Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Jim I Hendriksen]

Og dessverre er det mange unge (eller i alle fall en del) som ikke vil jobbe og går for en eller annen diagnose og uføretrygd.

Hva er det de gjør når de «går for» en diagnose/uføretrygd?

 

[Pink_Panther]

Hva er det de gjør når de «går for» en diagnose/uføretrygd?

Det er visst endel som tror at man bare kan fylle ut et skjema så er man uføretrygdet. Glemmer visst sykemeldingsperiode, utredninger, AAP, utredninger, søknader..... og flere utredninger.

 

[heia1956]

Har blitt pålagt å ta meg av ungdommer som skal ha arbeidstrening og det er ikke noen enkel oppgave. Å få de til å respektere beskjeder og instrukser om hvordan en skal oppføre seg osv. var ikke lett. De er ikke vant med disiplin og å møte opp presist og normal folkeskikk var ukjent for de fleste. Å ansette noen av disse i en vanlig jobb ville jeg aldri. Nå skal det sies at noen faktisk forbedret seg og beskjed fra meg om det bare var å forsvinne om det ikke var mulig å oppføre seg ofte hjalp.

 

[MML]

En kan jo begynne med veldig høye egenandeler på f.eks kreftbehandling for de, la oss si 72 pluss.
Det er mye veldig unødvendig behandling som gies til de eldste som hverken gagner dem selv eller samfunnet.

Dette fremstår som et noe drøyt forslag som vi ikke akkurat har tradisjon til i helsevesenet i Norge. Man kunne jo trukket dette ytterligere og lagt på økt egenbetaling også for andre ting: selvforskyldte ulykker, KOLS og lungekreft hos røykere, kirurgisk behandling av selvskadere osv.

Det er imidlertid et stort problem med prioritering av resursene. På samme måte som i eldreomsorgen er politikerne glade i å innføre stadig nye pasientrettigheter, men lite glad i å selv stå for prioriteringen. Jeg har sett forskjellige beregninger, men det er all grunn til å anslå at ca 25% av resursene brukes i pasientenes siste leveår. Dette har jo mange naturlige forklaringer, men det er nok liten tvil i at man gir alt for mye behandling til de eldste. Ingen liker å ta ansvar å si at det er lite hensiktsmessig med ytterligere behandling. Resultatet er at mange riktignok får noen ekstra uker, men gjerne med plager etter for omfattende tiltak. Årsaken til slik handlingslammelse er stort sett frykten for omfattende klagesaker. om ikke "alt" er forsøkt. Gjentatte undersøkelser har vist det store paradokset at leger generelt ikke ville hatt så omfattende behandling som vi gir våre pasienter.

Trude Basso: Vi må finne ut hva helsetjenesten skal gjøre mindre av

Med loven i hånd legitimeres skuffelsen over at ens individuelle rett prioriteres ned slik at for eksempel de viktigste kjerneoppgavene for øyeblikkelig hjelp og alvorlig sykdom kan leveres på forsvarlig nivå. Ved å gjøre velferdssamfunnet til et rettighetssamfunn, har man åpnet Sareptas krukke...

www.altinget.no

 

[Jim I Hendriksen]

...men det er nok liten tvil i at man gir alt for mye behandling til de eldste. Ingen liker å ta ansvar å si at det er lite hensiktsmessig med ytterligere behandling.

Trude Basso: Vi må finne ut hva helsetjenesten skal gjøre mindre av

Med loven i hånd legitimeres skuffelsen over at ens individuelle rett prioriteres ned slik at for eksempel de viktigste kjerneoppgavene for øyeblikkelig hjelp og alvorlig sykdom kan leveres på forsvarlig nivå. Ved å gjøre velferdssamfunnet til et rettighetssamfunn, har man åpnet Sareptas krukke...

www.altinget.no

Men det er vel prioteringer også der ute? Jeg har selv vært vitne til at en person godt i gang med 80 årene fikk beskjed om at han ikke ville få implantert en hjertestarter pga av alder og tilstand. Han fikk beskjeden på en veldig fin måte men det mest imponerende var reaksjonen hans, han skjønte argumentet og skulle gjøre det beste ut av de resterende dagene..

 

[Aurora]

Det virker unektelig som det er flere her som har bestemt seg for aldri å bli sjuke, eller heller ikke gamle.... En svært stor del av krefttilfeller skyldes genetiske tilfeldigheter, og ikke livsstil. Det samme gjelder i stor grad slag og infarkt..... Beklager, - men det hjelper nok ikke bare å "bestemme" seg...

 

[morbid]

Jeg har bestemt meg for å bli både gammal og sannsynligvis sjuk, men hvis det er slik at meg eller mine barn ønsker meg på kostbar behandling som vil gi meg uker eller noen få måneder med store plager, så forventer jeg faktisk at jeg blir avkrevd penger.

 

[morbid]

Dette fremstår som et noe drøyt forslag som vi ikke akkurat har tradisjon til i helsevesenet i Norge. Man kunne jo trukket dette ytterligere og lagt på økt egenbetaling også for andre ting: selvforskyldte ulykker, KOLS og lungekreft hos røykere, kirurgisk behandling av selvskadere osv.

Det er imidlertid et stort problem med prioritering av resursene. På samme måte som i eldreomsorgen er politikerne glade i å innføre stadig nye pasientrettigheter, men lite glad i å selv stå for prioriteringen. Jeg har sett forskjellige beregninger, men det er all grunn til å anslå at ca 25% av resursene brukes i pasientenes siste leveår. Dette har jo mange naturlige forklaringer, men det er nok liten tvil i at man gir alt for mye behandling til de eldste. Ingen liker å ta ansvar å si at det er lite hensiktsmessig med ytterligere behandling. Resultatet er at mange riktignok får noen ekstra uker, men gjerne med plager etter for omfattende tiltak. Årsaken til slik handlingslammelse er stort sett frykten for omfattende klagesaker. om ikke "alt" er forsøkt. Gjentatte undersøkelser har vist det store paradokset at leger generelt ikke ville hatt så omfattende behandling som vi gir våre pasienter.

Trude Basso: Vi må finne ut hva helsetjenesten skal gjøre mindre av

Med loven i hånd legitimeres skuffelsen over at ens individuelle rett prioriteres ned slik at for eksempel de viktigste kjerneoppgavene for øyeblikkelig hjelp og alvorlig sykdom kan leveres på forsvarlig nivå. Ved å gjøre velferdssamfunnet til et rettighetssamfunn, har man åpnet Sareptas krukke...

www.altinget.no

Forslaget var selvsagt satt på spissen for å poengtere det du her nevner. I tillegg til å være en dårlig prioritering av ressurser så burde man også se på etikken i det. Det å gi krevende behandling med store belastninger for pasienten for å legge på få uker levetid er også etisk betenkelig.

 

[Pink_Panther]

Jeg har bestemt meg for å bli både gammal og sannsynligvis sjuk, men hvis det er slik at meg eller mine barn ønsker meg på kostbar behandling som vil gi meg uker eller noen få måneder med store plager, så forventer jeg faktisk at jeg blir avkrevd penger.

Men dersom behandlingen er svindyr og gjør at du lever til du er 95?
Dessuten så gies det ikke livsforlengende behandling dersom alt håp er ute, kun pallativ behandling.

 

[Spiralis]

Ja, det kan jeg saktens være enig i. Men det fins også jobber som unge kan få uten master eller bachelor. Det er fullt mulig å få jobb på Rema/Kiwi, etc. med fullført videregående og gjerne uten også.

Nå skal jeg ikke si noe bastent sikkert om de andre kjedene, men KIWI er "flinke" til å ansette nyankommne landsmenn sånn omtrent med en gang de kan litt norsk. Disse får da også Kiwi betalt for å sette i arbeid. Og ideen er ikke dum for når de har jobbet der en stund har de blitt så gode i norsk at de kan få seg en ordinær jobb. Men det fører selvsagt til at norsk ungdom med et dårlig vitnemål fra videregående ikke fikk den jobben.
Så hvem er mest "trengende" til en slik jobb? En nyankommet som er rimelig motivert for å få arbeidstrening og bedre språkforståelse, eller en norsk ungdom helst vil sove lenge om morran og spille dataspill utover natta mens NAV tar regninga?
OK alle er ikke like og ekstremtilfeller finnes selvsagt over alt, men dog. To x-jugoslaver som jobbet seg opp til butikksjef på vår lokale butikk gjorde videre karriere i KIWI og flyttet sørover. Han ene endte opp som butikksjef i Sarpsborg. Han er forøvrig dypt savnet for han drev butikken godt og hadde veldig trivelig betjening. Hva slags bakgrunn han hadde vet jeg ikke, og om en vanlig skolelei norsk ungdom ville ha gjort en like god jobb vet jeg lite om. Men sånn generellt er det vel ikke mange norske som ser for seg en karriere inne varehandel.

 

[Spiralis]

Jeg har bestemt meg for å bli både gammal og sannsynligvis sjuk, men hvis det er slik at meg eller mine barn ønsker meg på kostbar behandling som vil gi meg uker eller noen få måneder med store plager, så forventer jeg faktisk at jeg blir avkrevd penger.

Det er da faktisk ingen automatikk i at livsforlengende behandling etter fyllte 80 automatisk fører til store plager fram til man til slutt dør.
Sitter akkurat nå på kreftsenteret på Mesnali og skriver dette. Har snakket med flere her som fikk kreft rundt 50-60 års alder og som fikk
meget tøff og smertefull behandling. Men nå i dag er de fullt fungerende og smertefrie. Tror ikke noen av dem ville ha avstått fra behandling på grunn av plagene som fulgte med behandlingen. Eldstemann på den gruppen jeg deltar sammen med er 86 år, ser ut som en 70 åring. Han har hatt det tøfft mest på grunn av feildiagnostisering og feilbehandling men nå er han meget fornøyd og ser meget lyst på livet.

Og dessuten er det heller ikke noe som tilsier at man ville dødd med mindre plager hvis man ikke fikk behandling.

Vi må passe oss slik at vi ikke kommer inn i et amerikansk helsesystem der hver og en må sørge for å ha en jobb som medfører
helseforsikring slik at man kan få behandling. Folkets skatteinnbetalinger skal IKKE kun gå til et "microforsvar" og resten til heltidspolitikeres pensjoner!

 

[Aurora]

^^ En nokså sentral del av dette er en totalt urealistisk forventning til lønn blant en del norske ungdommer som forventer å få godt over en halv mill i lønn uten en eneste dags arbeidserfaring, samt en del foreldre som backer ungdommene til "ikke å akseptere drittjobber med drittlønn".....
Dette har jeg selv hørt sagt i alle fall to ganger, så problemet er definitivt reelt.

 

[morbid]

Enslig ung ufør får 2.91 ganger grunnbeløpet og summeres til 325k, så hvorfor gidde å dra på jobb med mindre man får en grei slump ekstra penger. Går man over i en hundre prosent stilling i butikk så får man 350k. Med transport og evt annet man trenger i forbindelse med jobb så kommer man omtrent likt ut.

 

[OMF]

^^ En nokså sentral del av dette er en totalt urealistisk forventning til lønn blant en del norske ungdommer som forventer å få godt over en halv mill i lønn uten en eneste dags arbeidserfaring, samt en del foreldre som backer ungdommene til "ikke å akseptere drittjobber med drittlønn".....
Dette har jeg selv hørt sagt i alle fall to ganger, så problemet er definitivt reelt.

Tar du ingeniørutdannelse så får gjerne begynnerlønn 540 000,- med Bachelor og enda mer med Master.

 

[Aurora]

Det er jo stort sett ikke de som tar en utdannelse som er problemet, men de som knapt har fullført videregående ( flere bare delvis pga stort fravær) og forventer "minst ingeniørlønn"....

 

[Dan Dare]

Det er visst endel som tror at man bare kan fylle ut et skjema så er man uføretrygdet. Glemmer visst sykemeldingsperiode, utredninger, AAP, utredninger, søknader..... og flere utredninger.

Nei, det er ikke bare å fylle ut et skjema men det er en del som legger mye energi og arbeid i å få en diagnose/uføretrygd. Og ja, det medfører utredninger, arbeidstrening, etc. AAP og sykemelding er vel bare aktuelt om du allerede er i jobb, her er snakk om ungdommer som aldri har hatt en fast jobb og heller ikke er interessert i å få seg en jobb.
Det er gjerne ikke snakk om mange personer men noen er det. Hadde de brukt like mye energi på jobbsøking så hadde de ganske sikkert vært i jobb.
Men dessverre er det også personer som ikke vil jobbe og som heller vil sitte på ræva og motta trygd. At det ikke settes krav til disse om en eller annen aktivitet er for meg uforståelig. En ungdom blir ikke bedre av å sitte passiv med uføretrygd resten av livet. Heller tvert imot......

 

[Dr Dong]

jeg har aldri helt forstått den iver som legges for dagen når de nederst skal tas, i motsetning til de øverst som lurer unna verdier, og vel er i en helt annen størrelsesorden.

 

[Pink_Panther]

jeg har aldri helt forstått den iver som legges for dagen når de nederst skal tas, i motsetning til de øverst som lurer unna verdier, og vel er i en helt annen størrelsesorden.

Jammen de øverste er jo så flinke og skaper så mange arbeidsplasser. Noen privilegier må de jo ha.

 

[lars_erik]

jeg har aldri helt forstått den iver som legges for dagen når de nederst skal tas, i motsetning til de øverst som lurer unna verdier, og vel er i en helt annen størrelsesorden.

Ikke bare iver, men den moralske fordømmelse, det menneskesyn som ligger bak. Alt mens toppene slipper unna.

 

[Aurora]

Det handler vel egentlig ikke om "å ta" de som er nederst. Økningen av unge som faller utenfor, på diverse tiltak, trygd osv er både stor og bekymrende, samtidig som arbeidsmarkedet i stadig mindre grad makter eller ikke vil legge til rette for ufaglærte der det er mulig. Når resepsjonisten som ønsker besøkende velkommen og svarer telefonen, har en bachelor eller master er det noe som er seriøst galt i systemet. Selvsagt må alle begynne et sted, for evt å kunne avansere i et system, men ansvaret for inkluderende arbeidsliv ligger både hos arbeidsgiver og hjelpeapparatet. På den annen side er jo ikke akkurat tre år med nattlig CS og sove på dagen noe å putte på en CV. Som nevnt tidligere er heller ikke foreldres formaninger til avkommene om feks å holde seg unna håndtverksyrker noen hjelp i et samfunn hvor mangelen på håndtverkere nærmest er eksplosiv...

 

[Pink_Panther]

Som nevnt tidligere er heller ikke foreldres formaninger til avkommene om feks å holde seg unna håndtverksyrker noen hjelp i et samfunn hvor mangelen på håndtverkere nærmest er eksplosiv...

Det har man også sett her på forumet; fedre som stolt proklamerer at de har overtalt avkommet til å ta en mastergrad fremfor et fagbrev. Det hadde sikker vært et nederlag for noen at sønnen/datteren ble maler fremfor ingeniør.

 

[Asbjørn]

Det har man også sett her på forumet; fedre som stolt proklamerer at de har overtalt avkommet til å ta en mastergrad fremfor et fagbrev. Det hadde sikker vært et nederlag for noen at sønnen/datteren ble maler fremfor ingeniør.

Hvem har sagt det?

 

[Aurora]

Husker ikke hvem, men vi har diskutert mastersjuka tidligere, og i alle fall et par stykker innrømte åpent at de frarådet sine håpefulle å gå veien om yrkesfag..

 

[Pink_Panther]

Hvem har sagt det?

Husker ikke, men det har dukket opp fra tid til annen.

 

[BT]

jeg har aldri helt forstått den iver som legges for dagen når de nederst skal tas, i motsetning til de øverst som lurer unna verdier, og vel er i en helt annen størrelsesorden.

Hvem er det som ivrer for at de nederst skal tas?

 

[Pink_Panther]

Hvem er det som ivrer for at de nederst skal tas?

Velfødde 40-50 åringer.

 

[BT]

Velfødde 40-50 åringer.

Skyggeboksing?

 

[weld77]

Årets utgave fremstår ikke bare som kjedelig, men også som en usedvanlig dårlig bok

Les Einar Lies kommentar.

www.aftenposten.no

Statsbudsjettet, blant venner omtalt som «gul bok», er Norges viktigste og kanskje kjedeligste trykksak.

Det kan sies å ha tre hovedfunksjoner: Fastlegge innrettingen og størrelsen på statlig aktivitet i året som kommer, sørge for at Stortinget gjennom sine vedtak fører kontroll med disse og å påvirke samfunnets økonomi på ønsket måte gjennom summen av budsjettvedtak.

I år er disse hovedfunksjonene mer eller mindre satt ut av spill gjennom feilaktige forutsetninger for hele budsjettprosessen.

I to år er inflasjonen satt langt lavere enn den faktiske prisstigningen. Slik offentlig sektor drives, får dette store konsekvenser.

Inflasjonen undervurderes
Problemene startet egentlig for halvannet år siden, da budsjettet for 2022 ble laget. Inflasjonen ble da anslått til 1,3 prosent for kommende år, mens fasit ble 5,8.

Budsjettet for 2023 er laget med utgangspunkt i budsjettallene for det foregående statsbudsjettet og trekker med seg en underkompensasjon for prisstigningen.

Inflasjonsanslaget for 2023 er nå på 2,8 prosent. Vi vet ikke hva inflasjonen blir for året vi er inne i, men det er helt sikkert at den blir høyere enn 2,8 – Statistisk sentralbyrå anslår snaut 5 prosent.

Et praktisk og demokratisk problem
Problemene med budsjettet er dels det samfunnsøkonomiske:

Innstrammingsvirkningen gjennom budsjettet vil ganske sikkert bli sterkere, antagelig mye sterkere, enn anslått i gul bok. Inntektene gjennom skatter og avgifter vil bli høyere enn anslått, mens det jo er meningen at offentlige institusjoner skal holde sine budsjetter.

Den prinsipielt viktigste utfordringen er likevel at budsjettet gir en annen dimensjonering av offentlig sektors aktivitet enn regjeringen har sagt den vil ha.

En reell innstramming er heller ikke noe åpent premiss for Stortingets vedtak. Men Stortinget har likevel vedtatt et budsjett som innebærer en reduksjon av aktivitet på mange områder, uten at konsekvenser og utfordringer ved dette er forstått og diskutert.

I dette ligger både et styringsproblem og et demokratisk problem.

Spørsmålet om hvorfor inflasjonsanslagene ble satt så lavt, skal jeg la ligge her. Men da budsjettet ble fremlagt tidlig i høst, var en inflasjon på 2,8 prosent et usedvanlig optimistisk anslag, og da budsjettet ble vedtatt av Stortinget, var det helt og absolutt urealistisk. Og en nasjonalforsamling som skal fylle sin funksjon i styringssystemet, bør ikke gjøre vedtak bygget på helt urealistiske forutsetninger.

Ansvar skyves nedover
Et par tilleggsmomenter bør nevnes, på toppen av at budsjettets funksjoner ikke kan oppfylles på en meningsfull måte:

Budsjettet fordeler innflytelse innad i det offentlige styringssystemet på måter som er prinsipielt og praktisk uheldige. Mange offentlige virksomheter må nå stramme inn – og det er nok ikke overalt så galt, vi har hatt mange gode år i offentlig sektor.

Men det er ikke politikerne som vedtar, forklarer eller tar belastningen ved innstrammingene. Det er i stor grad etatsledere og administratorer som må ta denne belastningen, uten den støtte og ryggdekning det gir å ha formelle vedtak som argumenterer for innstramming, og politikere som står frem og sier at det er slik det nå skal være.
...
Nå er det slik at etater, sykehus, universiteter og mye annet operer med runde budsjettildelinger og overordnede mål for hva som skal leveres av tjenester. Reelle innstramminger må derfor foretas her, gjennom skjønnsmessige vurderinger av hvor det bør spares eller kuttes. Slike vurderinger vil det bli mye av fremover.

Tillit til at andre tar støyten
Poenget illustreres kanskje best gjennom helseminister Ingvild Kjerkhols (Ap) nylig avholdte «Sykehustale 2023». Regjeringen har nå tatt inn over seg at budsjettet ikke er så godt som det ble fremstilt i høst, og Kjerkhol ber om innstramminger. Dette kommer i en situasjon der en langvarig belastning og slitasje på sykehusene har preget nyhetsbildet.

Samtidig som Kjerkhol ber om innsparing, sier hun at helsesektoren bør verne psykisk helse og rus. Heri ligger det et positivt bidrag fra statsråden, men hun sier lite og ingenting om hva som skal kuttes. Om det blir fødeavdelinger, akuttberedskap, kompetanseutvikling eller liggetider får altså administratorene vurdere.

Bildet blir ytterligere uharmonisk når man vet at regjeringen la vekt på å fjerne de automatiske innstrammingene som lå i den gamle ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen), og skulle innføre en såkalt «tillitsreform» i offentlig sektor. De inflasjonsdrevne innstrammingene i dette budsjettet er mye, mye høyere enn dem som lå i ABE-reformen.

Hva tillitsreformen går ut på, er så langt ikke godt å si. Utover at regjeringen selv vil ta æren for nye budsjettsatsinger og vern av aktivitet på bestemte områder, mens ledere for offentlige etater vises tillit til å ta belastninger med å kutte kostnader, og med å møte opprørte brukergrupper og ansatteorganisasjoner for å forsvare sine beslutninger.

 

[morbid]

Jeg innrømmer glatt at jeg oppfordrer min egen ungdom til å ta en god utdannelse, mange av yrkesfagene er så fysisk krevende at mange ikke blir gamle i bransjen de har fagbrev i, i tillegg har en del av de andre yrkesfagene sterk konkuranse fra importert arbeidskraft som sørger for lav lønn.

 

[Asbjørn]

Husker ikke, men det har dukket opp fra tid til annen.

Tja, ikke i den formen du mener å huske. Jeg har så definitivt rådet mine til å skaffe seg høyere utdannelse. Den yngste er nokså fersk bachelor i kjemi og jobber som skiftgående ingeniør på fabrikk. Forskjellen vs å ha fagbrev i prosessteknikk er bedre forståelse av hvorfor prosessen fungerer som den gjør, dermed bedre evne til problemløsing når noe uforutsett skjer, og bedre mulighet til å gå videre til andre roller som skiftleder eller til driftsingeniør på dagtid om man går lei av skiftgangens gleder. Eller fylle på med en mastergrad og gå over til F&U eller kvalitetsavd, Jeg angrer fortsatt ikke på å ha gitt det rådet og ser heller ingen grunn til å skamme meg over det.

Et annet avkom fikk rådet om at det er bedre å være ingeniør på dagtid og gitarist på kveldstid enn motsatt. Så han studerte data og fikk en godt betalt jobb som betaler husleie og mat, og spiller fortsatt gitar på kveldstid. Ser ingen grunn til å angre eller skamme meg for å ha gitt det rådet heller.

 

[OMF]

Jeg og oppfordrer til god utdannelse, dog ikke innen sosialantropologi, kjønnsforskning, filosofi eller rasestudier hvor man gjerne ender opp i resepsjonen på et hotell.

 

[Aurora]

Det er nok mange andre fagområder som kan legges til i den lista over utdanninger med liten relevans til dagens samfunn...

Ingen har vel sagt at det er feil med høyere utdanning, men hvis vi forholder oss til den gruppen yngre som vi nettopp diskuterte, så er det jo nettopp det tradisjonelle utdanningsmønstret disse sliter med å finne seg til rette i. Teoretisk utdanning og diverse former for "kontorjobb" og hierarki passer bare ikke for alle. Kanskje også derfor at så mange av oss finner "Lunch" så til de grader treffende....
Jeg registrerer også en økende grad av oppmerksomhet mot manglende praktiske fag i grunnskole og videregående, selv om klassisk sløyd kanskje ikke er det helt riktige i dag...

 

[OMF]

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette bildet.

• Om de unge i dag tar høyere utdannelse innen tekniske fag, økonomi eller IT så er de så ettertraktet at de får flere jobbtilbud med en gang de søker.
• Tar de høyere utdannelse innen undervisning eller helse så er de vel også sikret trygg jobb (muligens med et lite unntak om man på død og liv skal bo i hovedstaden.
• Tar de fagutdanning innen tekniske fag (rørlegger, snekker, elektriker, automatiker, prosessoperatør, transport) så er de vel også sikret jobb med en gang de er ferdig og en grunnlønn på over en halv million.
• Fagutdaning innen helsefag er vel også et sikkert kort i dag

Så - for meg så er det altså enkelt å gi råd til avkommet om hvilke skolevalg man bør ta for å være sikret en god jobb når man er ferdig - både om man er skoleflink eller om man er mer praktisk innrettet.


Så hvem er det egentlig som faller utenfor.

• De som dropper ut av skolen åpenbart - jeg har ikke noe easy fix på det - greier man ikke å gjennomføre en fagutdannelse på VGS så er det ikke så lett å se hvor man skal lykkes på en arbeidsplass.
• Så synes jeg det er alt for mange som bruker for mye tid på universiteter rundt om kring og studerer ting de har lyst til uten å vurdere hvorvidt det er kvalifiserende for en jobb senere.

Jeg føler vel heller ikke at det er noen stor Mastersyke blant arbeidsgivere, derimot er det vel slik at dagens ungdom har flere muligehter, mer penger og gjerne vil ha et par år ekstra som student.

 

[Poirot]

 

[Terje-A]

Har blitt pålagt å ta meg av ungdommer som skal ha arbeidstrening og det er ikke noen enkel oppgave. Å få de til å respektere beskjeder og instrukser om hvordan en skal oppføre seg osv. var ikke lett. De er ikke vant med disiplin og å møte opp presist og normal folkeskikk var ukjent for de fleste. Å ansette noen av disse i en vanlig jobb ville jeg aldri. Nå skal det sies at noen faktisk forbedret seg og beskjed fra meg om det bare var å forsvinne om det ikke var mulig å oppføre seg ofte hjalp.

Noen av de er mennesker med lidelser som burde gitt en diagnose, men det er ofte diffuse saker og det tar laaaang tid.

 

[Elmer]

Endelig kunne hun innrømme det. Fantastisk. Ikke noe ærerikt forløp det der. Langt ifra. Sikkerhetshensyn... bare tull selvfølgelig.



Justisminister Emilie Enger Mehl hadde Tiktok på tjenestetelefonen | ABC Nyheter

 

[weld77]

Tipper hun er sånn godt over middels avhengig.

 

[BT]

Hun sipper vel billigere enn Sandberg.

 

[teddyh]

Hun sipper vel billigere enn Sandberg.

Har hun og vært i Iran etter at hun ble minister ?

 

[Dr_BASS]

Men hun har delt all informasjon fra jobb telefonen sin med Kina, er vel egentlig verre det.