– I setningen etter en av de kopierte informant-setningene står det «I vår forskning» – som tydelig viser en slags kontrast. Det Kjerkol påsto i går kveld, at sitatene var en del av lengre avsnitt som falt ut, virker troverdig fordi den setningen står rett etterpå.
Heile avhandlinga er her.
Så la oss sjå på heile avsnittet (mi utheving), side 78.
Flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som et nødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i en relasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn på teknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre. I vår forskning fant vi at lederne mener teknologien ikke bare må innføres for sin egen del, men ut ifra et konkret behov hos brukeren. Hvis velferdsteknologi brukes riktig oppfattes det som positivt av ansatte og brukere (6.6.1). Informantene påpeker at behovene brukeren har må kartlegges for deretter å vurdere om teknologien kan være til hjelp for å ivareta disse behovene. Det kan imidlertid variere om det er et behov blant ansatte eller beboere som utløser en teknologisk løsning.
Kanskje Laudal har eit poeng. Det er ein viss manglande logisk samanheng i avsnittet. Eg ser ikkje at siste delen (det ikkje-utheva) står i kontrast, men det seier definitivt noko litt anna enn første delen, og det manglar noko som bind dei to delane saman. Det gjev ei viss vekt til påstanden om at det eigentleg skulle vera ei drøfting opp mot denne andre oppgåva, og at avsnittet står att som ein rest.
Diverre held ikkje denne forklaringa til det andre analyse-utdraget, side 59
Våre informanter opplever å være både pådrivere og kontrollør av at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk, gjennom å etterspørre at teknologien brukes (6.2.1). Det leder gir oppmerksomhet får prioritet (6.2.1). Informantene trekker frem den voldsomme utviklingen som skjer innenfor teknologifeltet. De opplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen. De oppfatter det som en lederoppgave å måtte holde seg oppdatert på hva som finnes på markedet til enhver tid (6.2.1) av ulike duppeditter og teknologier.
Her les eg den utheva setningen som kopla til setningen etter, som er tagga med intervjukode. Eg klarer ikkje sjå at dette er ein påstand som vert diskutert direkte, meir ei situasjonsskildring som skal underbyggja dei andre funna?
Når det gjeld metode, ser det ut til å vera meir copy-paste. Avhandlinga som heilskap har eg inga formeining om.
Edit:
Eg stussa litt over uttrykket i den siste av dei to setningane. "De opplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen".
Det er nesten eit heilt vanleg uttrykk, og henta frå sportsverda, men då er det gjerne snakk om aktørar, ikkje produkt: "No må regjeringa kome på banen!", altså regjeringa må visa seg fram med eit standpunkt eller som handlekraftige.
Når det er snakk om produkt/teknologi, trur eg det er mykje vanlegare å seia "det er kome noko nytt
på marknaden", evt. at "Apple har kome på banen med ein ny prosessorteknologi", dersom det er konkurranse med td. Samsung.
Det er altså ei temmeleg spesiell samanskriving av to (eller tre) faste uttrykk, litt som "å gå rundt grøten etter vann".
Heilt ukjent er ikkje denne samanstillinga, eit søk på Nasjonalbiblioteket fann 71 førekomstar av frasen "noe nytt på banen". I mange tilfelle, mellom anna frå 1931, handlar det om oppgradering av ulike bane-anlegg (fotball, skyting, bilrace osb) eller aktivitet på slike (fotballkampar), eller det er snakk om meir abstrakt å tilføra (den offentlege) samtalen noko, altså "å bringe noe nytt på bane[n]".
Det rette uttrykket for siste tyding er vel tradisjonelt "bringe på bane", jf. NAOB som fortel at det kjem frå tysk "auf die Bahn bringen", og også bruker "komme/være på bane" som for å "bli omtalt", med døme frå Collett og Ibsen. Særleg det siste er noko gamalmodig i dag, trur eg. Sjølv på riksmål.
Interesserte kan også sjå SNL,
https://snl.no/bringe_på_bane
Bringe på bane er en talemåte for å nevne eller gjøre oppmerksom på noe, å ta opp et tema.
Uttrykket er lånt fra
tysk,
auf die Bahn bringen eller
nedertysk,
up de ban bringen. Språkforskerne
Hjalmar Falk og
Alf Torp hevder at det tyske
Bahn i formuleringen henger sammen med ordet
Bühne, arena,
scene, og er overført fra
riddertidens kampbaner, og videre billedlig fra «mestersangernes åndelige turneringer», antagelig da i betydningen noe som får oppmerksomheten på en scene. I tysk er det belegg for bruk av talemåten fra 1500-tallet.
Falk og Torp meiner "etwas Neues aufbringen" er eit forkorta uttrykk for dette. Det kjenner vi jo også frå norsk "koma med noko nytt", eller for den del "bringa noko nytt til torgs".
Det einaste unnataket eg fann, var:
Isabelle Ringnes ("gründer og foredragsholder"), som held føredrag om ny teknologi og "ofte må oppdatere og endre innhold mellom hver presentasjon fordi utviklingen går så fort og det stadig er
kommet noe nytt på banen" (DN, 25.04.2018, s. 32).