Bruker saabraas skrev ett veldig bra innlegg i kommentarfeltet i Dagbladartikkelen. Jeg synes bare det var leseverdig og limer det inn her.
Neil Young har et poeng selv om han ikke ser den egentlige årsaken til elendigheten.
Du trenger ikke være født i går for å ta innover deg at de gamle LP-platene veide mere enn CDene som kom på markedet på 80-tallet. Og fra CDer har vekten nå gått ytterligere ned til et medium vi knapt ser. Neil Young snakker om 5% tilbake av det opprinnelige men jeg tør påstå at vekten er enda lavere, kanskje ned mot 2%.
Så kan jo den intelligente lytter innvende at de gamle 78-platene veide jo styggmye og låt bare skit.
Javel, men det var lenge før heavy rockens tid og da hadde det ikke så stor betydning for summen av produktet.
Og hva blir da poenget ? Jo, så lenge en samlet musikkindustri prøver å overse tyngdekraften som faktum så blir trenden fortsatt nedadgående og Neil Youngs kamp forgjeves, selv om han i utgangspunktet mente det godt.
Og jeg velger også å tro at han mener det godt, naiv som jeg er. Kansje vil han løse problemet for begge parter, industien og oss. Det er lov å tro det.