Sånn søken etter makt, men ingen vilje til å ta ansvar.
Tanken slår meg at det er to perspektiver på makt ute og går. Ikke noe grundig gjennomtenkt i dette, men noen litt usammenhengende tanker.
I et demokrati skal man ha makt og utøve makt, i kraft av å være borger. Det vil si din egen bittelille 1/5.000.000 av makten. Ikke stort, og man vil titt og ofte oppleve at de andre 4.999.999 vil noe annet, og at det blir sånn.
Om man da jobber i en del av forvaltningen, eller i politikken, så
utøver man ikke sin egen makt i den rollen, man
forvalter makten til alle 5.000.000, og det er da man har ansvar.
Det er når man prøver å utøve forvaltningens eller politikkens makt som om det var ens egen, at man er uansvarlig.