Nok en Mullard ... på startstreken
- Trådstarter VegardW
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Står til tørk i vinduskarmen.Ble etter pussing med nr 40,80 ,120 og 180 beiset med Herdins vannbasert.ibenholtsvart.Veldig greit å jobbe med en blander pulver og kokvarmt vann.mens suppa avkjølte seg ble treet vannbeiset , overraskende stor (fiber)reisning, puss beis, fikk tørke over natten , biofa olje idag...Nå blir det spennende å se om meg har beregnet nok plass innvendig...Vedlegg
LLudo
Gjest
Stå på - dette blir bra til slutt
Synes dette er en flott tråd!
Det ble lite tid til bygging i helgen.det blir mange anledninger til å øve seg i tålmodighet underveis i et slikt prosjekt. Siden alle deler ikke er i hus og siden topplaten , som hittil har måttet vente fordi verkstedet, hvor jeg skal borre hullene, og jeg ikke får det til å klaffe med når vi kan, så er det ingen krise.dog en irriterende tålmodighetsøvelse...
Vel jeg har montert to rackskinner i kassen.Det er meningen å feste en 2mm aluplate med opt og choke hengende under denne, og ned i chassis.Topplaten kommer over denne platen og litt nedsenket i forhold til rammen.Grunnen til at jeg valgte å gjøre det slik er fordi jeg sparer topplaten for 8 stygge trafoskruer.Skal også montere 2 tynne plater til komponenetene, men disse er det best å vente med til topplaten er ferdig.På bildet ser dere inn i chassis fra bunnen. På bakplaten er terminaler for høytaler og linjesignal.Og aluplate med choke og opt.spørsmålet er kort og godt; er dette en fornuftig plassering? kommer choke og opt for nærme høytalerterminaler og linjeinngang.Det er uproblematisk og endre dette om annen løsning er bedre.Og sikkert også mulig å montere Plater som skjerm(er) om det har noen hensiktVedlegg
Mens delene drøyer og chassier må vente litt til på ferdiggjøring(jobbinspurt før ferien) kikker jeg stadig i skjemaer og prøver å forstå.Mye er greit men jeg lurer på følgende lastet opp power skjemaet og koplingsskjemaet for mains transformer.I powerskjemaet går en ledning ut mellom pluss og minus på sec1(350v).hvor skal denne koples til trafoen ?Får ikke dette til å stemme med pinout på trafoen.Men det er vel nok en opplagt sak som en nybegynner sitter fast ved...Vedlegg
Skjemaet til Byrtih på bildet viser en sentertappet powertrafo. Du har 360 V sving fra sentertappen og ut til hver av lederne(360 - 0 - 360). Er Lundahl trafoen din sentertappet? Om ikke må du tegne om skjemaet for strømforsyningen. Det har bl.a betydning for hvordan du kobler likeretteren, hvor nullpkt i strømforsyningen er osv. Her er det veldig viktig at du vet hva du gjør.
Har du tenkt å balansere strømmen over de seriekoblede kondensatorene forresten?
takk karer uten dere kunne det fort ha blitt en fin brødrister av byggeriet mitt...andreas mens jeg sjekket opp Lundahl oppklarte Jane det hele.Det var godt for dokumentasjonen til Lundahl er ikke skrevet for noviser som må ha det med teskje...Du spør om jeg har tenkt å balansere strømmen over de seriekoplede kondensatorene?Jeg må bekjenne at jeg ikke har tenkt lenger enn til å følge dette powerskjemaet, men med en choke etter de to 220uf og deretter to 470uf.spørsmålet du reiser , kjempefint.er det slik at dette powerskjemaet er en grovskisse der enkelte ting som bør med ikke fremgår?Jeg lurer også på en ting til : mellom likeretterdiodene og de to220ufène er det tegnet inn en kondensator?benevnt iu hvilke verdier skal denne ha og hva gjør den?
Det viste seg nok engang:dra hjem og sjekke litt før jeg spør er lurt:Andreas: Jeg har tatt utgangspunkt i at powerskjemaet er designet for bruk med LL1669a og hadde derfor ikke tenkt over å etterprøve om tingene er riktig.Enig i at det er et imperativ å vite hva man gjør her.Dette er såvidt jeg forstår en "center tapped rectifier".Iflg MJ ble denne tidligere brukt i rørkretser fordi den "sparte" noen likeretterrør som var dyre.Den moderne topologien er iflg samme en "bridge rectifier".Jeg fant også svaret på iu.Det er en bypass kondensator brukt for å "simulere " en perfekt kondensator.Skal ikke påstå at jeg forstod alt som stod om dette men kan jeg få bekreftet antatt størrelse på iu? Det er to 220uf 385v som skal bypasses blir iu da 2,2u eller 4,4 u og er det greit med 630v på denne?Er det dette du tenkte på med spørsmålet om å balansere strømmen over de to kondensatorene? Eller er det noe annet du hadde i tankene?Det anbefales av mange (diy-ere, produsenter) å koble resistorer over hver av kondensatorene når du seriekobler dem. Resistorne vil da sørge for at spenninge blir likt fordelt over hver av kondensatorne. Dette mener jeg er viktig. Man vil ikke blåse kondiser fordi det oppstår ubalanse i seriekoblingen. Når du kobler to kondiser i serie vil maks - spenningen kunne dobles. (Det er derfor Byrith sier 2x 385V. 385V er rimeligere og mer tilgjengelig enn høyere verdier). Samtidig halveres kapasitansen i seriekoblingen. (2x220 blir til 110, om jeg ikke tar feil). Byrith har i etterkant har sagt at den totale kapasitansen i filteret fra skjemaet bør økes. Ca 100 på første kondis (som nå) og ca 200 på andre, den etter choken. Jeg har 60 og 220.
I dette tilfellet er ikke det så kritisk siden kondensatorene ikke har flytende midtpunkt men er tilkoblet et felles punkt på trafoen (ct). Et slikt oppsett kan betraktes som en dobbel fullbølgelikeretter og en definert spenningen over hver av kondensatorene er sikret.Andreas skrev:
Jan E Veiset
Takk for at dere tar dere tid.By pass kondensatoren blir da 110uf:100=1,1uf eller det som er nærmest i verdi.(har ikke sjekket hva som finnes enda.Neste spørsmål dreier seg om motstanden rvgi.CB skriver "choose rvgi to obtain min -20 and max -60v when loaded with grid resistor circuit"Forstår dette slik at jeg skal ha -60v inn i bias nettverket.Sec 6 på ll1669a er oppgitt til 110v, 40ma.Jeg ser i skjemaet til sc sound at det opereres med 130v og 50ma i sec 6.(for ordens skyld samme trafo)De bruker rgi=68k.Jeg kikket på andreas tråd der bruken av en 11ohms resistor påpekes feil av Jane men det jeg ikke forstod var hvor tallene 1,414 i spenningsberegning før rvgi kom fra.Dermed sitter jeg fast i likningene her(mangel på trening yes).Ut fra trafoen har du ~110VAC, dette er RMS-verdi (en slags gjennomsnittsverdi). For et sinusformet signal er toppverdien av dette RMS-verdien x sqrt(2) (eller 1.414). Det er toppverdien som lader kondensatorene slik at likespenningen blir 110VAC * 1.414 = ~155VDC.
Inn til potmetret på 22k ønsker du en spenning på ca 60V, det gir deg et rimelig stort justeringsområde. Den resterende spenningen 155-60V må da droppes over motstanden Rvg1. For å beregne denne må vi finne belastningen (eller strømmen som trekkes i biaskretsløpet). Ekvivalentmotstanden for de to potmetrene (P1,P2) og de to motstandene (R1,R2) på 47k er:
R = P1 || ((P2/2)+R1 || (P2/2)+R2)) eller sagt på en annen måte 12.5k ohm.
60V over 12.5k gir et strømtrekk på 4.8mA. Rvg1 blir da (155-60V)/4.8mA = 19.8k ohm og omsatt effekt i denne blir (155-60V)*4.8mA=456mW.
Så svaret på spørsmålet ditt er at Rvg1 = 18k / 2W (standardverdi)
Jan E Veiset
Bypass kondisen er mindre viktig enn glattekondisene. Teorien bak bypass er at glattekondisen skal "se ut" som en 1 uF, eller en måte å tilnærme seg en perfekt kondensator på, som MJ sier, men det er effekten av glattekondisen du trenger for å få lav rippel ut fra filteret. Jeg har ikke bypass, men kan tenke meg å prøve om jeg kan høre noen effekt av ettermontering ved en senere anledning. Det sies at bypass ikke gjør så mye galt i rørforsterkere, men de er mer omdiskutert i andre sammenhenger. Et eller annet med at det ikke blir samme impedans for ulike frekvenservega65 skrev:
Bruker du en bypass over hver glattekondis klarer det seg med samme maksspenning som de har, bruker du en bypass over seriekoblingen må du opp på 630V.
Først til Jane tusen takk.Det hadde tatt meg noen kvelder med MJ for å komme frem til dette og det er ikke usannsynlig at jeg hadde kommet til et annet resultat.(hva nå det måtte komme av..)en annen sak er at skal lære meg med tiden.Skriver av utregningen og skal se nærmere på dette i ferien..Andreas jeg setter inn denne bypass kondensatoren og med det samme du er inne på å prøve og så måle/høre forskjeller:Jeg setter inn CCSèn jeg fikk av Jane , men også den opprinnelige løsningen.Slik at det er lett å bytte mellom de.Når sommeren er på hell om det spiller da, har jeg lyst til å evaluere forskjellen med og uten CCS.Vi får komme tilbake til hvordan.Alt til sin tid.PS brukte lunsjen til å regne på motstanden og kom frem til 22k ikke så langt unna men jeg har ikke tenkt å presentere utregningen min.for å si det sånn den var helt på jordet...
Sjekk dette spetakkelet dere... Harald med verkstedet fikk omsider dårlig samvittighet for at det drøyde med å slippe til.Da jeg kom for å borre hullene så det slik ut og det var jo som f..det var eg meningen at jeg skulle fikse de små hullene selv.de er et pirk og man må ha god tid.denne platen funker muligens i blindeforbundet ;D.vi får klippe to nye og prøve igjen.Hans du hadde gledet deg til å se mitt håndlag med borret..det kommer...Cèst la vie..Om noen kjenner /vet om et høvelig sted for slik borring i Oslo /omegn angi dem please...Vedlegg
Det er tidkrevende å selv gjøre bra arbeid med topplaten, jeg vet alt om det. Hadde god hjelp av en passer (en slik uten blyant, metallspiss i begge ender og lås på) og geometrikunnskaper fra barneskolen. Her er litt mer inspirasjon. Man kan jo fint lage en slags logo med hullene om man ønsker det, som de gjorde med MAE SET1
Takk karer. ;D.Nye plater klippes i morgen.Så tar jeg hånd om borringen selv.Det gjør ikke noe at H`s forsøk gikk ad undas...spørs om han er engstelig for hva jeg finner på med tennene hans ved neste korsvei her ;D ;D ;DLitt inspirasjon er ok platene skal få den tiden de trenger.litt butting i tidsplanen er jo som forventet nå blir tråden stille et par uker.Jeg må desverre følge familien en tur til italia...
Andreas .for noen innlegg siden spurte du om jeg hadde tenkt å balansere strømmen over kondensatorene som er koplet i serie.etterhvert ble det klart for meg hva dette dreier seg om(lærer stadig)...Jeg diskuterte dette med mr Motron i forbindelse med at han driver og plukker deler.Det vil si Brynjar tok det opp.Brynjar er av den oppfatning at det er skikken å sette disse resistorene.Jeg fremholdt Janes forklaring vedr ct`s betydning her.Allikevel mente han bestemt at disse skulle inn.Dette er vel den stadig tilbakevendende :ting kan gjøres sånn eller slik og begge deler vil funke.Og så har jeg en mistanke om at det foreslåes å følge skikken selv om "fysikken" i dette tilfelle begrunner noe annet.Kan godt prøve begge deler men det er vel tvilsomt om jeg erfarer forskjeller her... ;DJeg er ikke kar til å diskutere elektronikk og teori med Jan eller Brynjar, det vet du også. Hos noen produsenter så oppgis det at om kondisene paralellkobles så skal de også balanseres med resistorer. Husker ikke nå hvor det var jeg så det hen, dessverre. Tror ikke det er av stor betydning om du velger den ene eller den andre løsningen.
ikke jeg heller ;D.men om jeg forstod Jane rett så er det noe annet i dette oppsettet nemlig CT koplingen som besørger like forhold i kondensatorene .sånn sett undres jeg om Brynjars "følge skikken " er smør på flesk.Men å skille mellom snørr og barter og diskutere på samme nivå har jeg ikke forutsetninger for.disse to besitter et hav av kunnskap ( og jeg har bare et lite glass) som de heldigvis raust deler når vi spør...oops ikke glasset.
Tja,vega65 skrev:
Hvordan virker denne kretsen?
For å forklare det må vi nesten ta utgangspunkt i en enkel fullbølge likeretter. Den består av to dioder og en ladekondensator: I den ene halvbølgen leder den ene dioden og lader opp kondensatoren, i den andre halvbølgen leder den andre dioden. Spenningen over kondensatoren kan da maks bli Veff x 1.414 som er toppverdien av påtrykket sinusspenning.
Hvis vi seriekobler to kondensatorer (istedenfor å bruke bare en som på skissen) så vil i utgangspunket spenningen over hver av disse være den samme (så lenge kondensatorene er identiske). Men siden det kan være ulik lekkarske i kondensatorene kan det bli liggende høyere spenning over den ene i forhold til den andre. Derfor brukes ofte motstanden i parallell med kondensatorene for å sikre lik spenning.
Strømforsyningen i CBs 5-20 består av to fullbølgelikerettere. I utgangspunket slik:
Som vi ser er det fire dioder og to ladekondensatorer i første trinn. Sentertappingen er fellespunket for begge ladekondensatorene. Den øverste 220u kondensatoren lades opp av de to øverste diodene på samme måte som i fullbølgelikeretteren lenger oppe på denne side. Maks spenning over kondensatoren blir også her Veff x 1.414.
Her har jeg grået ut det som ikke inngår i ladingen av den øverste kondensatoren. Vi ser tydelig av dette er en fullbølgelikeretter med CT som referansepunkt.
På samme måte lades den nederste kondensatoren av de to nederste diodene på skissen. Disse er snudd andre veien i forhold til de to øverste og lader derfor den nederste kondensatoren med negativ spenning, også denne lik Veff x 1.414
Når man så bruker spenningen over begge kondensatorene får man dobbel spenning til rådighet. Over hver kondensator er ubelastet spenning i dette tilfellet: 175*1.414=247V, det dobbelte av dette gir 494V ubelastet.
Så til poenget: Spenningen over hver ladekondensator blir aldri høyere enn Veff x 1.414 og det er derfor ikke behov for å kompensere evt lekkasje i ladekondensatorene med motstander. Dette blir som å seriekoble to batteri, spenningen over hver av dem blir aldri høyere en den interne spenningen i batteriet.
Jan E Veiset
Skulle nok ha holdt ut en stund der ja...Først til Jane takk for forklaringen på likeretteren.Jeg har vært vekk fra dataen siden 30 juni og siden det ikke gikk å logge seg inn via mobilen fikk jeg ikke takket før nå...Hans : jeg er så heldig å kunne ta lang sommerferie medbrakte topplater til fjells nærmest rett fra italia.Og historien til disse topplatene begynner å bli for lang.Da jeg skulle begynne å mishandle platene med drillen oppdaget jeg at platene hadde feil mål... Det var som...Så fosset det inn med venner og familie, som hevn for at jeg ikke fikk tid alene til det jeg ville mest, ble alle satt i sving med dugnadsarbeid, og selv om min hytte er liten, enkel og i grovt tømmer, så er det altids noe som skal mekkes.Og det har aldri blitt utrettet så mye på noen sommeruker tidligere... Forsterkeren derimot måtte vente. Det gode med de feilklippede platene var at jeg fant en mye bedre "leverandør" Fikk tre plater med riktig mål rett i hånden etter fem minutter..Skal prøve ulike borr i helgen.Forhåpentligvis kryper det raskere fremover nå...
Dere får bære over med sneglefarten...forsøkte meg med ulike borr i helgen.Dette jeg skriver nå er sikkert barnehageaktig for mange av dere, men det kan jo være av interesse for de som står på scratch som meg.Jeg forsøkte meg først med en håndholdt drill og hullkopp standard bosch og et trinnborr fra Wurth.Det siste var ikke helt billig men da jeg fortalte hva jeg skulle bruke det til fikk jeg 30% rabatt.Det første jeg oppdaget er at turtallet må være lavt nok ellers krøller aluminiumen seg i snittflatene.fikk med en olje på sprayboks fra wurth og den ga god smøring/kjøling.Samme turtall med og uten denne viste nødvendigheten av slik smøring.Jeg rappet en passer fra penalet til ungene tegnet en sirkel for det store hullet og en større for senter i kjøle hullene.Så delte jeg kjølehull sirkelen i 4 ved hjelp av en vinkelhake.Hvert kvadrat ble halvert to ganger ved hjelp av passeren.Endelig kom barneskolegeometrien til nytte.. Jeg hadde nå markert 16 kjølehull disse ble så borret med 1.5 mm borr på frihånd.Denne sirkelen med kjølehull ble rimelig perfekt.Så borret jeg det store hullet i midten. stadig på frihånd.Ikke gjør på denne måten!!! Det skal godt gjøres å holde borret i senter på frihånd.Jeg gjorde flere forsøk men senterhullet ble skjevt hver gang.Tror ikke det er mulig å få til dette uten at bormaskin og emne er fiksert.altså trenger man et søylebor.Jeg dro dit hvor jeg fikk klippet platene og ble fortalt at de kunne gjøre jobben på vannsag for noen få hundrelapper Fristende...godt alternativ for mange, men det var dette ned å få det til selv da... Fikk opplyst at søylebor fåes til den nette sum av 500-600 kr og det er jo overkommelig .På bildet ser dere den ene platen nyborret.ikke pusset.. De store hullene ble laget med 27mm hullbor.Vær obs på at hullet ble 28mm .de små hullene med trinnborr.Skjæret blir penest =mindre etterarbeid med trinnborret. til gjengjeld er det litt vanskligere å treffe perfekt i sentrum avviket her ble ca en halv mm.videre er trinnborret langt og jeg måtte derfor senke jiggen noe underveis fordi dybdeannslaget på søyleborret var maks 50mm og det ble forkort .plundrete.Jeg hadde også markert kjølehullene før borring.Bedre å måle seg fra kanten av senterhullet og utover langs vinkelbena etter at senterhullet er borret.Mye av tiden går altså til å finne ut hvordan ting skal gjøres men nå ordner det seg med plateneVedlegg
Sverd: er disse hulltakerene fra elfa?kjekt å vite til senere...så de på nettsiden men trodde at det kanskje var vrient å sentrere skikkelig... Jan r sorte umbraco så også en tråd om det.ville forsøkt å ringe hegdehaugen jernvare i oslo.de har mye rart på lur, mulig også modellfly folket har noe å bidra med men her har jeg ingen butikknavn å opplyse om.Hvordan fjerner man greiest gradene i kantene til disse hullene.erfaringer her? vil nødig dumme meg ut mer nå...det kan vel knapt kalles å kuppe ,meg er fullstendig tilbakelent alt i orden...
;DDa gikk jeg to skritt frem og et tilbake i helgen.Jeg hadde tenkt å borre en sirkel med småhull rund alle de fire rørsoklene.Kan bekrefte det Jane skrev tidligere i sommer :jo mindre diameter på kjølehullene og jo flere det er :vansklighetsgraden stiger bratt.det var godt jeg fikk klippet noen plater ekstra forleden.Jeg var heldig og fikk hullene for el 34 rimelig bra til.Har gjort flere forsøk for å få til det samme rundt hullene til de små rørene: men har foreløpig ikke klart det.Utsyret er ikke godt nok eller er det synet ;D ;D?Nå kan det jo diskuteres om kjølehull er nødvendig rundt de små rørene ,Estetisk synes jeg nok at det ville gjøre seg og i forhold til at jeg ikke har fått det til: ville det avgjort gjøre seg.Får gjøre ferdig resten av jobben med chassiene og platene først og vurdere senere i uken.Vedlegg
Hullene ser jo rimelig bra ut de. Med ditt kjennskap til hull er du kanskje ikke fornøyd
En annen mulighet dersom du ønsker luft opp forbi rørene, er å plassere sokkelen noen mm under chassis. Da kan det bli en hel sirkel rundt som lufta kan strømme opp gjennom. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…