd et x-antall ganger 20-talls virkeligheter, så vet jeg ikke helt.
Etter å ha vært flue på veggen i studio, med ymse band så vet jeg ikke helt.

Poenget mitt at jeg tror ikke på noen allmenn nøytral sannhet, for i mine øyne finnes den ikke. I jakten på det såkalte "perfekte" anlegg, mener jeg bestemt at "fun-factor" og personlige smak er det viktigste. Jeg lever og hører på mitt anlegg ikke du, hvis dere skjønner.

For de som stiller tvil til betydningen av et aktivt HFS for oss som betraktes som noe kritiske og negative, så vil jeg bare si at det å få impulser fra andres erfaringer er utrolig viktig. Selv om en ikke "kjøper" alt som blir sagt.

 

[tweakMan]

Nøytral lyd...
ER live lyd!

Farget lyd er det man får fra ett annlegg!

Hvis noen har en bedre definisjon, så kom med den!

mvh

 

[impulse]

Eros, jeg applauderer innlegget ditt!
og omholt, jeg er faktisk helt på linje med den siste setningen din, og har vært det hele tiden. For meg ligger det nøytralitet i troverdighet.Det som trekker fokus bort fra musikken, fremførelsen og tilstedeværelsen er farging for meg. Enten den drar lyden i den ene eller andre retningen.

 

[Kaare G. Opsahl]

Nøytral lyd...
ER live lyd!

Farget lyd er det man får fra ett annlegg!

Hvis noen har en bedre definisjon, så kom med den!

mvh

hva er da studiolyd?

 

[tweakMan]

Educated guesswork baby, what we all feed our coloured systems with...

;D

mvh

 

[Asbjørn]

Hvordan måler oppsettet ditt da? Vi kunne sammenliknet, asbjbo?

God idé. I store trekk forsøker jeg å få frekvensgangen i rommet flatest mulig mellom ca 300 og 3000 Hz, med en forsiktig stigning nedenfor og en forsiktig avrulling ovenfor. Opp 4-5 dB ved 20 Hz, og ned noe lignende ved 15 000 Hz. Dette tilsvarer frekvensgangen i et godt konsertlokale og gir en "varm" og "rik" lyd, uten at jeg synes det tipper over til "mørk" og "lukket". Detaljene under 300 Hz er viktige. Jo mer lineær jeg greier å gjøre frekvensgangen, desto "rikere" synes jeg musikken låter. Derimot er det litt å hente på å gjøre frekvensgangen litt ulineær over 3000 Hz for å finjustere for sibilanter ved 6500 Hz, utklingning av cymbaler rundt 11 000 Hz, og sånt småplukk. Sminke, som sagt.

Jeg har tenkt å sette opp en billedtråd om "mitt anlegg" etterhvert. Jeg poster noen nyere målinger der når jeg kommer så langt. Det er litt for lenge siden sist jeg gjorde en slik måling, og et antall saker har blitt endret i mellomtiden. Dessuten er det noen nye godbiter på arbeidsbenken i kjelleren, og jeg må uansett ta frem målemikrofonen igjen når de skal på plass i finstua.

 

[kbwh]

Fin beskrivelse. In room hos meg. Jeg har ingen mulighet for EQ over 130 Hz, og stigningen under 100Hz er pga. MLS-målemetoden:

Dere som synes slikt som dette er pyton får ta en pause.

 

[Igor_S]

(Har ikke lest gjennom tråden)

Min mening er at et godt hifianlegg er bra til å skape en illusjon om hva som skjedde da musikken ble spilt inn uten å avsløre svakhetene til opptakskjeden

Et anlegg som forteller lytteren eksakt hva som finnes på platen vil avsløre svakhetene og overskygge musikkopplevelsen.
Referanseanlegget til Oslohifisenter og millionanlegget på Hificenterkjeden er eksempler på hvorfor vi aller fleste foretrekker farget lyd fra anlegget.

Det blir litt som å se film på en HDtv som er stilt inn slik at en ser sminken på skuespillerene og at kulisser kun er kulisser. Absolutt imponerende, men når jeg ser film vil jeg drømme meg bort i filmen, noe jeg også er ganske sikker på at er meningen.

 

[kbwh]

Forteller disse to anleggene eksakt hva som ligger på platen da? Det er ikke en liten mulighet for at det er balansert i retning det imponerende?

 

[realist]

"Referanseanlegget til Oslohifisenter og millionanlegget på Hificenterkjeden er eksempler på hvorfor vi aller fleste foretrekker farget lyd fra anlegget."



Disse anleggene er überproppfulle av placebo. Ta en titt på hva kablene i disse koster.....

 

[soundscape]

Man kan jo spørre seg hvor nøytralt det er mulig å gjenskape noe som har passert x antall komponenter fra mikrofon til høyttaler. Definisjonen på nøytralt blir for meg realisme. De mest "sikre" referansene her er stemmer,piano og stort sett akustiske instrumenter.
Et anlegg som gjenskaper dette mest mulig troverdig er for meg nøytralt.

Hvis man foretrekker å manipulere klangfargene i en eller annen retning kan dette fungere bra på noen inspillinger, men vi alltid falle uheldig ut på andre.

 

[impulse]

Kanskje vi burde innfinne oss med at ethvert anlegg rett og slett introduserer sitt "fingeravtrykk", akkurat som mikrofonene, micpreampene, masteringansvarlig, producer, balance engineer og hva og hvem det måtte være. Det som for den enkelte lytter gir størst mulig gjenkjenelse, tilstedeværelse, musikkglede og evne til å leve seg inn i musikken er det riktige. "Nøytalitet" blir et uttrykk som er nærmest umulig å kvantifisere i praktisk forstand.

 

[KindOfBlue]

Naturligvis besværlig å skulle diskutere nøytral gjengivelse kontra farget når forståelsen av begrepene spriker som de gjør.
Men kanskje kan vi bruke John Atkinson i Stereophile for å få klarhet i hva nøytral (neutral) er i HiFi sammenheng? Det betyr altså ikke kjedelig i hans verden.

Han anmelder Parasounds seneste pre (Halo JC2), og bruker noen utsagn som burde være interessante:

My very first review of a preamplifier, for British magazine Hi-Fi News & Record Review in May 1984, was of the Audio Research SP-10. In my opening to that review, I wrote that, "more than any other component," a preamplifier "should approximate to the late Peter Walker's 'Straight Wire with Gain.'" By this I meant that a preamplifier should not be in the business of effecting dramatic changes, and in any case, dramatic changes are not the kind that prove to be of lasting value. However, I also wrote back then that what I became increasingly aware of while using the SP-10 "was the fact that 'neutrality' is a positive virtue rather than just an absence of aberration."

I still have that review sample of the SP-10, which I purchased following the review and used for many years. Since then, I have made the acquaintance of some preamplifiers that are even more neutral than the positively neutral SP-10. But in the years since the publication of that review, I have also become increasingly aware of the paradox that while loudspeakers in general have more character than preamplifiers, I can accommodate to a loudspeaker's sonic signature far more easily than I can to a preamplifier's.

http://stereophile.com/solidpreamps/308para/index.html

Han finner det altså enklere å tilpasse seg høyttaleres signaturer, mens han ønsker nøytrale komponenter ellers, siden en farging i lengden vil være uønsket. Har man lest en del av JAs anmeldelser, så merker man at han ønsker anlegg skal være i stand til å gjengi mange typer musikk, men kun formidle musikken, ikke prege den.

"... a preamplifier should not be in the business of effecting dramatic changes, and in any case, dramatic changes are not the kind that prove to be of lasting value."

Men hva vet vel John Atkinson om HiFi? ;D

 

[Bjørn.H]

En venn av meg, en eldre kar, som elsket å tweake anlegget (han har noe av det villeste du kan komme over, ikke i pris, men i konstruksjon og sammensetning) var veldig opptatt av nøytralitet, og alle "tings" egenskaper i anlegget. Selv var han musikk utdannet ved et musikk konservatorium, med stemmen som instrument.

Instrumentet han lette etter, i lydbildet var selvsagt stemmen. Og han gjorde ikke videre enn at han faktisk reiste rundt til ulike kirker der korsang var tatt opp. Og var på konserter der.

Slik dannet Ulf, som han heter, seg en referanse som han forsøkte å rekonstruere i anlegget sitt, faktisk med ganske god realisme. Som han selv sa mange ganger, så har alle ting du putter i lyd-kjeden ulike egenskaper som tilfører noe.


Mvh. Bjørn

Og hvilke høyttalere og elektronikk endte han opp med?

Han hadde noen selvbygde greier med 15" Celestion basskasse påmontert et tårn eller en slags formet søyle med ulike elementer av ulikt fabrikat, noe var Dali (tror det var doble diskanter hvis jeg ikke husker helt feil) -selve høytaleren var konstruert (av ham selv) som en åpen konstruksjon (kun baffel/sider, åpen bak i likhet med Gradients høyttalere) altså dipol. Sammen med et meget heftig bilstereo dlefilter fra Phoenix Gold utgjorde hver høyttaler en seks-veis konstruksjon (mener jeg det var), med en slags omnipolar diskantkonfigurasjon.

Til å drifte elementene ble det brukt ulike effektforsterkere, bl.a. en 2x200w Pioneer forsterker fra tidlig 80-tall (hvis jeg husker rett) Marantz MA24, Acurus A200 (tror jeg det var) mm. En salig blanding av mono-blokker og stereoforsterkere som Ulf hadde brukt årevis på å lære seg hvilke karakteristikker de hadde.

Knut Erik Lauvland (Doxa) har bl.a. besøkt Ulf... -og skal etter sigende vært rimelig sjokkert.


Mvh. Bjørn

(dette er noe av det villeste jeg noen gang har sett)

 

[kbwh]

Interressant det Atkinson skriver om at han finner det enklere å tilpasse seg en høyttalers signatur enn en forforsterkers.

Hvorfor mener han det tro?

 

[KindOfBlue]

Kanskje tenker han på slike ting som at han ved styring av lydstrålen, akustikk o.a. kan tilpasse lyden (accommodate) mot idealet?
Det kan jo også være en personlig preferanse, siden han arbeider med opptak av musikk, og vil at kjeden frem til lyden reproduseres i rommet skal være nøytral, slik at eneste variabel blir høyttaleren?

Men har man lest ham en del vet man også at han er tilhenger av ideell "measured performance" som definert med bl.a. flat frekvensgjengivelse ... så slik sett har han tatt stilling i forhold til nøytralitet som et gode.

 

[novgarod]

Men hva vet vel John Atkinson om HiFi? ;D

Han vet i alle fall hva han liker.... D gjør jeg også.

Uansett hvordan vi vrir og vender på begrepene vi bruker til å beskrive lydgjengivelsen vi liker, så handler det til syvende og sist om smak og behag. Om noen velger å basere sin forståelse av "nøytral" lyd på sitt empiriske grunnlag fra div. konserter eller studiobesøk, så vil vel disse opplevelsene kun representere lydgjengivelsen i nettopp disse spesifike stunde. Og svært sansynlig være preget av de rådende akustiske forhold.

Å bruke et akustisk instrument spillt midt mellom høyttalerne, som et kalibreringsverktøy høres ut som en god idé, synes jeg. Setter man opp en mikrofon i lytte posisjon, og måler frekvensgang og lydnivå samtidig som man lager et opptak, for så å spille av dette opptaket via anlegget, skulle man vel på den måten kunne "måle"(fysjom! ;D) seg frem til en "nøytral" gjengivelse, eller hva?

Selvsagt vil en jo være avhengig av at opptaksutstyret ikke forringer kvaliteten for mye.

Kunne vel nesten blitt en olympisk gren innen HiFi, dette med "mest nøytralt lydende anlegg"

Selv så lytter jeg, og så hører jeg, dernest så føler jeg, og så nyter jeg, og til slutt så "synser" jeg at anlegget mitt spiller henrivende vakkert og "ekte".... Helt til jeg får lyst på noe nytt.

 

[Rojoh]

Naturligvis besværlig å skulle diskutere nøytral gjengivelse kontra farget når forståelsen av begrepene spriker som de gjør.
Men kanskje kan vi bruke John Atkinson i Stereophile for å få klarhet i hva nøytral (neutral) er i HiFi sammenheng? Det betyr altså ikke kjedelig i hans verden.

Han anmelder Parasounds seneste pre (Halo JC2), og bruker noen utsagn som burde være interessante:

My very first review of a preamplifier, for British magazine Hi-Fi News & Record Review in May 1984, was of the Audio Research SP-10. In my opening to that review, I wrote that, "more than any other component," a preamplifier "should approximate to the late Peter Walker's 'Straight Wire with Gain.'" By this I meant that a preamplifier should not be in the business of effecting dramatic changes, and in any case, dramatic changes are not the kind that prove to be of lasting value. However, I also wrote back then that what I became increasingly aware of while using the SP-10 "was the fact that 'neutrality' is a positive virtue rather than just an absence of aberration."

I still have that review sample of the SP-10, which I purchased following the review and used for many years. Since then, I have made the acquaintance of some preamplifiers that are even more neutral than the positively neutral SP-10. But in the years since the publication of that review, I have also become increasingly aware of the paradox that while loudspeakers in general have more character than preamplifiers, I can accommodate to a loudspeaker's sonic signature far more easily than I can to a preamplifier's.

http://stereophile.com/solidpreamps/308para/index.html

Han finner det altså enklere å tilpasse seg høyttaleres signaturer, mens han ønsker nøytrale komponenter ellers, siden en farging i lengden vil være uønsket. Har man lest en del av JAs anmeldelser, så merker man at han ønsker anlegg skal være i stand til å gjengi mange typer musikk, men kun formidle musikken, ikke prege den.

"... a preamplifier should not be in the business of effecting dramatic changes, and in any case, dramatic changes are not the kind that prove to be of lasting value."

Men hva vet vel John Atkinson om HiFi? ;D

Begrepsforvirringen skyldes nok like mye at man (vi audiofile) ofte ikke har et klart empirisk forhold til nøytral gjengivelse, og følgelig kobler nøytralt til noe unøytralt? Legger ellers merke til at Audio Researc SP-10 betegnes som nøytral av J.A., og dermed også forhåpentligvis slår sprekker i myten om at alt som har med rør å gjøre, nødvendigvis må være unøytralt og farget.

Videre får vel source-first-menigheten et lite bonuspoeng servert?

Mvh. Johan

 

[Asbjørn]

Interressant det Atkinson skriver om at han finner det enklere å tilpasse seg en høyttalers signatur enn en forforsterkers.

Hvorfor mener han det tro?

Det kan jo tenkes at en høyttaler typisk farger lyden gjennom avvik i frekvensgang og tilsetning av andre- og tredjeordens harmonisk forvrengning. En preamp kan i tillegg gjøre mye annet stygt som f eks tilføre høyereordens harmonisk forvrengning, transiente forvrengningsfenomener, støygulv, osv. Det er derfor ikke helt usannsynlig at typiske avvik i en høyttaler er mer "godartede" enn avvikene mange andre steder i kjeden. Og bra er det - frekvensavvikene og forvrengningen i høyttalerne er som regel flere størrelsesordner større enn alle andre steder.

 

[Fortizzimo]

Ord og begreper er ikke lett når man diskuterer HiFi , Jeg liker begrepet "naturlig gjengivelse "
( Den lyden som lytteren oppfatter som naturlig i forhold til Kilden)

Nøytral ? Hvem har referansen det skal ikke forundre meg om at noen her inne mener at Nøytral lyd låter farget ;D

 

[KindOfBlue]

Nøytral ? Hvem har referansen

Den ligger på CD-en. Siden vi diskuterer gjenskaping av musikk i lytterom bør vi vel ta utgangspunkt i informasjonen på mediet vi gjenskaper fra? Alternativet er å leve som gamle dagers adel, som hadde orkester og komponist residerende i nordfløyen (den kaldeste.) Tenk å være Greven av Brandenburg, med orkester og Bach in situ!

 

[endrea]

Alle komponenter ødelegger/endrer/farger det signalet som blir sendt gjennom dem. De komponentene som ødelegger/endrer/farger signalet minst, de er de mest nøytrale komponentene. Etter min mening er også disse komponentene de beste til å gjengi musikk. Så får det være opp til den enkelte å velge de komponentene som man selv tror ødelegger/endre/farger lydgjengivelsen minst

mvh

 

[kbwh]

Enig, Endre. Skriv i boka.

 

[JAE]

Alle komponenter ødelegger/endrer/farger det signalet som blir sendt gjennom dem. De komponentene som ødelegger/endrer/farger signalet minst, de er de mest nøytrale komponentene. Etter min mening er også disse komponentene de beste til å gjengi musikk. Så får det være opp til den enkelte å velge de komponentene som man selv tror ødelegger/endre/farger lydgjengivelsen minst

mvh

Nærmere sannheten,er vel vanskelig å komme

 

[donnerwetter]

Alle komponenter ødelegger/endrer/farger det signalet som blir sendt gjennom dem. De komponentene som ødelegger/endrer/farger signalet minst, de er de mest nøytrale komponentene. Etter min mening er også disse komponentene de beste til å gjengi musikk. Så får det være opp til den enkelte å velge de komponentene som man selv tror ødelegger/endre/farger lydgjengivelsen minst

mvh

Nærmere sannheten,er vel vanskelig å komme

For å bruke et utslitt, gammelt forumuttrykk; WORD! ;D

 

[ch]

Apropos (eller malapropos -?)mastertape.
Tok et lite gjenhør med et par gamle Sheffield Direct to Disk vinyl plater. Ingen mastertape, og om det er derfor eller ikke; disse lyder helt usedvanlig naturlig og ufarget. Spesielt er det noe med bass transienter som er bedre definert, samt at diskanten er usedvanlig behagelig samtidig med å være detaljert.
Vil jo tro at de som var i studio ved opptaket hadde en formening der og da hvor realistisk disse platene gjengav det som ble spilt. - det må nødvendigvis bli live i studioet.
Disse er forøvrig gjenutgitt som CD og vinyl - ikke direkte gravert, så effekten av mastertape kan potensielt evalueres. Har noen gjort det?

mvh

 

[Back_Door]

Komponentene i et anlegg skal vel på en måte mest mulig ærlig gjengi den innspilte musikk?

Hvorfor skal de egentlig det? Hva så om noen bringes nærmere musikken ved at lyden tilspes en ss sukker? Hvem er det gitt å bestemme at dette, eller noe annet, er galt? Er målet at den enkelte skal nyte musikken, eller er målet å kunne slå seg på brystet mens man høylydt erklærer at min lyd er riktigst?

Gi meg en "vitenskapen kan ikke..." diskusjon anytime. Langt mere mening i dem.

Om du leser mine innlegg i denne tråden, vil du vel se at vi ikke er så uenig?
Den setning du siterte, var ment som et element jeg tror at en produsent vil legge til grunn. Samtidig har jeg vel flere ganger og på flere måter understreket behovet for at vi blir flinkere til å respektere hverandres ulike preferanser? Har du ikke sett det, bør du kanskje lese mine innlegg en gang til?
Når jeg referte til vår egen hjerne, var det for å belyse at uansett hvordan et anlegg spiller, er det individuelt hvordan den enkelte oppfatter lyden fra det samme anlegg. Altså, om anlegget ut fra en eller annen norm er nøytralt, vil vår egen hjerne kanskje tolke det som noe helt annet?

Ser at enkelte her er inne på at det bør finnes et område som er en eller annen form for nøytral referanse. Det er en annen diskusjon, men like fullt nyttig og interessant. Poenget mitt er at uansett hva den enkelte velger, må han respekteres for sitt valg. Å lytte til musikk er jo en subjektiv nytelse.

Hei Karma,og takk for sist. Å høre på musikk er absolutt en subjektiv sak. Vi befinner oss vel kanskje i hver vår ende når det gjelder anlegg og måten musikken kommer fram på. Du med Gaia og 100% digitalt. (skjønner ikke så mye av det der)
Jeg med rør og Klipsch.
Og vi er lykkelige i hver vår lydverden. Vi ville ikke bytta med hverandre.

Da jeg besøkte deg hadde jeg med meg Totta Turneen. Den ble framført en god del annerledes hos deg, enn den gjør her i kjellern min. Hos deg var det, som jeg vel har nevnt før, som at Totta sto litt bak bandet og sang. Meget bra.
Hos meg sitter han på en stol og synger direkte til lyttern.Også veldig bra syns jeg.

Hva er det nøytrale her ?

PS.Da jeg var på konsert med Totta satt han på en stol og sang.

Takk for sist!

Siden du drar inn våre anlegg i denne tråden, kan jeg kanskje kommentere litt.
Min personlige intensjon er å få mest mulig konsertopplevelse i min egen stue. Dermed kreves det dimensjoner på både rom og utstyr. Anlegget mitt er nok uansett ikke så digitalt i begrepets egentlige forstand.
Opplevelsen av Totta er interessant i våre to forskjellige anlegg. I mitt anlegg opplever jeg en større scene. Det kan påvirke opplevelsen av plassering av både vokalist og instrumenter. Den personlige lyttesceanse er jo totalt sett en subjektiv greie. Det kan nok dermed være en fordel å lukke øynene når du hører på Totta fra Gaia. Selve intimiteten i musikken kan jo bli noe forstyrret av synet av de to voldsomme beista som står foran deg
Våre anlegg er i hver sin ende rent prismessig. Om jeg ikke opplever at en del paramtre er å foretrekke hjemme, vil det si det samme som at jeg har kastet en god del penger ut av vinduet. Heldigvis, for meg, er jeg ikke kommet til slike konklusjoner.
Jeg oppfattet ditt anlegg som godt tilpasset ditt rom og med en fin balanse. M.a.o. et anlegg godt tilpasset et behov for fine stunder med musikknytelse på agendaen. Nøytralt?? Vel, begge våre anlegg er vel nøytrale i forhold til våre egne preferanser?
Uansett trenger man hverken nøytralt anlegg eller dimensjonene til Gaia for å nyte musikken til Totta! La det være sikkert: Jeg opplevde ditt anlegg som kapabelt til musikknytelse på høyt nivå. Om det er på grunn av eller på tross av nøytralitet, er vel mindre vesentlig? ;D

 

[rolfozzy]

Komponentene i et anlegg skal vel på en måte mest mulig ærlig gjengi den innspilte musikk?

Hvorfor skal de egentlig det? Hva så om noen bringes nærmere musikken ved at lyden tilspes en ss sukker? Hvem er det gitt å bestemme at dette, eller noe annet, er galt? Er målet at den enkelte skal nyte musikken, eller er målet å kunne slå seg på brystet mens man høylydt erklærer at min lyd er riktigst?

Gi meg en "vitenskapen kan ikke..." diskusjon anytime. Langt mere mening i dem.

Om du leser mine innlegg i denne tråden, vil du vel se at vi ikke er så uenig?
Den setning du siterte, var ment som et element jeg tror at en produsent vil legge til grunn. Samtidig har jeg vel flere ganger og på flere måter understreket behovet for at vi blir flinkere til å respektere hverandres ulike preferanser? Har du ikke sett det, bør du kanskje lese mine innlegg en gang til?
Når jeg referte til vår egen hjerne, var det for å belyse at uansett hvordan et anlegg spiller, er det individuelt hvordan den enkelte oppfatter lyden fra det samme anlegg. Altså, om anlegget ut fra en eller annen norm er nøytralt, vil vår egen hjerne kanskje tolke det som noe helt annet?

Ser at enkelte her er inne på at det bør finnes et område som er en eller annen form for nøytral referanse. Det er en annen diskusjon, men like fullt nyttig og interessant. Poenget mitt er at uansett hva den enkelte velger, må han respekteres for sitt valg. Å lytte til musikk er jo en subjektiv nytelse.

Hei Karma,og takk for sist. Å høre på musikk er absolutt en subjektiv sak. Vi befinner oss vel kanskje i hver vår ende når det gjelder anlegg og måten musikken kommer fram på. Du med Gaia og 100% digitalt. (skjønner ikke så mye av det der)
Jeg med rør og Klipsch.
Og vi er lykkelige i hver vår lydverden. Vi ville ikke bytta med hverandre.

Da jeg besøkte deg hadde jeg med meg Totta Turneen. Den ble framført en god del annerledes hos deg, enn den gjør her i kjellern min. Hos deg var det, som jeg vel har nevnt før, som at Totta sto litt bak bandet og sang. Meget bra.
Hos meg sitter han på en stol og synger direkte til lyttern.Også veldig bra syns jeg.

Hva er det nøytrale her ?

PS.Da jeg var på konsert med Totta satt han på en stol og sang.

Takk for sist!

Siden du drar inn våre anlegg i denne tråden, kan jeg kanskje kommentere litt.
Min personlige intensjon er å få mest mulig konsertopplevelse i min egen stue. Dermed kreves det dimensjoner på både rom og utstyr. Anlegget mitt er nok uansett ikke så digitalt i begrepets egentlige forstand.
Opplevelsen av Totta er interessant i våre to forskjellige anlegg. I mitt anlegg opplever jeg en større scene. Det kan påvirke opplevelsen av plassering av både vokalist og instrumenter. Den personlige lyttesceanse er jo totalt sett en subjektiv greie. Det kan nok dermed være en fordel å lukke øynene når du hører på Totta fra Gaia. Selve intimiteten i musikken kan jo bli noe forstyrret av synet av de to voldsomme beista som står foran deg
Våre anlegg er i hver sin ende rent prismessig. Om jeg ikke opplever at en del paramtre er å foretrekke hjemme, vil det si det samme som at jeg har kastet en god del penger ut av vinduet. Heldigvis, for meg, er jeg ikke kommet til slike konklusjoner.
Jeg oppfattet ditt anlegg som godt tilpasset ditt rom og med en fin balanse. M.a.o. et anlegg godt tilpasset et behov for fine stunder med musikknytelse på agendaen. Nøytralt?? Vel, begge våre anlegg er vel nøytrale i forhold til våre egne preferanser?
Uansett trenger man hverken nøytralt anlegg eller dimensjonene til Gaia for å nyte musikken til Totta! La det være sikkert: Jeg opplevde ditt anlegg som kapabelt til musikknytelse på høyt nivå. Om det er på grunn av eller på tross av nøytralitet, er vel mindre vesentlig? ;D

Nei jeg er enig i det du skriver her. Det var liksom bare for å få fram at vi har forskjellige måter og komme fram til det som er best for oss og vår smak.
Og det nøytrale ? Hva er nå det ?

 

[authentic]

Eller hvis vi er enig om at alle komponenter farger lydgjengivelsen, så vil det gjelde å finne komponenter som farger lyden på den måten som passer hver enkelt best.

MVH Johnny

 

[Dr.No]

For meg blir det for lettvint å si at alt utstyr farger. Det finnes utstyr som kommer tydelig nærmere idealet, etter min mening. Den som er vant til vanlige, dynamiske høyttalere og så plutselig får på seg gode elektrostatiske hodetelefoner vil antagelig skjønne hva jeg mener, for å ta et raskt eksempel. Jeg ville personlig foretrukket å gradere utstyr etter hvor nært det når opp mot idealet.
Kanskje ikke en spesielt trendy holdning, men men... (jeg kan leve med den).

Jeg finner nøytral lyd mest opphissende. Den gir liksom større overraskelser. Har utstyret en eller annen betoning, vil betoningen være der hele tiden. No

 

[rolfozzy]

For meg blir det for lettvint å si at alt utstyr farger. Det finnes utstyr som kommer tydelig nærmere idealet, etter min mening. Den som er vant til vanlige, dynamiske høyttalere og så plutselig får på seg gode elektrostatiske hodetelefoner vil antagelig skjønne hva jeg mener, for å ta et raskt eksempel. Jeg ville personlig foretrukket å gradere utstyr etter hvor nært det når opp mot idealet.
Kanskje ikke en spesielt trendy holdning, men men... (jeg kan leve med den).

Jeg finner nøytral lyd mest opphissende. Den gir liksom større overraskelser. Har utstyret en eller annen betoning, vil betoningen være der hele tiden. No

Men alt er jo forskjellig. Hva er det nøytrale ? Hvorfor eier ikke alle som streber etter det nøytrale det samme utstyret ?
Det fins jo så mye i den høyere prisklasse, og det er vel der man må lete for å finne komponentene som har en nøytral gjengivelse. Men det er vel etter hva jeg forstår ikke så mange som eier nøyaktig det samme ?

Det "nøytrale" må være en individuell opplevelse.

 

[Back_Door]

Den første som begynner å fargelegge det musikalske bildet, er vel teknikeren i studio? Når er forresten en innspilling nøytral?
Enighet om et nøytralt referansepunkt er uansett nyttig, om det lar seg gjøre å påvise det. Det bør jo være nyttig i selve utviklingsfasen av komponenter.