Absurde boligpriser har mange årsaker, - noen av de er rent politiske. I pressområdene skyldes det på manglende tomter, bygging er i dag utelukkende overlatt til markeds- og profittkrefter, mange her forherliger jo også sentralisering med sine mange tilbud... osv osv. I Tromsø er det nå en debatt om hvordan tradisjonelle trekk ved byen er i ferd med å bli ødelagt av begredelig arkitektur - nå kjent som profittkasser... hvem vil nå egentlig bo i stærkasser, og bruker man egentlig alle tilbudene i disse streamingtider? Lykken for nokså mange er visst serier og filmer, så hva skal man da med alle tilbudene? De mange oppskrytte tilbudene består jo egentlig bare av vannhull, som om antall skjenkesteder og alkoholkonsum er et mål på lykke og velvære?
Fram mot tusenårsskiftet var Staten en betydelig aktør i boligbygging, gjennom Statens Husbank, både gjennom rimeligere lån til enkeltpersoner og tilskudd til organisert bygging gjennom borettslag. Husbanken er i dag hovedsaklig en slags sosialinstitusjon, og øvrig utbygging er fullstendig overlatt til profittjagende aktører. Det har også skjedd en betydelig glidning i brukerkravene i de vel førti årene siden jeg selv bygde hus. Via Husbanken var det klare begrensinger både i standard og størrelse, selv om regelen om max 99kvm samt andre krav om litt enklere standard er mye mer og bedre enn mye av det som tilbys i dag. Miljøkrav og nå i dag standardisert tekniske krav om bl.a. universell utforming fører til en betydelig kostnadsøkning.....
I Oslo roper man om manglende plass, - men man har da både Nordmarka og Østmarka å ta av... i denne og mange andre sammenhenger handler egentlig alt om politisk vilje til å gjøre noe med problemet...