N
nb
Gjest
Jeg var stuentassistent (veiledet på øvingstimer) i matematikk på Siv. Ing. på NTNU - en vanlig og greit betalt jobb å ha på si. Mange av de som var i gruppen min behersket ikke relativt elementære ting fra videregåene som å derivere polynomfunksjoner. Det er intent mindre enn et mirakel at de fleste av disse kom seg gjennom matematikkdelen av studiet - ca 50% av gruppen min hadde som uttalt ambisjon å bestå eksamen. At de fleste av de så klarte - muligens etter et forsøk eller to ekstra tilsier at kravene ikke var allverden der heller. Nå begynner det å bli noen år siden jeg gikk ut, men jeg tviler på at det har blitt bedre.^Tror nok at selvrapportert studietid kan justeres noe ...
Problemet er at høyere utdanning er blitt varmestue og underholdningssentral for en haug mennesker som har fått for lett tilgang til studielån, og som finner studieplass, et eller annet sted, uten at det egentlig stilles krav.
De har ikke en gang et klart bilde av hva det betyr å dra på seg et betydelig studielån, slutte uten en ordentlig grad, osv.
Det er blitt for lett å komme inn i høyere utdanning, og det er for lite ved den høyere utdanningen som er "høy".
Det er selvsagt mange dyktige studenter på de aller fleste studier rundtomkring, men snittnivået fremstår for meg som faretruende lavt. Noen som er i universitets/høgskolebransjen kan kanskje bekfrefte eller avkrefte. Men slik må det vel nesten bli når "alle" skal ha en bachelorgrad i ett eller annet nå om dagen, og systemet er vel gjort litt om de siste årene slik at det er noe mer problematisk å ende opp med en tre-fire grunnfag med liten innbyrdes sammenheng.
Siden dette er den blåblå tråden må jeg nesten presisere at jeg ikke har noen tro på at de kommer til å gjøre nevneverdig med saken heller.
Kravet for å få seg høyere utdannelse i en eller annen form er jo kun å ha generell studiekompetanse, og det krever fint lite. Masse åpne studier rundtomkring.