Det er vel ikke pedantisk å ønske at folk skriver det de mener og ikke noe annet? Jeg synes man skal skrive korrekt norsk. Jeg synes at man bør skrive det man mener og ikke overlate til leseren å finne ut av det på egen hånd. Tolking av andres utsagn ender ofte med at man tolker feil og fører en inn i uendelige rekke med argumentasjon som sjelden fører noe særlig med seg.
Jeg synes uansett at man ikke skal reagere når noen påpeker at man skriver noe annet enn man faktisk mener - da kan man vel heller redigere det opprinnelige innlegget og heller takke den som gjorde en oppmerksom på feilen?
Jeg har ikke tenkt gjennom problemstillingen i dette tilfellet, og har ikke satt meg nok inn i spørsmålet til å ville ta stilling. Å basere sitt synspunkt på et utsagn fra en enkelt person (som åpenbart har sterke meninger om saken) uten å se helheten i problemstillingen er ikke noe jeg ønsker å gjøre.
Du har ikke satt deg inn i spørsmålet til å ta stilling, men tar fortsatt såpass stilling til at jeg ikke ser helheten. *Thumbs up*
Så helheten har noe å si når man vurderer at syke mennesker mister livsgrunnlaget sitt... Det er også en måte å se det på. Du er syk og trenger penger for å overleve? Nei, vi må vurdere helheten i samfunnet her før vi kan gi deg noen støtte. Imens får du selge dine eiendeler, før vi kanskje kan gi deg litt mer om ett år.
Siden du ikke har lest saken jeg linket til, så får jeg kopiere den inn her:
Stoler du på noen oslo-advokater som blir nedrent av syke mennesker som har mistet livsgrunnlaget sitt? Jeg har uthevet enkelte deler. les hele.
quote:
– Det nye regelverket er ufattelig strengt og må endres, sier advokat Lene Wallem.
Hun jobber i firmaet Osloadvokatene, hvor det daglig renner inn henvendelser fra Nav-klienter som er dypt fortvilet over sin livssituasjon. Årsaken til den voldsomme pågangen er endringene i AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar.
– Sårbar gruppe
Wallem setter seg ned sammen med advokat Fredrik Sverstad Eriksen, som også jobber med trygdesaker hos Osloadvokatene.
– Det nye regelverket fører til at personer som åpenbart har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, ikke får forlengelse. Det er det største problemet, sier Eriksen.
De to advokatene kunne knapt tro det de leste da det ble klart hva regjeringen ønsket å gjøre med AAP-regelverket.
– Vi så med en gang hvordan det nye regelverket ville slå ut og forsto at dette ville ramme en allerede sårbar gruppe svært hardt. Når man leser forarbeidene til lovendringene, skjønner man at lovgiver ikke forsto hvilke konsekvenser disse ville medføre.
Det ble nå mulig å motta arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år, mot tidligere fire år. I tillegg kom det langt strengere vilkår for å søke om forlengelse når man har nådd makstida. Tidligere har Nav hatt som praksis å gi forlengelse av AAP fram til brukeren var ferdig avklart enten mot arbeid eller uføretrygd.
– Åpenbart bistandsbehov
Fredag skrev Dagsavisen om Toya Irene Tønnesen som ikke fikk forlenget sin AAP og måtte søke sosialhjelp. Det har ført til at hennes og familiens økonomiske situasjon har forverret seg kraftig. Hun er en av mange. I
følge Nav har rundt 2.300 personer fått avslag på søknad om forlengelse så langt i år. For rundt 500 personer stoppet utbetalingene uten vedtak. Arbeids- og sosialministeren har tidligere uttalt til Dagsavisen at det er «helt uakseptabelt» at noen har mistet inntekten før Nav har vurdert forlengelse av AAP, men ifølge advokatene er det
lovteksten regjeringen fikk banket igjennom som er selve problemet.
Wallem og Eriksen mener mange av dem som nå kastes ut av AAP-ordningen, helt åpenbart har behov for bistand.
– Vi har sett flere vedtak der det står at personen blir vurdert å ha et klart behov for videre behandling og/eller arbeidsrettede tiltak for å komme ut i arbeid, men der Nav likevel ikke kan innvilge forlengelse av AAP fordi det ikke er hjemmel for det.
Advokatene mener det er urimelig at mennesker blir fratatt inntekten, samtidig som Nav forventer at de skal fortsette å betale for behandling som skal føre dem tilbake i jobb.
– Hvis målet er å gjøre syke og arbeidsuføre til mottakere av sosialhjelp framfor AAP og uføretrygd, fungerer de nye reglene veldig bra, sier Wallem.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Straffes når Nav gjør feil
Med de nye reglene kan stønadsperioden forlenges i inntil to år hvis sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at man ikke er avklart mot arbeid eller trygd. Men det kan bare skje hvis AAP-mottakeren etter langvarig utredning har begynt på «hensiktsmessig» medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak. Eller hvis mottakeren ikke har kunnet kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak.
I praksis betyr dette ifølge advokatene at svært få får forlengelse, selv når det er Nav som har gjort feil.
– Selv om det er manglende oppfølging fra Nav som er direkte årsak til at bruker ikke er ferdig avklart ved utløpet av ordinær AAP-periode, er det altså brukeren som straffes gjennom stans av AAP.
Wallem mener
«regelverket er så urimelig som det kan få blitt».
– Det er bare de svakeste i samfunnet som taper på det. Med dette regelverket tas det ikke hensyn til de mange komplekse sakene der det ikke er praktisk mulig å sikre avklaring i løpet av tre år. Endringene fører til at flere syke blir mottakere av sosialstønad, samtidig som færre av brukerne klarer å returnere til arbeidslivet, sier Wallem og legger til:
– Mange av dem som ved utløpet av treårsperioden er på god vei til å komme seg inn i arbeidslivet, ramler nå ut for godt.
Les også: Mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak: – Jeg var livredd for at vi skulle miste huset
Ut mot lovgiverne
Advokatene retter skytset mot politikerne.
–
Problemet er at lovgiver ikke har gitt Nav noe rom for å utøve skjønn. Det er rett og slett ikke mulig å praktisere det nye regelverket på en god måte.
Wallem og Eriksen reagerer også kraftig på at man nå maksimalt kan motta AAP i tre år, mot tidligere fire.
– Intensjonen er god, men hvis dette regelverket skal fungere, må helsekøene og saksbehandlingstida i Nav betydelig ned – og likevel vil det alltid være komplekse saker der avklaring ikke er praktisk mulig på kun tre år. Det er rett og slett ikke realistisk at alle skal bli avklart i løpet av en så kort periode, sier Wallem og legger til:
– Det virker som om lovgiver tror at det er snakk om mennesker som vil gå ut i jobb bare man tar pengene fra dem. Realiteten er at dette er en gruppe syke mennesker som ikke kan velge å gå ut i jobb.
Å få omgjort vedtak har foreløpig vist seg å være nærmest umulig. Advokatene håper flere av disse sakene snart vil komme opp for domstolene. Det vil imidlertid ta tid. De anslår rundt to år.
– Vi kan påpeke feil og vise hvor urimelige de nye reglene er, men strengt tatt så er det ikke hjemmel for forlengelse av AAP i et stort antall av sakene hvor dette absolutt burde innvilges.
Wallem mener det gamle regelverket var ganske godt.
– Da var det mulighet til å bruke skjønn i den enkelte sak, sier hun og legger til:
– I mange år har folk sagt at Nav gjør dem syke. Det har aldri vært mer riktig enn nå.
Les også: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten
– En katastrofe
Advokat Inga S. Kjernlie har 22 års erfaring med trygdesaker og driver i dag sitt eget advokatfirma.
– Jeg får ukentlig mange henvendelser fra fortvilte og ofte svært syke brukere av Nav som plutselig er blitt frarøvet hele sitt livsgrunnlag uten varsel og vedtak i forkant. Uten vedtak kvalifiserer man heller ikke til fri rettshjelp, og man står dermed helt rettsløs, sier hun.
Hun reagerer også på at de som mister AAP, må vente i ett år før de kan søke på nytt.
– Ett år uten inntekt er ofte ensbetydende med økonomisk ruin, i tillegg til forverret helsetilstand. De nye og strengere AAP-reglene er en katastrofe for veldig mange syke brukere, og jeg tror ikke ansvarlige myndigheter har forstått hvor brutalt reglene virker i praksis.
Vil ikke endre regelverket
Anniken Hauglie (H) har ingen planer om å endre regelverket med det første.
– Det nye regelverket har foreløpig virket en kort stund. Vi har ikke planer om å gjøre endringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene, skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet) i en e-post til Dagsavisen.
Hauglie skriver at endringene i AAP ble innført for å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger. På spørsmål om Hauglie mener at Nav bør få større rom for å utøve skjønn i den enkelte sak, svarer hun:
– Vi mener veldig bestemt at tidlig oppfølging og avklaring er et gode for dem som mottar AAP-ytelsen. I de tidligere reglene var det slik at unntaket ble til «hovedregel» og det gjorde at folk ble stående lenge uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra for den enkelte eller samfunnet.
Hun skriver videre at reglene for å vurdere forlengelse av arbeidsavklaringspenger har ført til en «særskilt høy saksmengde i år».
– Dette har skapt problemer for etaten med å ta unna sakene i tide. Både departementet og direktoratet er tydelige på at dette er en situasjon der det er viktig å jobbe raskt og systematisk for å komme à jour, først og fremst av hensyn til brukerne som er rammet.
Hauglie hevder at det fortsatt er slik «at den store majoriteten som søker om forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger har fått innvilget det».
–
Noen av dem som får avslag på å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger vil ha rett på sosialhjelp.
unquote