Jeg er vel bokmasochist
Rand leste jeg vel mer som et pliktløp for å forsøke å forstå fascinasjonen for svadaet hun presterte. Meg ikke bli omvendt, massa!
Den religiøse boka ble først brukt som luftgevær/ blåserørblink før sønderrivelse og tilintetgjørelse (jeg holder tittelen skjult av hensyn til dem som måtte bli støtt, men la oss si den baserer seg på lesing gjennom gullbriller, hint, hint). Den andre var en egentlig helt streit kriminalroman, "Payment Deferred" av C S Forester, men den irriterte meg så grenseløst der og da at tilintetgjørelse var den eneste reaksjonen som jeg følte var sterk nok.
Forøvrig har jeg noen tusen bøker stående/ liggende, så prosentandelen av møkk er ikke så stor, egentlig mindre enn en promille.
B