Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • N

    nb

    Gjest
    ^Tror nok at selvrapportert studietid kan justeres noe ...

    Problemet er at høyere utdanning er blitt varmestue og underholdningssentral for en haug mennesker som har fått for lett tilgang til studielån, og som finner studieplass, et eller annet sted, uten at det egentlig stilles krav.
    De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.

    Det er blitt for lett å komme inn i høyere utdanning, og det er for lite ved den høyere utdanningen som er "høy".
    Jeg var stuentassistent (veiledet på øvingstimer) i matematikk på Siv. Ing. på NTNU - en vanlig og greit betalt jobb å ha på si. Mange av de som var i gruppen min behersket ikke relativt elementære ting fra videregåene som å derivere polynomfunksjoner. Det er intent mindre enn et mirakel at de fleste av disse kom seg gjennom matematikkdelen av studiet - ca 50% av gruppen min hadde som uttalt ambisjon å bestå eksamen. At de fleste av de så klarte - muligens etter et forsøk eller to ekstra tilsier at kravene ikke var allverden der heller. Nå begynner det å bli noen år siden jeg gikk ut, men jeg tviler på at det har blitt bedre.

    Det er selvsagt mange dyktige studenter på de aller fleste studier rundtomkring, men snittnivået fremstår for meg som faretruende lavt. Noen som er i universitets/høgskolebransjen kan kanskje bekfrefte eller avkrefte. Men slik må det vel nesten bli når "alle" skal ha en bachelorgrad i ett eller annet nå om dagen, og systemet er vel gjort litt om de siste årene slik at det er noe mer problematisk å ende opp med en tre-fire grunnfag med liten innbyrdes sammenheng.

    Siden dette er den blåblå tråden må jeg nesten presisere at jeg ikke har noen tro på at de kommer til å gjøre nevneverdig med saken heller.

    Kravet for å få seg høyere utdannelse i en eller annen form er jo kun å ha generell studiekompetanse, og det krever fint lite. Masse åpne studier rundtomkring.
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.945
    Antall liker
    1.203
    ^Tror nok at selvrapportert studietid kan justeres noe ...

    Problemet er at høyere utdanning er blitt varmestue og underholdningssentral for en haug mennesker som har fått for lett tilgang til studielån, og som finner studieplass, et eller annet sted, uten at det egentlig stilles krav.
    De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.

    Det er blitt for lett å komme inn i høyere utdanning, og det er for lite ved den høyere utdanningen som er "høy".
    Jeg var stuentassistent (veiledet på øvingstimer) i matematikk på Siv. Ing. på NTNU - en vanlig og greit betalt jobb å ha på si. Mange av de som var i gruppen min behersket ikke relativt elementære ting fra videregåene som å derivere polynomfunksjoner. Det er intent mindre enn et mirakel at de fleste av disse kom seg gjennom matematikkdelen av studiet - ca 50% av gruppen min hadde som uttalt ambisjon å bestå eksamen. At de fleste av de så klarte - muligens etter et forsøk eller to ekstra tilsier at kravene ikke var allverden der heller. Nå begynner det å bli noen år siden jeg gikk ut, men jeg tviler på at det har blitt bedre.

    Det er selvsagt mange dyktige studenter på de aller fleste studier rundtomkring, men snittnivået fremstår for meg som faretruende lavt. Noen som er i universitets/høgskolebransjen kan kanskje bekfrefte eller avkrefte. Men slik må det vel nesten bli når "alle" skal ha en bachelorgrad i ett eller annet nå om dagen, og systemet er vel gjort litt om de siste årene slik at det er noe mer problematisk å ende opp med en tre-fire grunnfag med liten innbyrdes sammenheng.

    Siden dette er den blåblå tråden må jeg nesten presisere at jeg ikke har noen tro på at de kommer til å gjøre nevneverdig med saken heller.

    Kravet for å få seg høyere utdannelse i en eller annen form er jo kun å ha generell studiekompetanse, og det krever fint lite. Masse åpne studier rundtomkring.
    Er det ikke slik i dag at alle som begynner på NTH, har 6 i matte fra videregående, og den vanskeligste varianten.?.
    Og de har 6 i fysikk og i mange andre fag også eller så kommer de ikke dit.?.
     
    N

    nb

    Gjest
    Er det ikke slik i dag at alle som begynner på NTH, har 6 i matte fra videregående, og den vanskeligste varianten.?.
    Og de har 6 i fysikk og i mange andre fag også eller så kommer de ikke dit.?.
    Nei, slik er det ikke. Enkelte linjer er temmelig vrine å komme seg inn på, andre er greiere.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.001
    Antall liker
    8.429
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Alle lærarar skal verte master framover, snakkast det om. Samstundes skal arbeidtida regulerast, slik at lærarane får ein meir funksjonærprega arbeidssituasjon. Lønsnivået har hatt ei lågare utvikling enn gjennomsnittet.
    Så gode idear om korleis gode supermattelærarar skal skapast, er sikkert velkomne.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.638
    Torget vurderinger
    23
    ^Tror nok at selvrapportert studietid kan justeres noe ...

    Problemet er at høyere utdanning er blitt varmestue og underholdningssentral for en haug mennesker som har fått for lett tilgang til studielån, og som finner studieplass, et eller annet sted, uten at det egentlig stilles krav.
    De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.

    Det er blitt for lett å komme inn i høyere utdanning, og det er for lite ved den høyere utdanningen som er "høy".
    Jeg var stuentassistent (veiledet på øvingstimer) i matematikk på Siv. Ing. på NTNU - en vanlig og greit betalt jobb å ha på si. Mange av de som var i gruppen min behersket ikke relativt elementære ting fra videregåene som å derivere polynomfunksjoner. Det er intent mindre enn et mirakel at de fleste av disse kom seg gjennom matematikkdelen av studiet - ca 50% av gruppen min hadde som uttalt ambisjon å bestå eksamen. At de fleste av de så klarte - muligens etter et forsøk eller to ekstra tilsier at kravene ikke var allverden der heller. Nå begynner det å bli noen år siden jeg gikk ut, men jeg tviler på at det har blitt bedre.

    Det er selvsagt mange dyktige studenter på de aller fleste studier rundtomkring, men snittnivået fremstår for meg som faretruende lavt. Noen som er i universitets/høgskolebransjen kan kanskje bekfrefte eller avkrefte. Men slik må det vel nesten bli når "alle" skal ha en bachelorgrad i ett eller annet nå om dagen, og systemet er vel gjort litt om de siste årene slik at det er noe mer problematisk å ende opp med en tre-fire grunnfag med liten innbyrdes sammenheng.

    Siden dette er den blåblå tråden må jeg nesten presisere at jeg ikke har noen tro på at de kommer til å gjøre nevneverdig med saken heller.

    Kravet for å få seg høyere utdannelse i en eller annen form er jo kun å ha generell studiekompetanse, og det krever fint lite. Masse åpne studier rundtomkring.

    Hvordan kan en slik holdning aksepteres? Tenk om dette skulle være gjengs for alt og alle her i samfunnet... Er dette studier som i tillegg er ettertraktet og hvor folk ikke kommer inn så er det jo en katastrofe.
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.761
    Antall liker
    12.000
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Var også studass i min tid (NTH - midten av 90 tallet) og har ikke samme erfaring som nb. Studentene var ivrige, flinke og lærevillige (i motsetning til meg :) )
     
    N

    nb

    Gjest
    Var også studass i min tid (NTH - midten av 90 tallet) og har ikke samme erfaring som nb. Studentene var ivrige, flinke og lærevillige (i motsetning til meg :) )
    Joda, jeg var studass for en av linjene som i praksis nesten var åpne så nivået var ikke allverden. Selv studerte jeg sammen med mye flinke og flittige folk, men innsatsen som var påkrevet for å gjøre det temmelig bra var ikke allverden for mange.

    Poenget mitt var at selv på Norges høyborg for teknisk utdannelse er ikke nivået i realfag nødvendigvis allverden, noe som kan være greit å ha i bakhodet når man mener at det lar seg gjøre å få noenlunde fungerende realfagshoder inn i undervisning i grunn- og videregående skole. Det er ganske enkelt ikke veldig mange å ta av, og for den store majoriteten av det som finnes er det langt mer lukrative alternativer, både faglig og økonomisk. Om man er genuint interessert i matematikk er neppe undervisning på lavere nivå stedet å sikte mot, da er det begrenset meg faglig utfoldelse og det meste foregår på - faglig sett - svært lavt nivå.

    For meg virker det ikke som poltikere og organisasjoner helt klarer å ta dette inn over seg. Løsningen med å kaste mye mer penger etter de som allerede underviser i norsk skole fremstår for meg som underlig, særlig om man mener at nivået på undervisningskreftene er en del av problemet. Med (mye) høyere lønn blir det jo enda mer lukrativt å bli der man er. Kan sikkert hjelpe noe på rekrutteringen, men det vil ta flere tiår å få en stor utskiftning.

    Jeg vet ikke hvor mye eller lite ivrige elevene er i disse tider. Da jeg gikk på videregående (94-96) var det påfallende hvor mye lavere nivået på eksamen i 3FY hadde blitt i løpet av de fem-ti foregående årene, uten at det gav utslag i snittkarakterene.

    Høire liker jo å fremstå som de som ønsker kvalitet fremfor kos i skolen. Det er forsåvidt et greit utgangspunkt, men hvordan de i praksis har tenkt å få det til lurer jeg virkelig på.
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.741
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    0
    Jeg begynte på NTH på midten av 70 tallet, og den gangen var vel NTH fortsatt regnet som et av de bedre tekniske universiteter i verden. En norskamerikaner i på min linje som hadde valget mellom MIT og NTH og han valgte NTH ut fra at de var sånn cirka like gode. Slik er det ikke i dag!


    Jeg husker også at han som underviste i matematikk brukte de første to ukene til å gjennomgå matematikkpensum fra gymnasiet. Nivå/kunnskap var for dårlig på alt for mange som kom fra gymnasiet sa han. For egen del oppdaget jeg at matematikk fra Naturfaglinjen ikke var tilstrekkelig grunnlag for å cruise gjennom på NTH. det var et slit!
     
    Sist redigert:

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.276
    Antall liker
    11.161
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg underviser (blant mange andre jobber) i matte på en høyskole. Studentene med ettårig matematikk fra videregående er stort sett ikke i stand til å løse ligningen x+2 = 5 engang når de starter på studiet.

    Har også vært studass på NTH i fysikk på 70-tallet BTW.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    11.369
    Antall liker
    8.856
    Torget vurderinger
    1
    .
    De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.
    Tja. I min tid ble de som ikke fullførte hovedfag headhuntet til oljeindustrien. Hadde du fullført doktorgrad ble du regnet som overkvalifisert av samme industri....
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    .
    De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.
    Tja. I min tid ble de som ikke fullførte hovedfag headhuntet til oljeindustrien. Hadde du fullført doktorgrad ble du regnet som overkvalifisert av samme industri....
    Jeg regner med at det ikke var hovedfag i hva som helst de ikke fullførte?

    Det våre kjære politikere ikke har fått med seg, og ikke har noen løsning på, er dette:

    Technology and jobs: Coming to an office near you | The Economist

    Pga en totalt misforstått og ødeleggende opposisjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, har moderne kapitalisme gjort det til sitt store prosjekt å eliminere arbeideren fra arbeidet.

    Hvem faen som skal kjøpe varer og tjenester har man tydeligvis ikke ofret mange tanker.

    Som jeg har sagt noen ganger - vi er nødt til å begynne å tenke på Brutto Lokalprodukt -- hvordan kan min innsats og mine ressurser tjene mitt lokalmiljø?

    I Spania, der krisen er kommet mye lenger, har man sett veien å gå:

    http://www.theguardian.com/world/2014/feb/03/spains-jobless-women-become-boss

    800.000 nye virksomheter, startet av kvinner, som en reaksjon på outsourcing og generelt kortsiktig idioti der aksjonærer prioriteres over samfunnet.
     
    Sist redigert:

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.945
    Antall liker
    1.203
    Jeg ser det er flere som er utdannet på NTH her, og har en mening om nivå på utdannelsen.
    Da har jeg noe å fortelle og til slutt et spørsmål.
    En ung gutt jeg kjenner godt, kom til Norge fra Ukraina i aug-09.Kunne ikke noe norsk. Begynte i en ungd.sk. Klasse for utlendinger og var der i 3 måned., og så inn i normal 10 kl. Det gikk fint og han begynte på vg. Og valgte vanskeligste realfag.
    4 år etter at han kom til Norge går han ut av vg. Med 16x6 og 5x5 og det var det. Han var fritatt for nynorsk. Hadde noen femmere fra første året i geografi og samfunnsfag for han var ikke så aktiv i timene p.g.a språket da tror jeg.
    Sier dette mest om ham eller sier det litt om nivået i vg.sk. Begge deler tror jeg.
    Jeg tenkte kanskje han ikke ville få stå-karakter i norsk, hvis han skulle skrive stil som før i tida, trodde jeg han ville ha en ordfeil i nesten hver en setning og da ville han få 1.
    Men bekymringen var ubegrunnet for han fikk 5 i norsk skriftlig og 6 i norsk muntlig, selv om han snakker norsk med mange feil hele tiden.
    Han er en rask og flink gutt som jobbet for sine resultater,, i helgene satt han med matte og fysikkoppg. Også om sommeren da hans bestefar var på besøk satt de på rommet og løste oppgaver over pensum, da morfaren var matematiker og kjernefysiker i USSR.
    74 år gammel kunne han mye ennå. Jeg betraktet de noen ganger og de satt stille og så på en vanskelig oppgave og sa ingen ting.
    Så begynte de å diskutere og finne løsning.
    En annen ting. Han kom ofte hjem våt i håret og ellers også og jeg spurte om han ikke tok bussen. Nei sa han, månedskort er alt for dyrt og sykkelen har ødelagte hjul så han ville heller gå så fikk han mosjon også i tillegg til fotball,for han spile kamper i 4 divisjon.

    Så, høsten -13, begynte han på NTNU, på linjen for noe som heter Indøk.Han synes det er mye stimulerende der.
    Jeg vet lite om dette men det er muligens en kombinasjon av ingeniørfag og økonomi, ?.? Jeg tenkte at kanskje er dette noe halvveis,
    hverken ing. eller øk,, men jeg håper og tror han har gjort et godt valg. Han kom jo inn på alt annet i Norge også.
    Skulle han heller ha søkt noe i utlandet med en gang?? Han kan jo søke dit siden også.
    Han har gode evner, ståpåvilje og har sett at hans mulighet her i livet i vesten er å få en god utdannelse.
    Så dere som har gått på NTH, tror dere gutten har gjort et dårlig valg, eller bør han fortsette i det sporet han er inne på?
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    39.556
    Antall liker
    41.345
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Industriell økonomi er blant de mest ettertraktede linjene på NTNU. Det er grunnleggende ingeniørfag og økonomifag. Det er der de store konsulenthusene som McKinsey og BCG rekrutterer mange av sine. Jeg har også et par medarbeidere derfra. Dyktige folk. Stort sett får ind.øk.-studenter jobb lenge før de er ferdige med studiene. Gutten har nok gjort et smart valg med tanke på internasjonal karriere.
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.741
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    0
    Denne gutten er ganske typisk for ungdommer fra det tidligere USSR. Deres foreldre var vant til en skole som stillte strenge krav til arbeid, og disse foreldrene stiller like strenge krav til sine barn som de selv stillt overfor. De vet av egen erfaring at hvis man ønsker å oppnå noe så må de jobbe for det! Masse russiske ungdommer her og de blir "kjørt" av mamma slik at de skårer veldig bra på skolen. Det er et helt annet samfunn de kommer fra og de har tatt med seg denne arbeidsmoralen. Og da blir det gjerne slik at de gjør det mye mye bedre på skolen enn norske ungdommer som dulles med og som aldri har lært seg verdien/nødvendigheten av å stå på!
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.276
    Antall liker
    11.161
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Går ikke å lovbestemme et smartere folk.
    Dette er kjernen selvsagt. Ikke noe problem at mennesker med et svakere utgangspunkt får en bra utdannelse. Utfordringen er å sikre seg mot at det går ut over utdanningen til de mest begavete.
     
    N

    nb

    Gjest
    Industriell økonomi er blant de mest ettertraktede linjene på NTNU. Det er grunnleggende ingeniørfag og økonomifag. Det er der de store konsulenthusene som McKinsey og BCG rekrutterer mange av sine. Jeg har også et par medarbeidere derfra. Dyktige folk. Stort sett får ind.øk.-studenter jobb lenge før de er ferdige med studiene. Gutten har nok gjort et smart valg med tanke på internasjonal karriere.
    Jeg har gått Ind øk og hadde ikke gjort det igjen. Blir sånn passe dårlig i alt der, men det er ganske hot på arbeidsmarkedet. Min private mening er at det er fordi det går flinke folk der, inne fordi studiet i seg selv et særlig bra.
     
    Z

    Zomby_Woof

    Gjest
    Jeg kan heller ikke gangetabellen utenat. Men, så har jeg ingen ambisjoner i rikspolitikken heller.

    Ble forresten plaga ihjel av moren min med 6*7 som skoleunge. Av en eller annen grunn sleit med å lære akkurat den.

    Muligens derfor jeg leser The hitchhiker's guide to the galaxy på nytt akkurat nå... :cool:
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.945
    Antall liker
    1.203
    Denne gutten er ganske typisk for ungdommer fra det tidligere USSR. Deres foreldre var vant til en skole som stillte strenge krav til arbeid, og disse foreldrene stiller like strenge krav til sine barn som de selv stillt overfor. De vet av egen erfaring at hvis man ønsker å oppnå noe så må de jobbe for det! Masse russiske ungdommer her og de blir "kjørt" av mamma slik at de skårer veldig bra på skolen. Det er et helt annet samfunn de kommer fra og de har tatt med seg denne arbeidsmoralen. Og da blir det gjerne slik at de gjør det mye mye bedre på skolen enn norske ungdommer som dulles med og som aldri har lært seg verdien/nødvendigheten av å stå på!
    Ja,dette tro jeg du har helt rett i.
    Jeg husker nå at han fikk seg god PC og skjerm og god int.net linje og det var han ikke vant til. Første ukene i Norge begynte han å spille dataspill med fjerne folk og brukte tid på det. Hans mor som er lege oppdaget dette ganske snart og dette ville hun sette en stopper for.
    Han ble veldig sint og i opposisjon flere ganger, så moren ba hennes far og mor også snakke til ham på Skype.
    Da ga han seg og kastet både PC og TV ut av rommet og sa han trengte ikke dette.
    Det var sikkert en klok beslutning.Deretter var det skolearbeid og fotball.
     

    Roald

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.06.2005
    Innlegg
    5.777
    Antall liker
    3.072
    Torget vurderinger
    1

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    39.556
    Antall liker
    41.345
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er et godt poeng at vi overinvesterer i kjøp og oppussing av fast eiendom, og at terskelen for å komme inn i eiendomsmarkedet er blitt for høy. Du kan nesten si det sånn at en selveid enebolig er en Tesla, så gunstig som den behandles i skattesystemet. En krone plassert i fast eiendom får en mye lavere skattesats enn en krone plassert i en bedrift eller i banken. Jeg betaler eiendomsskatt i Sverige, men ikke i Norge. Jeg betaler bompenger og drivstoffavgifter på diesel- og bensinbil, men ikke på den elektriske. Det rasjonelle ville vært å fjerne formuesskatten og innført en moderat eiendomskatt på all fast eiendom, men jeg mistenker at det er politisk umulig. Noen ganger vet man hva som må gjøres, men ikke hvordan man skal bli gjenvalgt etter å ha gjort det. Å oppheve eller i det minste mildne kravene til "universell utforming" er nok mer realistisk å få til.

    På den rødgrønne siden ser jeg derimot at man har bestemt seg for en politisk strategi i opposisjonstilværelsen:
    - Viktig at alle bidrar til å sverte den nye regjeringen - nyheter - Dagbladet.no

    Den satt, tenker jeg. Wow, liksom. Vi får kanskje lese fremtidige innlegg i denne tråden i lys av den geniale strategien som Ap tydeligvis har kommet på helt selv.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.276
    Antall liker
    11.161
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Et meget godt innlegg av Rolness.

    Og sverting av en sittende regjering, fy for påfunn. Det er det ingen debattanter på hfs, eller opposisjonspolitikere, som noensinne har gjort (når det er sagt var det ikke særlig smart gjort av Pedersen).
     
    N

    nb

    Gjest
    Et meget godt innlegg av Rolness.
    Ikke spesielt. Begunstigelse av eiendom som formueobjekt er ønsket av 80-90% av velgerene i dette landet. Det er sannsynligvis en av de sakene i Norge som har størst oppslutning i elektoratet. "Alle" vet at det faglig riktige og fornuftige er å beskatte eiendom mer enn hva som gjøres i dag, men det er altså slik at oppslutningen om det er null, zip, nada. Da ville det være rimelig arrogant av politikere å innføre det fordi velgerene er så dumme at de ikke vet bedre.

    Det er fullt mulig å kjøpe bolig i Norge. De aller fleste steder er det et stort tapsprosjekt å bygge bolig da byggekost langt overskrider salgsverdi. At unge i etableringsfasen ikke har råd til en stilig kåk innenfor Ring 2 i Oslo er ikke et samfunnsproblem. Selv i Oslo koster det mange steder såpass lite for en bolig at det ikke lønner seg å bygge nytt. I Groruddalen får man rekkehus på ca 100 kvadrat med garasje, balkong og hageflekk for ca 2.5 millioner. At unge og urbane heller vil ha leilighet i sentrum på 1/3 av størrelsen for ca samme pris får så være.

    Greit nok at Tek-10 (og Tek-15 eller hva nå neste blir) er å ta den vel langt, men ønsker man energieffektivisering av boligmassen er det ingen vei utenom byggetekniske foreskrifter, ellers blir det aldri gjort. At utbyggere kunne bygge hvasomhelst for å få det billig ville nok vært et dårlgere alternativ.

    Tekniske krav er uansett bare en del av forklaringen, det Rolneæs essensielt sier (om han er så sint på byggekost) er at håndtverkere tjener altfor godt her i landet. De burde ta et saftig lønnskutt i soldaritet, slik at eksempelvis nyutdannede sosiologer får råd til bo et sted og med en standard som matcher egoet.

    Og han kan da umulig mene i fullt alvor at det er dumt å ha et (fleksibelt) krav om egenkapital ved boligkjøp? At "alle" tror at bolig er en bombesikker investering er ikke det samme som at det stemmer. Et lite prisfall, litt uheldige omstendigheter osv så sitter man der fort med ingen bolig men fortsatt boliglån.
     
    Sist redigert:

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.276
    Antall liker
    11.161
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    De aller fleste steder er det et stort tapsprosjekt å bygge bolig da byggekost langt overskrider salgsverdi.
    Men heri ligger vel kjernen i problemet. I hvert fall om man tenker litt lenger enn nesa rekker....?
     
    N

    nb

    Gjest
    De aller fleste steder er det et stort tapsprosjekt å bygge bolig da byggekost langt overskrider salgsverdi.
    Men heri ligger vel kjernen i problemet. I hvert fall om man tenker litt lenger enn nesa rekker....?
    Tja, en annen måte å se det på er at bruktboliger burde vært enda dyrere slik at det faktisk lønte seg å bygge nytt.

    Han klager over at bolig er så dyrt, det han egentlig klager over er at det har blitt ganske så dyrt å bo i Oslo sentrum. Og det er ikke pga tekniske foreskrifter, men fordi det ikke er så mange steder igjen å bygge så lenge det ikke er lov å bygge så høyt man vil. Det er masse regulerte tomter i Oslo, men de ligger på steder urbane folk ikke vil bo. Det er over dobbelt så dyrt å bo i Oslos dyreste bydel som i den billigste, dette til tross for kun få minutter forskjell i reisetid til sentrum osv.

    Jeg kjøpte en leiliget for 1.45 mill i 2004 på Kampen i Oslo og solgte den for litt over 2 mill 22 måneder senere. Ingen endringer i tekniske foreskrtifer i mellomtiden, derimot endring i sentiment og tilbud/ettersprøsel.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Nja, nå var det vel ikke tomteprisen han poengterte, men snarere hvordan andre enn ham hadde kartlagt at ulike pålegg og forskrifter hadde bidratt til en betydelig fordyring for dem som eventuelt ønsker å komme inn i nybygg nå, sammenlignet med dem som klarte det for noen år siden.

    At forskriftene så tar hensyn til universell utforming og nye tek-påbud for alle bygg, når alt ikke nødvendigvis er aktuelt for samtlige bygg, tyder på minimal fleksibilitet.

    Jeg står og ser an et byggebudsjett nå. Har prosjektert en ombygging på gården jeg har kjøpt, med tanke på en oppgradering av den eldste delen. Jeg vinner kun noen få ekstra kvadratmeter i forhold til nåværende flate, men en god del kubikk, siden det blir større takhøyde.
    MEN - budsjettet er et tankekors. Det vil nemlig koste like mye å gjøre den ombyggingen, som det vil koste å oppføre en helt ny generasjonsbolig og et gjestehus på eiendommen, dersom jeg i sistnevnte tilfeller bruker ferdigbygg. Tomteareal har jeg nok av, mildt sagt.
    En god del av budsjettet skyldes nettopp forskrifter og påbud, som man kunne unngått for bare noen år siden.
    Så jeg syns ikke at hans innlegg var helt i tåka. Og det er altså ikke Rolness, men Byggeprodusentenes Landsforening som har gjennomført den undersøkelsen.

    Ferdigbygg er selvsagt også pålagt forskrifter, men unngår man skreddersøm, som i mitt tilfelle, så er det store besparelser å hente.
     
    N

    nb

    Gjest
    Forskjellen på skreddersøm og ferdigbygg er jo material- og lønnskostnader, ikke reguleringer og foreskrifter.

    Jeg har bygget på huset litt, ift krav i Tek-10 så er det vel 5 (eller 10?) cm ekstra isolasjon og bedre isolerte vinduer, ellers uendret. Dyrt ble det, og ditto med dobbeltgarasjen hvor det knapt er et eneste teknisk krav utover at den ikke skal falle ned ved snølast. Materialkostnader utgjør langt under halvparten, det som drar det opp er arbeidspenger. Jeg har hatt jobben som timer+materielle så jeg har også kun betalt for medgått tid. 25% påslag på materiell, men det er 25% påslag etter byggmesterens gode rabatter er trukket fra.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.276
    Antall liker
    11.161
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    De aller fleste steder er det et stort tapsprosjekt å bygge bolig da byggekost langt overskrider salgsverdi.
    Men heri ligger vel kjernen i problemet. I hvert fall om man tenker litt lenger enn nesa rekker....?
    Tja, en annen måte å se det på er at bruktboliger burde vært enda dyrere slik at det faktisk lønte seg å bygge nytt..
    Tja. Har du unger som er i ferd med å etablere seg? Jeg synes et av de aller viktigste mål for en hver regjering, bør være at folk har råd til tak over hodet. Selv om det innebærer at de kanskje ikke har plass til en rullestol som kanskje aldri blir aktuell på badet.....
     
    N

    nb

    Gjest
    Tja. Har du unger som er i ferd med å etablere seg? Jeg synes et av de aller viktigste mål for en hver regjering, bør være at folk har råd til tak over hodet. Selv om det innebærer at de kanskje ikke har plass til en rullestol som kanskje aldri blir aktuell på badet.....
    Det er vel 15 år til de skal etablere seg. Folk i Norge HAR råd til tak over hodet, men ikke nødvendigvis der de synest det er hipt å bo. Vil du ha 100 kvadrat bruktbolig i Oslo kan du selv velge om du vil betale 2.5 eller 5-6 millioner for det for en gitt standard, det avhenger kun av hvor i byen boligen ligger. Så vidt jeg har skjønt er disse enorme bydelsforskjellene et oslofenomen, i Stavanger/Bergen/Trondheim er prisene mer homogene så vidt jeg vet, men har ikke helt oversikten.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn