Det fulgte en Shure med min VPI. Den ble jeg ikke begeistret for, mildt sagt. Vippa er så kraftig magnetiserbar at pickupmagneten trykket sammen cantileveren helt, og dermed virket den ikke. Det må kun være nåla som kommer i kontakt med vippa.
Ortofon sin er bedre, synes jeg. Den kan være litt plaget med friksjon mellom 'vugga' og 'dumphuska'. Men det går an å skrape vekk litt plast på innsiden av 'vugga' for å redusere friksjonen. Et annet triks er å tromme lett på spilleren med fingrene, da finner den likevektspunktet til tross for litt friksjon. Grei nok, og dritbillig.
Når det kommer til stykket er det ingen tvil om at digitalvektene er bedre, om enn noen kroner dyrere...
En annen ting å tenke på er at trykket skal måles i samme høyde som plata. Dette er viktig! Alle vekter jeg har prøvd bygger mer enn det som er bra (mellom 2 og 4 mm, ca.). Spesielt på VPI'en var dette viktig, omtrent 0,3 g forskjell. Antageligvis gjelder dette alle unipivotarmer, fordi senter av massen ligger under lagerets omdreiningspunkt. Dermed vil massen skyves fram når nåla løftes, med økende nåletrykk som resultat. Samtidig ligger nåla under lagerpunktet. Da øker den horisontale avstanden mellom armlageret og nåla når den løftes (eller overhang, om dere skjønner), igjen økt nåletrykk. Jeg har laget en trekloss som jeg setter på plintet slik at vekta kommer i riktig høyde. Da blir det riktig.