Var innom
Eirik_S i går. En hyggelig hifi-entusiast som er hard-core nok til å sende sin høygravide kone på dør for å invitere til treff
Jeg har møtt Eirik ved flere anledninger, men aldri fått lyttet til anlegget hans. Vet ikke hvorfor, da jeg har like sans for Plinius sine produkter som han har, og både høyttalere og ZenSati kabling har fått rosende omtaler.
Nok om det. Eirik er en hyggelig vert som bød på både kanselsnurrer og kaffe og øl til kaffen med ;D Jeg stilte med diverse cd'er som jeg har lyttet til de seneste dagen. (jeg tar alltid med meg musikk jeg har friskt i minnet på slike tilstelninger) Det særeste var nok Sleep med sitt 63 minutter lange kutt med doom-metal som heter "Dopesmoker" (du blir nesten stein av å lytte..) Ikke veldig hifi, men en dynamisk innspilling og overstyrte gitarstrenger gjennom store rørforsterkere er krevente å gjengi fett nok.. OAlex dukket også opp med noen cd'er og det var heller ikke akkurat
Mr Mister.
Anlegget ser bra ut i stua til Eirik, der det troner i et flott rack han har laget selv (OAlex tok noen bilder..) og det spilte bra. Stramt og fint nedover med bra bunndrag, selv om det alltid skal litt tilvenning til når jeg lytter til annen bass enn dipol som jeg er vant til. Detaljert og oppløst oppover også. Rommet var diskret behandlet med akustikkprodukter og ble opplevd som rimelig nøytralt av meg. Jeg savnet kanskje litt fylde i sausen, det manglet et eller annet i nedre mellomtone kanskje? I tillegg savnet jeg litt av rommet på medbragt musikk. Teknisk fint, men det løsna liksom ikke, musikken slapp ikke helt løs. Det manglet litt hjerte og smerte..
Eirik hadde en Marantz SA11 mk2 på hjemlån, mens han ventet på å få tilsendt nytt drivverk til sin egentlige cdspiller Plinius CD-101. Den har blitt humørsyk, og spiller bare når den finner det for godt. Marantzen har jeg hørt i andre sammenhenger, og jeg har forstått rosen som bl.a. RoDa har gitt den, men i dette anlegget ble den døll, rett og slett.
Når Plinius ble koblet inn slapp musikken løs, gitarriffene til sleep var så feite at du kunne smøre det på brødskiva, og alt fra Mozart til Moldvær svingte skikkelig. Resten av kvelden var like gøy som den var frustrerende. Frustrasjonen kom av at cd drevet var svært uforutsigbart på hva det spilte og hvor lenge det spilte. Jeg ble også litt i stuss over hvor store forskjeller det var mellom de to spillerne, men så lenge pliniusen spilte var det fest.
Det er tydelig at verten har jobbet målbevisst med å nærme seg et lydideal, og at det langt på vei er realisert. Skal jeg være svært kritisk så savnet jeg fortsatt litt rom, og et sted i øvre mellomtone/diskant er det et snev av noe som kan gi lyttetretthet. Jeg antar at begge dele kan løses med plassering og romtiltak, da stereophile skryter av de områdene jeg pirker på i sin test av lillebroren til disse høyttalerne.
Takk for en trivelig aften, og lykke til med forestående familieutvidelse.
mvh Bernt