Fortsettelse følger, ja. Så, om jeg forstår det riktig: AUF støttet ikke Giske som leder fordi han hadde tafset på småpian. Derfor er Giskes mistanke om AUF-sympatier hos partilederen grunn for mistillit mot denne. Det er vel logisk nok, kanskje…
|
Man kan si mye stygt om Giske, men langsint, dèt er hanFortsettelse følger, ja. Så, om jeg forstår det riktig: AUF støttet ikke Giske som leder fordi han hadde tafset på småpian. Derfor er Giskes mistanke om AUF-sympatier hos partilederen grunn for mistillit mot denne. Det er vel logisk nok, kanskje…
Giske fikk henne i den posisjonen men så kom hun i skade for å utpeke sjefsAUFtrassungen til et verv/oppdrag, så da så...^ Ja, det er noko slikt eg forstår også (takk, @skranglefant), sjølv om denne mistilliten tydelegvis vart flagga i mai 2023, og Giske støtta henne på årsmøtet i fjor.
Dette luktar indrepolitisk maktkamp det er nærast uråd for oss utanfrå å forstå, sjølv om eitt og anna trekk er mogleg å kjenna att. Eg er ikkje tvil om at Giske og vener kan dette spelet, men det kan sikkert andre i Trondheim Ap.
Utanfrå verkar det iallfall sjølvdestruktivt.
Itj færra nålles. Eller fårrå, avhengig av eksakt lokasjon i språkområdet.Giske fikk henne i den posisjonen men så kom hun i skade for å utpeke sjefsAUFtrassungen til et verv/oppdrag, så da så...
'Hade' no' som de innfødte gjerne sier heromkring
Fårrå (full jamning) er vel inntrøndersk? Eg skal vedgå at Trøndelag er den delen av landet der eg kjenner meg mest framand. Djupt fascinert, men det er veldig annleis.Itj færra nålles. Eller fårrå, avhengig av eksakt lokasjon i språkområdet.
Aha. Ja, eg skjønar såpass at det handlar om langsiktig posisjonering opp mot 2025, men mi magekjensle er at å dra så harde frontar som det har vore gjort i Trøndelag no, er temmeleg risikabelt.Giske fikk henne i den posisjonen men så kom hun i skade for å utpeke sjefsAUFtrassungen til et verv/oppdrag, så da så...
'Hade' no' som de innfødte gjerne sier heromkring
NettoppAha. Ja, eg skjønar såpass at det handlar om langsiktig posisjonering opp mot 2025, men mi magekjensle er at å dra så harde frontar som det har vore gjort i Trøndelag no, er temmeleg risikabelt.
(Altså: Eg trur ikkje Giske, som kan organisasjonspolitikk, gjer dette berre for å vera ladejarl. Det må handla om å sikra basis for å koma tilbake nasjonalt.)
vi får se hvor såkalt sosialdemokrat han er når han eventuelt kommer i posisjon. mele sin egen kake er han god til åkkesom. null troTja, nå hadde vel Giske kun én stemme på årsmøtet. Og politikk handler altså ikke om å "følge nøye med", derimot å få noe gjort. Giske er snart den eneste åpne sosialdemokrat igjen, av de toneangivende i partiet. Resten er til forveksling kledd i lyseblått/lilla. Markedstilpassede, hvor politisk styring er overlatt til "eksperter" og markedet. De har ingen plass i Arbeiderpartiets tradisjonelle politikk. Slik "politikk" får Høyre ta seg av. Så da er det ikke rart frontene blir harde.
Egentlig ikke jeg heller, men verre enn Støre og resten av "følger nøye med"- gjengen er han neppe.vi får se hvor såkalt sosialdemokrat han er når han eventuelt kommer i posisjon. mele sin egen kake er han god til åkkesom. null tro
Han er ein type eg oppfattar som veldig god på organisasjonspolitikk og “politiske debattar”, men mindre briljant som stortingspolitikar og statsråd. Han står openbert i ein slags AUF-venstretradisjon i Ap (gamle AUF, då), men kva det betyr i praksis, har eg ikkje heilt klårt føre meg.Egentlig ikke jeg heller, men verre enn Støre og resten av "følger nøye med"- gjengen er han neppe.
Du ( og Giske ) er vel en av de få som kjemper for at AP skal drive sosialdemokratisk politikk, og jeg er 100% enig med deg. Ikke fordi jeg er noen stor tilhenger av den sterke staten som sosialdemokrater ønsker seg, men fordi jeg ønsker klare alternativer med skarpe skiller. Denne rosa/lilla suppa der både høyre og AP bader i synkronsvømming tror jeg ikke er godt for demokratiet for å være ærlig.Tja, nå hadde vel Giske kun én stemme på årsmøtet. Og politikk handler altså ikke om å "følge nøye med", derimot å få noe gjort. Giske er snart den eneste åpne sosialdemokrat igjen, av de toneangivende i partiet. Resten er til forveksling kledd i lyseblått/lilla. Markedstilpassede, hvor politisk styring er overlatt til "eksperter" og markedet. De har ingen plass i Arbeiderpartiets tradisjonelle politikk. Slik "politikk" får Høyre ta seg av. Så da er det ikke rart frontene blir harde.
Han er en svært god debattant, noe som nok har sin årsak i at han står støtt i en sosialdemokratisk ideologi. Den sitter både i ryggmargen òg magen. Han er også en beinhard realpolitiker, som går de veier og omkroker han må- for å oppnå det han vil. Jeg har langt større respekt for ham, enn Støre. Støre fomler, avventer, mangler ideologi, magefølelsen og instinktet for hva som er riktig- utfra hans parti sitt grunnsyn for samfunnsutviklingen.Han er ein type eg oppfattar som veldig god på organisasjonspolitikk og “politiske debattar”, men mindre briljant som stortingspolitikar og statsråd. Han står openbert i ein slags AUF-venstretradisjon i Ap (gamle AUF, då), men kva det betyr i praksis, har eg ikkje heilt klårt føre meg.
Og så tykkjer eg det er rasande festleg at samtidig som han har markert seg på å prioritera opp “nærveljarane” (somewheres), så har han etablert seg med maktbase i eit ideologisk, ikkje-geografisk lag. Herleg ironi.
Du traff spikeren på hodet; vi trenger et vanntett skott mellom Ap og Høyre. Våre to styringspartier må være klare alternativer, ikke en saus av det samme. Med alternativer vil de også kunne utøve sin største styrke sammen; korrigere den andre, når denne går for langt i sin retning.Du ( og Giske ) er vel en av de få som kjemper for at AP skal drive sosialdemokratisk politikk, og jeg er 100% enig med deg. Ikke fordi jeg er noen stor tilhenger av den sterke staten som sosialdemokrater ønsker seg, men fordi jeg ønsker klare alternativer med skarpe skiller. Denne rosa/lilla suppa der både høyre og AP bader i synkronsvømming tror jeg ikke er godt for demokratiet for å være ærlig.
Så ikke nødvendigvis helt 100% enige i politikken, men 100% prisippielt enige.
Ja, fårrå er inntrøndersk, men også oppover i Orkdalen. Du finner også jamning i Jämtland, s.k. øst-trøndersk. Bruken av dativ følger omtrent samme mønster, økende oppover i dalom, mest gjennomført i jemtsk. For uvante låter det som ord bytter kjønn avhengig av preposisjon, neåt veijn vs på veija.Fårrå (full jamning) er vel inntrøndersk? Eg skal vedgå at Trøndelag er den delen av landet der eg kjenner meg mest framand. Djupt fascinert, men det er veldig annleis.
Giske har site på Stortinget i 24 år, og vore statsråd (i ulike postar) i heile regjeringstida til Stoltenberg. Eg har ikkje minne frå han som ein gnistrande politikar med klar sakseigarskap desse åra. Sikkert mykje som skjedde på bakrommet, altså.Han er også en beinhard realpolitiker, som går de veier og omkroker han må- for å oppnå det han vil. Jeg har langt større respekt for ham, enn Støre. Støre fomler, avventer, mangler ideologi, magefølelsen og instinktet for hva som er riktig- utfra hans parti sitt grunnsyn for samfunnsutviklingen.
Som nordmøring tilhørende det trøndske språkområdet (litt grovt kan man si at dette gjelder to kommuner) syns jeg det er litt synd å registrere at dativen er på vei ut. Eller blir brukt feil. Men det toget er nok gått.Ja, fårrå er inntrøndersk, men også oppover i Orkdalen. Du finner også jamning i Jämtland, s.k. øst-trøndersk. Bruken av dativ følger omtrent samme mønster, økende oppover i dalom, mest gjennomført i jemtsk. For uvante låter det som ord bytter kjønn avhengig av preposisjon, neåt veijn vs på veija.
Jeg vokste opp i overgangssonen mellom nordmørske og trønderske dialekter, og det er noen gradvise overganger der med ganske stor geografisk oppløsning.
Problemet er nok at AP ikke lenger representerer den gamle kjernegruppens interesser. Industriarbeidernes egeninteresser ivaretas bedre av H og FrP, siden de tradisjonelle industriarbeiderne nå utgjør en relativt høytlønnet og eiendomsbesittende klasse, og med klar egeninteresse i rammevilkårene for industrien og en restriktiv innvandringspolitikk. Derfor er det ca 80 % av de LO-organiserte som ikke stemmer på AP. Det handler ikke om at folk er så dumme at de stemmer i strid med sine egne interesser, men at de tar konsekvensen av hva deres egeninteresse består i og hvem som best ivaretar denne.Han er ein type eg oppfattar som veldig god på organisasjonspolitikk og “politiske debattar”, men mindre briljant som stortingspolitikar og statsråd. Han står openbert i ein slags AUF-venstretradisjon i Ap (gamle AUF, då), men kva det betyr i praksis, har eg ikkje heilt klårt føre meg.
Og så tykkjer eg det er rasande festleg at samtidig som han har markert seg på å prioritera opp “nærveljarane” (somewheres), så har han etablert seg med maktbase i eit ideologisk, ikkje-geografisk lag. Herleg ironi.
69Social democracy now attracts an electorate which is more frequently associated with the salaried middle classes (Piketty, 2018), without the kind of obvious, clear identity which would set it apart from centrist, regionalist or green parties. So, what is it that makes up the social democratic identity? In other words, who votes or would vote social democrat and why? These crucial questions nevertheless remain broadly unanswered. Does the movement still aspire to or promise revolutionary goals? Does it subscribe to a type of reformulated reformism? Does it even have its own economic policy to put forward?
70Some temptations towards ethnocentrism (Denmark, Sweden) or even the lure of Welfare Chauvinism is no guarantee of electoral recovery, still less of reconnecting with the world of salaried working-class people (Abou-Chadi & Wagner, 2020). In a way, European Social Democracy refuses to examine itself in the mirror, refuses to (re)think its identity and usefulness in an ever busier and increasingly globalised world and at a time of political, economic, social and societal upheaval. “Why vote social democrat?” is a question no-one seems much bothered with answering.
71One hundred and fifty years after its birth, the political and electoral destiny of European Social Democracy has yet to be written. But, if social democrats fail to address the question, its fate is sealed.
Ja, det er ganske interessant i all sin kompleksitet. I Ålen og deromkring kan du vel fortsatt finne rester av vokativ kasus, f eks Hør hær du Haugje!, sagt til noen som heter Haugen.Som nordmøring tilhørende det trøndske språkområdet (litt grovt kan man si at dette gjelder to kommuner) syns jeg det er litt synd å registrere at dativen er på vei ut. Eller blir brukt feil. Men det toget er nok gått.
Det er alltid morsomt når en rørosing eller ålbygg skal på "besøk åt a far". Nei faren har ikke Benestad til etternavn. Den a-en er kortform for honom eller hånnå som altså er dativ av han (far). Hunkjønnsord får sine egne varianter av "henna". Artige greier.
Hrrm... Ni Åla, om jeg tør beJa, det er ganske interessant i all sin kompleksitet. I Ålen og deromkring kan du vel fortsatt finne rester av vokativ kasus, f eks Hør hær du Haugje!, sagt til noen som heter Haugen.
Kjersti Stenseng veit jo hva hun snakker om. Hun kunne tilføyd - "som i regjeringa"Overraskelse:
![]()
Trond Giske valgt til nestleder i Trondheim Ap
– En anerkjennelse, sier hovedpersonen selv.www.vg.no
Sant, men det er ikke veldig vanskelig å identifisere brede grupper som rent kynisk vil være tjent med Høyres og/eller FrP's politikk. Det begynner derimot å bli vanskelig å peke på noen som egentlig behøver AP utover de ansatte i deres eget partisekretariat. Det blir ikke bedre at de outsourcer politikken til Vedums SP i evig opposisjon til det 21. århundre, som noen så treffende beskrev det.
Problemet er at skatteskjerpelser og "flå de rike"-retorikk nådde industriarbeiderne først. De har hus, bil, hytte og toppskatt.Det er riktig at ingen trenger APs nåværende politikk siden de fører ren høyrepolitikk på alle fundamentale områder. Forøvrig er jeg uenig med deg: det er ingen andre enn de med mye penger, og som ønsker å betale mindre skatt av dem som tjener på høyres politikk. Når høyrepolitikkens sosiale dumping og generell forjævligseringspolitikk når den brede middelklassen (har allerede nådd underklassen), og det kommer, så vil vi nok se en endring...