Parelius skrev:
Oppmuntrende å se hvordan virkeligheten har disiplinert selv Ola Dunk inn i marxistiske innsikter; (kultur-)verdier eksisterer bare som bytteverdier. Det er et marked for alt. Den andre siden av markedets allmenne jernlogikk er narcissismens innskrenkede "meg og mitt": jeg hører da ikke opera, og lever i utkanten. Om nå bare en modig politiker kunne solgt hele utkanten til en grei pris, så vi fikk litt å rutte med til helse- og omsorg. Økingen av kafferelaterte sykdommer vil eskalere betraktelig i de urbane strøk i de kommende år.
Hmm, ikke si at du også er av den oppfatning at "de urbane strøk" holder liv i distriktene. Ved et eventuelt salg av distriktene, ville snart hungersnøden rammet oslogryta. Verdiene vi skaper kommer fra havet, enten som olje og gass, eller fisk.
Kulturelle verdier omfatter et mangfold større enn de fleste av oss tror, og det er selvsagt bra at operaelskere har en plass de kan ta seg ut. Dette tror jeg de fleste er enige i, og diskusjonen står derfor ikke om dette. Spørsmålstegnet popper opp når man ser på regningen... Er det riktig at man setter kultur foran elementære ting som veier og sykehus?
Problemstillingen kan dras inn i det norske hjem, hvor en hi-fi entusiast bare MÅ ha et sett nye høyttalere. Kona sier at det er da greit nok, men når hun tilfeldigvis får se regningen på 120000,-, da kommer spørsmålene. Hvorfor så dyre høyttalere, når vi behøver nye dekk på bilen og nye kloakkrør?
Hvorfor så dyr opera, når vi behøver veier, bedre sykehus og alt annet som definitivt er viktigere enn opera? Hvorfor skal akkurat opera være i en slik særklasse, at pengene nærmest kastes inn i "det sorte hullet"? Er det bare for at vi skal vise oss..? I såfall kan vi vise oss også på andre områder. Vekk med alle bomringene! Selv Portugal bygger mer og bedre vei enn det vi gjør, og det uten bompenger.
Selvsagt; vi kan ikke gjøre alt dette for den summen operaen koster, men operaen er for mange et tydelig signal om feil pengebruk. De fleste mennesker er såpass oppegående at de prioriterer pengebruken slik at ren luksus handles inn til sist. I alle fall når det er snakk om skikkelig dyre ting. Når regjeringen gjør det stikk motsatte, er det jammen ikke lett å forstå logikken deres.
Slik er det bare, uansett hvor godt akkurat du som tilfeldigvis leser dette, liker opera.
Jeg har flere ganger prøvd å finne ferske tall, men har ikke lyktes med det. Hvor mange forskjellige mennesker besøker operaen på et år, og hvor mange kroner koster operaen totalt på et år?
Jeg husker imidlertid tall fra omkring 1990. Da kostet driften av operaen omkring 240 000 000,- pr år. Billettsalget var estimert til maks 37000. Mange av disse enkeltbesøkene ble foretatt av gjengangere, altså personer som så flere forestillinger, eller samme forestilling flere ganger. Det reelle antall besøkende var altså langt lavere. Det var også en del sesongkort (el.l) i omløp, og man visste ikke om alle benyttet seg av disse, men de ble likevel inkludert i oversikten.
På samme tid fikk norsk rock, og andre typer populærmusikk støtte som beløp seg til omkring 200 000,- fordelt over hele landet. Dette er for meg et tankekors, når man har i bakhodet at en eneste konsert på Valle Hovin, kan glede like mange som besøkte den gamle operaen på et år.
Er det rart man er skeptisk? 8)