Det gjelder vel i stor grad EU tilhengerne også
Rett nok har NOK tatt et svalestup iforhold til en del andre valutaer, men økonomisk går norsk økonomi utenpå de fleste andre.
Som de fleste folkeavstemminger rundt statens status hvor frontene står tilnærmet 50/50, så blir det til syvende og sist ofte et spørsmål om identitet og dermed emosjonelt.
Jeg stemte JA i 1994 fordi jeg identifiserte meg som europeer like mye som nordmann eller bergenser, og mente Norge burde både bidra til og være aktivt medlem i dette felleseuropeiske prosjekt for å gjenreise Europa etter både WWII og den kalde krigen, og gjøre det for første gang i vår brokete historie helt, udelelig og fritt.
Jeg stemte JA i 1994 nettopp til tross for at jeg trodde Norge kunne klare seg vel så bra økonomisk utenfor med EØS avtale, og at vi heller ikke trengte å bli med av sikkerhetshensyn fordi vi kunne stole på at amerikanerne ville komme oss til unnsetning som verdens eneste virkelige militære supermakt.
Jeg har også reist nok rundt på landsbygden i tidligere Østblokkland til å se hvilken betydning EU medlemskap har hatt for de økonomisk mer perifere deler av Europa, uten at vestlige landbruksinteresser og ditto økonomiske aktører kan ta særlig mye ære for akkurat dette. Samme kan vel sies om en del tyngre fagorganisasjoner, så det sosialistiske «solidaritetsargumentet» har aldri stukket veldig dypt.
Mens mine hovedargumenter for å bli EU medlem ikke har endret seg, så har verden endret seg dramatisk de siste tjue årene, og i stadig raskere takt.
I en tid med galopperende klimaendringer, hvor vårt naboland har angrepet et annet europeisk land gjennom en spesiell folkemordsoperasjon som får Srebrenica til å blekne, med en amerikansk administrasjon som vil destruere det meste av den multilaterale verdensorden som nettopp små selvstendige demokratier med relativt åpen økonomi har nytt spesielt godt av siden 1945, så har vi et nytt valg.
Sksl vi fortsatt klamre oss til den vakre ideen om nasjonal selvråderett, eller skal vi ha nok tro på oss selv i felleskap med våre mest likesinnede til at vi kan aktivt bidra til å gjøre dette historiske europeiske prosjekt ikke bare bedre for oss selv men det kontinent vi er del og avhengig av?
edit: ser dette i stedet burde ha blitt lagt i EU-tråden.
