Ser det er mye rart ute i media når det gjelder uføre.
Uføretrygd, utgjør 66% av lønnsinntekt gjennomsnittlig de 3 siste åra, eller kun det siste året.
Jeg har kun hørt om 1 stk som har blitt tilbudt uføre etter kun 1 års sykemelding.
Dette er en kamerat, skipper på en Supplybåt i Nordsjøen.
Han takket nei fordi han fikk så lav uføreutbetaling pr. mnd i følge seg selv at han ikke ville greid sine forpliktelser.
Tror dette var 27.000,- kr mnd - muligens netto.
Fra første gang jeg ble sykemeld av sykdom som har relevans for mitt uførevedtak i 2010 gikk det 21 år.
Altså fra 1989.
I 21 år har jeg jobbet litt, vært arbeidsledig, sykemeld, på diverse kurs i regi av arbeidskontor osv.
De 7 siste åra var jeg sammenhengende sykemeldt - dvs. det første året og så over til andre typer stønad.
Det sier seg selv at uføre da ikke ble beregnet ut fra arbeidsinntekt, men utregnet fra lave satser når det gjelder økonomiske støtteordninger.
I ett par overgangssituasjoner der jeg måtte vente på ny støtte måtte jeg også innom sosialkontor.
Der måtte jeg betale alt tilbake når jeg fikk innvilget støtte med tilbakevirkende kraft fra trygdekontor.
Altså ikke noe jeg fikk, men heller ett rentefritt lån fra kommunen.
Siden de første 11 år, gikk uten at noen lege kunne gi en diagnose, hanglet disse årene så vidt.
Når jeg da plutselig ble sendt sykehus, var det på nød og neppe jeg ikke havnet i respirator.
Dette er ikke noe jeg valgte selv, ser det er de som mener man velger uføre.
Jeg måtte ta ett valg ja, og skrive under papirer om søknad om uføre, men hadde ikke noe valg.
Jeg har 14.000,- kr utbetalt pr. mnd - dvs. netto.
Ikke penger til de store utskeielser, men går på ett vis.
Ser mange reagerer på at uføre - gjerne 100% er ute og jobber litt for seg selv.
Kjøpte nettopp en fritidsbolig, som skal fikses litt.
Fikk tilbud på snekker vedrørende skifting av bordkledning, til timepris 476,- kr
Sier seg selv at med månedsutbetaling på 14.000,- kr ikke forsvarer det å betale snekkerlønn på nær 500,- kr timen.
Samme gjelder mye annet, man har ikke økonomi til å leie arbeidere til dette og må gjøre det selv om en er ufør.
3 år etter jeg ble ufør, måtte jeg på sykehus igjen.
Da med tette blodårer i hjertet, noe jeg trodde var Gallesteinanfall.
Ble bypassoperasjon, tatt blodåre fra Venstre fot og delte den i fire og sydde inn mellom hjerte og hovedpulsåre.
Denne hjerteoperasjon, som egentlig er en stor operasjon, var bare barnematen i forhold til det jeg ble uføretrygdet av.
Selv om dette gjør at jeg går på diverse medisiner som blodfortynnende, mot høyt blodtrykk, mot høyt kolestrol osv.
Dette koster også penger for en trygdet.
Pga. av det siste forhold - hjerteoperasjon, har jeg stående ordre fra lege om å trene og bevege meg mere.
Så at jeg tidvis kan tilsynelatende se litt aktiv ut, er ikke pga. min uføre er uriktig, men pga. legens ordre grunnet helse og for høy vekt, siden jeg sluttet å røyke.
Flere jeg kjente med uføre gikk samme kasanovagang før de ble uføretrygdet.
En som nå er blind, begynte å miste synet ca 1980 og ble uføretrygdet ca 2000
Han tok litt skole via attføring, lærte litt blindeskrift men kom aldri i jobb.
En annen ville ikke ha trygden, men den kom på kontoen hans allikevel, og ble selvfølgelig brukt, han hadde ikke noe annet å leve av.
Denne ble funnet død i sin stol for 7 år siden, dødsgrunnlaget var ganske sikkert relatert til hans uføresituasjon.
At det ikke finnes uføretrygdede som ikke er uføre ser jeg ikke bort fra.
Men det finnes også de som skulle hatt dette og aldri fikk denne trygd.
For egen del var/ble det en kronglete vei fra første sykemelding som hadde tilknytning til senere uføre, av flere grunner.
Legen / en rekke leger kunne ikke gi noen diagnose de første 14 åra.
Jeg selv ville ikke gi opp, og prøvde meg gang på gang i diverse yrker.
Da jeg til slutt ble sendt på sykehus hadde jeg ikke noe valg.
Det gikk altså 21 år før jeg fikk uføretrygd.
Min uførestønad på ca 14.000,-pr. mnd er basert på uføre grunnpensjon og uføre tilleggspensjon.
Det jeg hater mest?
De fra Venstresiden som prøver å se ut som barn av regnbuen............. Solskinnsbarn.....
For det er de ikke, store deler av de 21 åra jeg slet og strevde, bekymret angående sykdom, kjempet mot trygdekontor og alt som fulgte med, satt AP og senere de RødGrønne i regjering.
Øynet ett lite håp i 2005 da Bjarne Håkon Hansen kom inn og skulle rydde opp, men det ble bare verre.
I tillegg ble jeg feilbehandlet flere ganger av sykehus, noe som førte til ytterligere ervervsnedsettelse.
Fikk riktignok godt over millionen i pasientskadeerstatning, og tapt arbeidsinntekt, men selv det var en kamp som måtte advokat til.
