Men Kåre hadde på en mystisk måte velgertekke og nådde fram til de som kalles "vanlige folk". Han var ikke arrogant og uspiselig selv om han kom fra penger.
Hans store "problem" var at han var ekstremt kunnskapsrik og også gadd å gjøre hjemmeleksa før et hvert intervju eller debatt slik at han
stort sett alltid hadde svar på rede hånd. Enkelte oppfattet det som "arroganse", men de ville nok uansett ikke vært Høyrevelgere. Men det var en nydelse å høre på hans foredrag. Klart og konsist. Og så var han genuint opptatt av oss som var unge i partiet.
Rett og slett en fin fyr, selv om han var politiker.
På den annen side var det også "renhårige" folk i ledelsen av de fleste ( om ikke alle ) andre partiene også på den tiden.
For oss om har nådd så høy alder at vi er "Stats stipendiater" er det dessverre lett å se at utviklingen ikke nødvendigvis har gått rett vei innen politikken. Det har blitt slemt "amerikanisert" Overskrifter i stedet for substans og innhold. Korte dels intentsigende slogans i stedet for politisk analyse og det siste jeg har en ekkel følelese av er at begge side av et mulig sentrum i politikken helt har sluttet å diskutere ideologi.
Nei mye var bedre før!