Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[4-string]

Alt var bedre før!

Sp får gjennomslag, igjen. Det er så man må klype seg i armen.

Kilder til Aftenposten: Dette er domstolene regjeringen vil reversere

Regjeringen vil blant annet gjenopprette én av landets aller minste tingretter. Høyre mener det er «hårreisende og sjokkerende».

www.aftenposten.no

 

[Spiralis]

Og den artikkelen var bak mur!

 

[gwh]

Og den artikkelen var bak mur!

 

[4-string]

Og den artikkelen var bak mur!

Sorry, jeg går jo ut fra at alle har abonnement på Aftenposten.

 

[weld77]

Om noen lurer på hvorfor selv høyt gasjerte folk i Norge gjerne maler sitt eget hus, steller i hagen selv, vasker hjemme selv, bygger tereassen sin selv og mye annet så er en de av forklaringen her:

Skatt koster mer enn det staten tar inn | DN


Når revidert statsbudsjett legges frem tirsdag, kan vi lese at Norge har et høyt skattenivå. Dette gjelder også sammenlignet med mange andre land i Europa, selv om avkastningen fra Oljefondet dekker en betydelig del av statsbudsjettet. Men hvor høyt er egentlig det totale skattetrykket i Norge?

Og hva er kostnaden ved disse skattene?

Et svar på disse tilsynelatende enkle spørsmålene krever at man tallfester det totale skattetrykket og effektivitetstapet ved skattene

Skatteutvalget tok dessverre i liten grad opp disse spørsmålene. Finansdepartementet er også altfor ensidig opptatt av proveny – statens inntekter – og fordelingseffekter av skatt. Det er synd og skadelig for debatten om skattesystemet og utformingen av det.

Effektivitetstapet skyldes at skatter vrir relative priser og dermed fører til at private aktører treffer beslutninger delvis basert på skattemessige forhold. Dette gjør at realøkonomiske hensyn spiller en mindre rolle. Jo større vridningene i priser er, desto større er effektivitetstapet av skatt.

La oss ta skatt på arbeidsinntekter som et eksempel. Det er i hvert fall tre grunner til at realøkonomiske hensyn i forholdsvis liten grad bestemmer folks arbeidstilbud i Norge.

Den første grunnen er at arbeidstageren betaler en relativt stor andel av sin inntekt i skatt.

For eksempel består skatt på arbeid av inntektsskatten, arbeidsgiveravgiften og momsen som betales når de tjente pengene skal brukes. Ifølge Skatteetaten er den maksimale effektive marginale skattesatsen inkludert arbeidsgiveravgiften i Norge nå 55,8 prosent. I tillegg må det betales 25 prosent moms. De faktiske incentivene til å jobbe avhenger derfor i stor grad av skattemessige og ikke realøkonomiske hensyn.
La oss se på et konkret, stilisert eksempel: Anta at en lege med høy inntekt ønsker å pusse opp huset sitt og må velge mellom å gjøre det selv eller betale 100.000 kroner (eks. moms) for oppussingen. Siden han har ti tommeltotter, så ønsker han i utgangspunktet å finansiere oppusningen gjennom ekstravakter. Men etter å ha regnet på hvor mange ekstravakter han faktisk må jobbe, bestemmer han seg for å pusse opp selv istedenfor å bruke sin kompetanse og erfaring som lege til å kutte helsekøen gjennom ekstravakter.

Årsaken? Han må finne en arbeidsgiver som er villig til å betale 283.000 kroner i lønnskostnader: 283.000 x 44,2 prosent = 125.000. Legen beholder 35 prosent av verdien av ekstravaktene, resten inndras av staten.


Den andre grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er at kostnadene av selskaps-, utbytte- og formuesskatt vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft, lavere lønn før skatt, eller høyere konsumpriser.

For legen som ønsker å pusse opp, betyr dette at han ikke får så mange ekstravakter til reallønnen han ville blitt betalt uten disse skattene.

Den siste grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er den sammenpressede lønnsfordelingen i Norge. Dette bidrar ikke bare til lav lønnsulikhet, men også til at de mest produktive arbeidstagerne blir betalt mindre enn de ellers ville.

For legen som ønsker å pusse opp, er konsekvensen at han må jobbe flere ekstravakter for å kunne betale for oppussingen.

Hvor stort er så effektivitetstapet? Graber, Mogstad, Torsvik and Vestad fant på oppdrag fra Finansdepartement et betydelig effektivitetstap av skatt for høye lønnsinntekter i Norge. Å kreve inn en krone til staten gjennom å øke «toppskatten» på arbeidsinntekt koster arbeidstagerne 1,59 kroner.
Det er grunn til å tro at det faktiske effektivitetstapet er langt høyere siden analysen ser bort fra konsekvensen for arbeidstagerne av bedrifts- og eierbeskatningen samt sammenpressingen av lønnsfordelingen.

Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

Et minimum for å kunne ta gode beslutninger er uansett at vi kjenner kostnadene ved de ulike valgmulighetene. Det er på tide at Finansdepartementet og politikerne tenker mindre på skatteinntekter og fordelingseffekter av enkeltskatter og mer på den totale skattebelastningen og effektivitetstapene i norsk økonomi.

 

[Disqutabel]

^ Det der var i sannhet en mystisk måte å prate om skatt på. Realiteten er at legen det siktes til, har den muligheten at han kan leie inn arbeidere til å gjøre den jobben, nettopp på grunn av sin høye inntekt. Hele saken er snudd fullstendig på hodet, for lavere lønnede med mindre skatt, har ikke økonomiske muskler til å leie inn folk, så å si uansett hvor mye de jobber overtid, mens den nevnte legen har denne muligheten. I tillegg urfører han et viktig samfunnsoppdrag, og gjør dermed flere arbeidere fit for fight igjen, slik at hjulene fortsetter å gå rundt.
Omfordeling er selve ideen her, ikke problemet.

 

[weld77]

^ Det der var i sannhet en mystisk måte å prate om skatt på. Realiteten er at legen det siktes til, har den muligheten at han kan leie inn arbeidere til å gjøre den jobben, nettopp på grunn av sin høye inntekt.

Men gjør det altså ikke. Det har to effekter: Legen i dette eksempelet vil ikke ta ekstravakter for å gjøre legeting for å betale oppussingen og det blir ikke noen jobb til de som lever av å pusse opp. Mye av prinisppet med en markedsøkonomi er jo at man utnytter sine kompetitive fordeler mens man kjøper varer og tjenester på andre ting.

Det er, som de er inne på, den svært høye skattemessige kostnaden ved å jobbe ekstra for noen som betaler høyeste marginalskatt, både for den enkelte og arbeidsgiver. Den andre grunnen er at det norske lønnssystemet er ganske kompakt noe som også forhindrer slike transaksjoner.

Jeg tror kanskje den best betalte jobben jeg har er å gjøre enkelt vedlikehold på hus og hage, målt i timelønn. Jeg tipper maling + litt reparasjoner av panel på huset vårt ville kostet noe over 200k å få gjort av et norsk firma. Dvs at jeg ville ha måttet ha utbetalt rundt 380k fra eksrajobb fremfor å gjøre det selv. Nå har jeg uansett ikke muligheten til å "ta ekstravakter" elller lignende så får min del blir det en avveiing mellom tiden det tar, hvor kjipt jeg synes noe er, hvor risikabelt det er å gjøre noe selv (jeg holder meg unna strøm og vann under trykk for eksempel) og hva det koster å sette noe ut til profesjonelle.

Siste skrik på den skalaen var noen som skulle ha 25k for å klippe hekken min (den er stor). Jeg kunne sikkert fått en del rimeligere tilbud, men jeg endte opp med å gjøre det selv og brukte ca 8 timer på jobben. Kostnadene mine var et par hundrelapper i bensin til hekkesaksa - den lånte jeg for øvrig av noen. Firmaet jeg fikk pris fra hadde estimert to personer i to dager. Det hadde sikkert riktig nok blitt noe penere enn hva jeg klarer selv. Jeg har også som sagt malt og fikset kledningen på huset selv, malt gjerdet selv, pusset grunnmur selv og en del annet. Ingen ting av det gir meg noen spesiell glede akkurat, men det er så dyrt å sette det ut at det ikke er aktuelt.

 

[KJ]

Om noen lurer på hvorfor selv høyt gasjerte folk i Norge gjerne maler sitt eget hus, steller i hagen selv, vasker hjemme selv, bygger tereassen sin selv og mye annet så er en de av forklaringen her:

Skatt koster mer enn det staten tar inn | DN


Når revidert statsbudsjett legges frem tirsdag, kan vi lese at Norge har et høyt skattenivå. Dette gjelder også sammenlignet med mange andre land i Europa, selv om avkastningen fra Oljefondet dekker en betydelig del av statsbudsjettet. Men hvor høyt er egentlig det totale skattetrykket i Norge?

Og hva er kostnaden ved disse skattene?

Et svar på disse tilsynelatende enkle spørsmålene krever at man tallfester det totale skattetrykket og effektivitetstapet ved skattene

Skatteutvalget tok dessverre i liten grad opp disse spørsmålene. Finansdepartementet er også altfor ensidig opptatt av proveny – statens inntekter – og fordelingseffekter av skatt. Det er synd og skadelig for debatten om skattesystemet og utformingen av det.

Effektivitetstapet skyldes at skatter vrir relative priser og dermed fører til at private aktører treffer beslutninger delvis basert på skattemessige forhold. Dette gjør at realøkonomiske hensyn spiller en mindre rolle. Jo større vridningene i priser er, desto større er effektivitetstapet av skatt.

La oss ta skatt på arbeidsinntekter som et eksempel. Det er i hvert fall tre grunner til at realøkonomiske hensyn i forholdsvis liten grad bestemmer folks arbeidstilbud i Norge.

Den første grunnen er at arbeidstageren betaler en relativt stor andel av sin inntekt i skatt.

For eksempel består skatt på arbeid av inntektsskatten, arbeidsgiveravgiften og momsen som betales når de tjente pengene skal brukes. Ifølge Skatteetaten er den maksimale effektive marginale skattesatsen inkludert arbeidsgiveravgiften i Norge nå 55,8 prosent. I tillegg må det betales 25 prosent moms. De faktiske incentivene til å jobbe avhenger derfor i stor grad av skattemessige og ikke realøkonomiske hensyn.
La oss se på et konkret, stilisert eksempel: Anta at en lege med høy inntekt ønsker å pusse opp huset sitt og må velge mellom å gjøre det selv eller betale 100.000 kroner (eks. moms) for oppussingen. Siden han har ti tommeltotter, så ønsker han i utgangspunktet å finansiere oppusningen gjennom ekstravakter. Men etter å ha regnet på hvor mange ekstravakter han faktisk må jobbe, bestemmer han seg for å pusse opp selv istedenfor å bruke sin kompetanse og erfaring som lege til å kutte helsekøen gjennom ekstravakter.

Årsaken? Han må finne en arbeidsgiver som er villig til å betale 283.000 kroner i lønnskostnader: 283.000 x 44,2 prosent = 125.000. Legen beholder 35 prosent av verdien av ekstravaktene, resten inndras av staten.


Den andre grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er at kostnadene av selskaps-, utbytte- og formuesskatt vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft, lavere lønn før skatt, eller høyere konsumpriser.

For legen som ønsker å pusse opp, betyr dette at han ikke får så mange ekstravakter til reallønnen han ville blitt betalt uten disse skattene.

Den siste grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er den sammenpressede lønnsfordelingen i Norge. Dette bidrar ikke bare til lav lønnsulikhet, men også til at de mest produktive arbeidstagerne blir betalt mindre enn de ellers ville.

For legen som ønsker å pusse opp, er konsekvensen at han må jobbe flere ekstravakter for å kunne betale for oppussingen.

Hvor stort er så effektivitetstapet? Graber, Mogstad, Torsvik and Vestad fant på oppdrag fra Finansdepartement et betydelig effektivitetstap av skatt for høye lønnsinntekter i Norge. Å kreve inn en krone til staten gjennom å øke «toppskatten» på arbeidsinntekt koster arbeidstagerne 1,59 kroner.
Det er grunn til å tro at det faktiske effektivitetstapet er langt høyere siden analysen ser bort fra konsekvensen for arbeidstagerne av bedrifts- og eierbeskatningen samt sammenpressingen av lønnsfordelingen.

Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

Et minimum for å kunne ta gode beslutninger er uansett at vi kjenner kostnadene ved de ulike valgmulighetene. Det er på tide at Finansdepartementet og politikerne tenker mindre på skatteinntekter og fordelingseffekter av enkeltskatter og mer på den totale skattebelastningen og effektivitetstapene i norsk økonomi.

En gang for en liten evighet siden var jeg med å skrive en hovedoppgave om marginalkostnadene ved beskatning som følge av omlegging av skattesystemet. (det var lenge før noen fant på plagiatkontroll) Et samfunnstap på 60 øre pr krone høres noe kjent ut.

mvh
KJ

 

[morbid]

Morsomt at av hele det innlegget så er hva man får ut av det.. lege, tjener masse penger, kan værsegod betale..
Slik kan man enkelt hoppe bukk over poenget og essensen av det som ble postet.

 

[Disqutabel]

Morsomt at av hele det innlegget så er hva man får ut av det.. lege, tjener masse penger, kan værsegod betale..
Slik kan man enkelt hoppe bukk over poenget og essensen av det som ble postet.

Essensen ser for meg ut til å være av dogmatisk art; nemlig den at naturlovene tilsier at verdiene skal flyte fra de fattige til de rike, og at alt annet er kontraproduktivt.
Nordmenn har alltid pusset opp utrolig mye med egne hender, det kan sies å være et norsk fellestrekk. I større grad før enn nå. Så kom det billigere arbeidskraft utenfra, og mange Bærumsfamilier hadde "sin egen polakk", fikk hushjelp og sluttet og skru på bilen sin selv. Men nå skal det forklares med for høyt skattetrykk, selv om det i realiteten er diametralt motsatt.

 

[morbid]

Essensen ser for meg ut til å være av dogmatisk art; nemlig den at naturlovene tilsier at verdiene skal flyte fra de fattige til de rike, og at alt annet er kontraproduktivt.
Nordmenn har alltid pusset opp utrolig mye med egne hender, det kan sies å være et norsk fellestrekk. I større grad før enn nå. Så kom det billigere arbeidskraft utenfra, og mange Bærumsfamilier hadde "sin egen polakk", fikk hushjelp og sluttet og skru på bilen sin selv. Men nå skal det forklares med for høyt skattetrykk, selv om det i realiteten er diametralt motsatt.

Nå er du bare lat, kommentaren sier ikke noe slikt, tvert imot sier den Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

 

[weld77]

Essensen ser for meg ut til å være av dogmatisk art; nemlig den at naturlovene tilsier at verdiene skal flyte fra de fattige til de rike, og at alt annet er kontraproduktivt.
Nordmenn har alltid pusset opp utrolig mye med egne hender, det kan sies å være et norsk fellestrekk. I større grad før enn nå. Så kom det billigere arbeidskraft utenfra, og mange Bærumsfamilier hadde "sin egen polakk", fikk hushjelp og sluttet og skru på bilen sin selv. Men nå skal det forklares med for høyt skattetrykk, selv om det i realiteten er diametralt motsatt.

Essensen for deg er vel at høye norske skatter på arbeid samt et relativt kompakt lønnssystem fort har en del bieffekter du ikke har tenkt på, ikke liker og dermed avfeier det som vås?

 

[Voff]

Det er, som de er inne på, den svært høye skattemessige kostnaden ved å jobbe ekstra for noen som betaler høyeste marginalskatt, både for den enkelte og arbeidsgiver.

Løsning må da være å betale dem som andre folk slik at de har et incitament for å jobbe mer. Ikke gi skattelette til de som tjener så mye penger at de orker å arbeide mer. Snakk om snu ting på hodet.

 

[Pink_Panther]

Men er det ikke slik at de høytlønnede bruker mer penger og dermed holder folk i arbeid? Dersom legen hadde hatt lavere skatt og kun måtte ha tjent 200000 for å kunne hyre snekkeren så hadde bildet sikkert vært heeelt annerledes.

 

[Disqutabel]

Essensen for deg er vel at høye norske skatter på arbeid samt et relativt kompakt lønnssystem fort har en del bieffekter du ikke har tenkt på, ikke liker og dermed avfeier det som vås?

Jeg avfeier det slett ikke som vås, altså virkelig ikke. Jeg bare trekker motivasjonen for beskrivelsen i tvil. Jo, fordelingspolitikken kan selvsagt ha uønskede sideeffekter, men det forhindrer ikke at vi i Norge gjorde mye mer oppussing, mekking og "realt arbeid" sjøl tidligere, enn det vi gjør i dag. Samt at de bemidlede har lettere for å leie inn arbeidskraft, enn de mindre bemidlede, til tross for høyere beskatning. Jeg mener i grunn at problemstillingen er ganske (men ikke helt) oppkonstruert.
De rike har blitt både flere og rikere i Norge i minst 50 år i strekk, så det å lage et bilde av at skatten er for høy, og dermed får ikke håndverkere jobbe, blir ganske (men ikke helt) søkt.

 

[morbid]

Jeg avfeier det slett ikke som vås, altså virkelig ikke. Jeg bare trekker motivasjonen for beskrivelsen i tvil. Jo, fordelingspolitikken kan selvsagt ha uønskede sideeffekter, men det forhindrer ikke at vi i Norge gjorde mye mer oppussing, mekking og "realt arbeid" sjøl tidligere, enn det vi gjør i dag. Samt at de bemidlede har lettere for å leie inn arbeidskraft, enn de mindre bemidlede, til tross for høyere beskatning. Jeg mener i grunn at problemstillingen er ganske (men ikke helt) oppkonstruert.
De rike har blitt både flere og rikere i Norge i minst 50 år i strekk, så det å lage et bilde av at skatten er for høy, og dermed får ikke håndverkere jobbe, blir ganske (men ikke helt) søkt.

Motivasjonen var vel å peke på kostnaden, så skriver de: Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

Men det virker jo som du har kjørt deg fast i noe annet.

 

[Tweedjakke]

DN har sjølvsagt rett i at skatt reduserer privat forbruk, også av tenester. Så vidt eg har skjøna er det poenget med rentepolitikken for tida, også.

Men eg trur det (altså: "kvifor vi pussar opp og gjer reint sjølv"), i tillegg til a) høg skatt og b) liten lønsskilnad mellom oss og handverkaren/reinhaldaren også har med c) kulturelle føringar å gjera.

Eg er iallfall oppvaksen med at veldig mykje i det daglege er slikt vi løyser utan å kjøpa hjelp til det, og at det å gjera husarbeid, både innom- og utomhus, er ein del av livet og fritida mi. Det er ikkje slik at eg tykkjer det er veldig gøy å gjera reint, laga middag, baka kake til somaravslutning i barnehagen, stryka bunadsskjortene før 17. mai, eller leggja om til sommardekk, men det er slik ein gjer.

 

[Hønndjevelen]

DN har sjølvsagt rett i at skatt reduserer privat forbruk, også av tenester. Så vidt eg har skjøna er det poenget med rentepolitikken for tida, også.

Men eg trur det, i tillegg til a) høg skatt og b) liten lønsskilnad mellom oss og handverkaren/reinhaldaren også har med c) kulturelle føringar å gjera.

Eg er iallfall oppvaksen med at veldig mykje i det daglege er slikt vi løyser utan å kjøpa hjelp til det, og at det å gjera husarbeid, både innom- og utomhus, er ein del av livet og fritida mi. Det er ikkje slik at eg tykkjer det er veldig gøy å gjera reint, laga middag, baka kake til somaravslutning i barnehagen, stryka bunadsskjortene før 17. mai, eller leggja om til sommardekk, men det er slik ein gjer.

Til tross for skattepolitikk og høye kostnader har jeg inntrykk av at flere og flere kjøper tjenester.
Være seg vaskehjelp i heimen, ferdiglagde middags retter, dagligvarer levert på døra, overprisa øl på Brygga..... lista er lang
Min eldre mor har aldri kjøpt Fjordland eller Grandis ja knapt nok suppeposer.

 

[weld77]

Eg er iallfall oppvaksen med at veldig mykje i det daglege er slikt vi løyser utan å kjøpa hjelp til det, og at det å gjera husarbeid, både innom- og utomhus, er ein del av livet og fritida mi. Det er ikkje slik at eg tykkjer det er veldig gøy å gjera reint, laga middag, baka kake til somaravslutning i barnehagen, stryka bunadsskjortene før 17. mai, eller leggja om til sommardekk, men det er slik ein gjer.

Det er vel de fleste siden man uansett ikke hadde allverdens valg, både rent praktisk og økonomisk og kanskje ikke har det fortsatt, i alle fall sistnevnte. Dessuten er det ikke gitt at man kan "jobbe flere timer" og så bruke ekstrainntekten på å leie inn noen (jeg kan som nevnt ikke det selv - har ikke noe konsept om overtid(sbetaling) eller timeføring eller vakter). Vi gjør også ganske mye selv nå for at ungene ikke skal lære seg at det normale er at noen andre gjør hverdagslige ting for de. Vi hadde dog vaskehjelp da de var mindre. Gjennom ordningen med lønnsarbeid i hjemmet var vedkommende ganske rimelig, å betale et firma gjeldende timesats ville vært om ikke uinteressant så i alle fall mindre interessant. Det er stort sett dette som dreper mye man kan sette bort også.

Men at det skjer en effektivitetssubsitusjon når, som i det gitte eksemepelet, en høyt kvalifisert lege - hvis arbeidskraft er mangelvare - heller gjør noe vedkommende strangt tatt ikke kan (pusse opp hjemme) burde være ganske åpenbart.

Poenget i artikkelen er strengt tatt ikke mer enn at skattesystemet gjør det gradvis mindre interessant, både for arbeidstaker og arbeidsgiver at noen jobber mer med hva vedkommende egentlig driver med men heller kan finne på å gjøre noe man ikke er spesielt flink til fremfor å la noen som faktisk driver med slikt gjøre det. Det burde ikke være veldig kontroversielt - med marginalskatt på 0% er det svært interessant, med en sats på 100% er hele konseptet med å jobbe ekstra relativt uaktuelt.

 

[Aurora]

At stadig fler leier feks reinholdshjelp kan vel også skyldes at folk flest gjerne har mer penger enn før, samt den beryktede "tidsklemma" som gjør at det blir for lite tid til kafebesøk, treningssenter, vinbarer, TV-serier etc etc... det er i stor grad i alle fall det som er forskjellen mellom nå og 40 år siden...

 

[Fenalaar]

For et håndverkerfirma i dag så er det vanskelig å levere tjenester til under 700kr/timen (inkl. bedøvelse). Det normale vil være i størrelsesorden 800-900kr.
Har du under 10 tommeltotter, er det fristende å prøve å fikse selv.

En må dog ta i betraktning - hvor mye penger må jeg bruke på verktøy for å fikse selv, og er dette verktøyet noe jeg har bruk for i etterkant. dvs at jeg kan fordele kostnaden på flere prosjekter?

Johan-Kr

 

[Spiralis]

Min gamle mor, nå død for en del år siden, var oppvokst i et hus der man hadde ansatte i huset. Kjøkkenpiker, stuepike og barnepike. Mor var født i 1922.
Og selvsagt morfar var en velholden mann! Men som mor sa så var lønna til en professor på NTH ( som det het den gangen ) og som bodde i Øvre Alle, hva fru Flettfrid standig omtalte som "Øvre Singsaker" sånn løselig regenet ca 100 gangen til det han betalte sin stuepike!
Så jeg mistenker at mye av grunnen til at man i dag gjør slikt som å vaske huset selv kommer av at slike ulikheter i samfunnet er "utryddet". Man har i allefall forsøkt å fjerne slike ulikheter.
Og for å være helt ærlig, ønsker vi denne slags ulikheter tilbake i vårt samfunn? Jeg gjør det ikke, selv om jeg frykter for at vi kan se en utvikling i den retning i løpet av de neste 30-50 årene. Men debatten om årsaker og hva som burde gjøres med det gidder jeg ikke ta her inne.

 

[morbid]

Billigst mulig stuepiker var heller ikke poenget med artikkelen

Siterer weld sitt ypperlige sammendrag

Men at det skjer en effektivitetssubsitusjon når, som i det gitte eksemepelet, en høyt kvalifisert lege - hvis arbeidskraft er mangelvare - heller gjør noe vedkommende strangt tatt ikke kan (pusse opp hjemme) burde være ganske åpenbart.

Poenget i artikkelen er strengt tatt ikke mer enn at skattesystemet gjør det gradvis mindre interessant, både for arbeidstaker og arbeidsgiver at noen jobber mer med hva vedkommende egentlig driver med men heller kan finne på å gjøre noe man ikke er spesielt flink til fremfor å la noen som faktisk driver med slikt gjøre det. Det burde ikke være veldig kontroversielt - med marginalskatt på 0% er det svært interessant, med en sats på 100% er hele konseptet med å jobbe ekstra relativt uaktuelt

 

[Voff]

Billigst mulig stuepiker var heller ikke poenget med artikkelen

Siterer weld sitt ypperlige sammendrag

Det en oppkonstruert problemstilling. Resultatet hadde vært langt større om man betalte de høylønnte mindre, og/ellerr ga høyere lønn/skattelette til de som har så lite at det knapt strekker til. Men her er man ikke opptatt av resultater, men å finne argumenter på hvordan de rike kan beholde mer av pengene sine på bekostning av samfunnet.
Virkelig synd i de som tjener så mye at toppskatten svir. Dakkar....

 

[morbid]

Det en oppkonstruert problemstilling. Resultatet hadde vært langt større om man betalte de høylønnte mindre, og/ellerr ga høyere lønn/skattelette til de som har så lite at det knapt strekker til. Men her er man ikke opptatt av resultater, men å finne argumenter på hvordan de rike kan beholde mer av pengene sine på bekostning av samfunnet.
Virkelig synd i de som tjener så mye at toppskatten svir. Dakkar....

Hvordan hadde det gitt mindre effektivitetstap?

 

[weld77]

Det en oppkonstruert problemstilling. Resultatet hadde vært langt større om man betalte de høylønnte mindre, og/ellerr ga høyere lønn/skattelette til de som har så lite at det knapt strekker til. Men her er man ikke opptatt av resultater, men å finne argumenter på hvordan de rike kan beholde mer av pengene sine på bekostning av samfunnet.
Virkelig synd i de som tjener så mye at toppskatten svir. Dakkar....

Poenget er ikke mer eller midre enn at det norske skatte- og lønnsystemet gir betydelige effektivitetstap. Det i seg selv er ikke et argument for at man må gjøre det ene eller andre, men poenget til forfatterene er at dette også burde være en faktor i vurderingen om hvordan man innretter skattesystemet. De mener at Finansdep kun er opptatt av totalproveny og fordelingseffekter men ikke tar hensyn til effektivitetstap i det hele - som de da mener er betydelige og at marginalkostnaden for en ekstra skattekrone inn etter hvert blir ganske høy, spesielt når man er i den øvre delen av inntektsfordelingen hvor marginalskattesatsen er høyest.

I tilfelle det var vanskelig å lese så sier de altså

Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

Skatteutvalget, hvis rapport kom for litt siden og ble lagt rett i skuffen hadde forsåvidt også som et sentralt punkt at det burde være mindre skatt på arbeid (opp til en viss grense) og formue (generelt) og fjerne all særbehandling av ymse aktivaklasser i formueskatten og ditto i mva-systemet. Dette skulle i all hovesak finansieres ved å vri skatten over på eiendom i større grad som i internasjonal sammenheng er eksepsjonelt gunstig behandlet i Norge. Totalprovenyet skulle være uendret.

 

[Voff]

De mener at Finansdep kun er opptatt av totalproveny og fordelingseffekter men ikke tar hensyn til effektivitetstap i det hele - som de da mener er betydelige og at marginalkostnaden for en ekstra skattekrone inn etter hvert blir ganske høy, spesielt når man er i den øvre delen av inntektsfordelingen hvor marginalskattesatsen er høyest.

Det er kostnaden ved at noen skal ha millionlønn for helt vanlige jobber.

 

[weld77]

Det er kostnaden ved at noen skal ha millionlønn for helt vanlige jobber.

Det må være ganske slitsomt å være så sur og bitter på verden hele tiden. Kanskje bare skaffe seg en slik helt vanlig jobb med slik lønn selv så slipper du det?

 

[Hønndjevelen]

Det er kostnaden ved at noen skal ha millionlønn for helt vanlige jobber.

Logikken er at arbeidsfolk bør ha lavest mulig lønn, slik at incentivet til å jobbe mer er større.
Og høytlønte bør ha lavest mulig skatt, slik at incentivet til å jobbe mer er større..

 

[Voff]

Det må være ganske slitsomt å være så sur og bitter på verden hele tiden. Kanskje bare skaffe seg en slik helt vanlig jobb med slik lønn selv så slipper du det?

Jeg har allerede det. Er ikke sur og bitter men lei av høylønnte folk som ikke vil betale skatt etter evne.

 

[morbid]

Logikken er at arbeidsfolk bør ha lavest mulig lønn, slik at incentivet til å jobbe mer er større.
Og høytlønte bør ha lavest mulig skatt, slik at incentivet til å jobbe mer er større..

Hvor I artikkelen finner du denne logikken?

 

[Hønndjevelen]

Logikken er at arbeidsfolk bør ha lavest mulig lønn, slik at incentivet til å jobbe mer er større.
Og høytlønte bør ha lavest mulig skatt, slik at incentivet til å jobbe mer er større..

Da hadde sikkert effektivitetstapet vært mindre.
I USA må mange lavtlønte ha 2-3 jobber for å få det til å gå rundt, og noen steder senkes den lokale skattesatsen når inntekt overstiger et visst nivå.
Ikke akkurat en modell jeg ønsker for steinrøysa vår.
Som Warren Buffet sa i et intervju: Det er meningsløst at jeg som en av verdens rikeste betaler 15% i skatt, og at min sekretær betaler 35%

 

[Stein 99]

 

[Hønndjevelen]

Vis vedlegget 1024558

Xactly, og Time Magazine er ikke akkurat en left wing xtreme publication?

 

[Dr_BASS]

Om noen lurer på hvorfor selv høyt gasjerte folk i Norge gjerne maler sitt eget hus, steller i hagen selv, vasker hjemme selv, bygger tereassen sin selv og mye annet så er en de av forklaringen her:

Skatt koster mer enn det staten tar inn | DN


Når revidert statsbudsjett legges frem tirsdag, kan vi lese at Norge har et høyt skattenivå. Dette gjelder også sammenlignet med mange andre land i Europa, selv om avkastningen fra Oljefondet dekker en betydelig del av statsbudsjettet. Men hvor høyt er egentlig det totale skattetrykket i Norge?

Og hva er kostnaden ved disse skattene?

Et svar på disse tilsynelatende enkle spørsmålene krever at man tallfester det totale skattetrykket og effektivitetstapet ved skattene

Skatteutvalget tok dessverre i liten grad opp disse spørsmålene. Finansdepartementet er også altfor ensidig opptatt av proveny – statens inntekter – og fordelingseffekter av skatt. Det er synd og skadelig for debatten om skattesystemet og utformingen av det.

Effektivitetstapet skyldes at skatter vrir relative priser og dermed fører til at private aktører treffer beslutninger delvis basert på skattemessige forhold. Dette gjør at realøkonomiske hensyn spiller en mindre rolle. Jo større vridningene i priser er, desto større er effektivitetstapet av skatt.

La oss ta skatt på arbeidsinntekter som et eksempel. Det er i hvert fall tre grunner til at realøkonomiske hensyn i forholdsvis liten grad bestemmer folks arbeidstilbud i Norge.

Den første grunnen er at arbeidstageren betaler en relativt stor andel av sin inntekt i skatt.

For eksempel består skatt på arbeid av inntektsskatten, arbeidsgiveravgiften og momsen som betales når de tjente pengene skal brukes. Ifølge Skatteetaten er den maksimale effektive marginale skattesatsen inkludert arbeidsgiveravgiften i Norge nå 55,8 prosent. I tillegg må det betales 25 prosent moms. De faktiske incentivene til å jobbe avhenger derfor i stor grad av skattemessige og ikke realøkonomiske hensyn.
La oss se på et konkret, stilisert eksempel: Anta at en lege med høy inntekt ønsker å pusse opp huset sitt og må velge mellom å gjøre det selv eller betale 100.000 kroner (eks. moms) for oppussingen. Siden han har ti tommeltotter, så ønsker han i utgangspunktet å finansiere oppusningen gjennom ekstravakter. Men etter å ha regnet på hvor mange ekstravakter han faktisk må jobbe, bestemmer han seg for å pusse opp selv istedenfor å bruke sin kompetanse og erfaring som lege til å kutte helsekøen gjennom ekstravakter.

Årsaken? Han må finne en arbeidsgiver som er villig til å betale 283.000 kroner i lønnskostnader: 283.000 x 44,2 prosent = 125.000. Legen beholder 35 prosent av verdien av ekstravaktene, resten inndras av staten.


Den andre grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er at kostnadene av selskaps-, utbytte- og formuesskatt vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft, lavere lønn før skatt, eller høyere konsumpriser.

For legen som ønsker å pusse opp, betyr dette at han ikke får så mange ekstravakter til reallønnen han ville blitt betalt uten disse skattene.

Den siste grunnen til at realøkonomiske hensyn i liten grad bestemmer folks arbeidstilbud, er den sammenpressede lønnsfordelingen i Norge. Dette bidrar ikke bare til lav lønnsulikhet, men også til at de mest produktive arbeidstagerne blir betalt mindre enn de ellers ville.

For legen som ønsker å pusse opp, er konsekvensen at han må jobbe flere ekstravakter for å kunne betale for oppussingen.

Hvor stort er så effektivitetstapet? Graber, Mogstad, Torsvik and Vestad fant på oppdrag fra Finansdepartement et betydelig effektivitetstap av skatt for høye lønnsinntekter i Norge. Å kreve inn en krone til staten gjennom å øke «toppskatten» på arbeidsinntekt koster arbeidstagerne 1,59 kroner.
Det er grunn til å tro at det faktiske effektivitetstapet er langt høyere siden analysen ser bort fra konsekvensen for arbeidstagerne av bedrifts- og eierbeskatningen samt sammenpressingen av lønnsfordelingen.

Effektivitetshensynene må selvsagt veies mot andre hensyn, som fordeling og verdien av offentlige tjenester.

Et minimum for å kunne ta gode beslutninger er uansett at vi kjenner kostnadene ved de ulike valgmulighetene. Det er på tide at Finansdepartementet og politikerne tenker mindre på skatteinntekter og fordelingseffekter av enkeltskatter og mer på den totale skattebelastningen og effektivitetstapene i norsk økonomi.

hahha jeg fikk jo så hatten passa når jeg snakket om skattetrykket i Norge og at man gjerne er opp i 80% litt avhengig av hva du bruker pengene på.

 

[Tweedjakke]

Men at det skjer en effektivitetssubsitusjon når, som i det gitte eksemepelet, en høyt kvalifisert lege - hvis arbeidskraft er mangelvare - heller gjør noe vedkommende strangt tatt ikke kan (pusse opp hjemme) burde være ganske åpenbart.

Prinsippet er sjølvsagt riktig. Det er heilt klart at det er mindre attraktivt for legen å arbeida overtid dess høgare marginalskatten er.

Ein vanleg modell er at verdien av fritida vår kan vi finna ved prispunktet der vi er villige til å arbeida ein time til. Det er ikkje heilt ueffent, om vi ser bort frå at det ikkje alltid er mogleg å arbeida den ekstra timen for pengar, normalarbeidsdagen og sånt smårusk. På eit tilstrekkeleg generelt nivå er det likevel sant.

No arbeider mange legar, slik eg skjønar, godt med overtid, så eg veit ikkje om det er beste dømet.

 

[Asbjørn]

Min gamle mor, nå død for en del år siden, var oppvokst i et hus der man hadde ansatte i huset. Kjøkkenpiker, stuepike og barnepike. Mor var født i 1922.
Og selvsagt morfar var en velholden mann! Men som mor sa så var lønna til en professor på NTH ( som det het den gangen ) og som bodde i Øvre Alle, hva fru Flettfrid standig omtalte som "Øvre Singsaker" sånn løselig regenet ca 100 gangen til det han betalte sin stuepike!
Så jeg mistenker at mye av grunnen til at man i dag gjør slikt som å vaske huset selv kommer av at slike ulikheter i samfunnet er "utryddet". Man har i allefall forsøkt å fjerne slike ulikheter.
Og for å være helt ærlig, ønsker vi denne slags ulikheter tilbake i vårt samfunn? Jeg gjør det ikke, selv om jeg frykter for at vi kan se en utvikling i den retning i løpet av de neste 30-50 årene. Men debatten om årsaker og hva som burde gjøres med det gidder jeg ikke ta her inne.

Det er et veldig godt poeng. Det er ikke slik at Norge historisk «alltid» var et egalitært samfunn, som nå er i glideflukt mot økende økonomiske forskjeller. Norge på tidlig 1900-tall hadde ekstreme økonomiske forskjeller, både i byene og på bygda (les Prøysen).

Den store utjevningen skjedde vel så mye gjennom at verdier ble ødelagt gjennom depresjonen på 1930-tallet og andre verdenskrig enn på grunn av noen villet sosialdemokratisk politikk i etterkrigstiden. Det er lite som er mer effektivt enn en verdenskrig + en dash hyperinflasjon om man ønsker å «utjevne sosiale forskjeller». Bivirkningene kan være betydelige.

 

[Asbjørn]

hahha jeg fikk jo så hatten passa når jeg snakket om skattetrykket i Norge og at man gjerne er opp i 80% litt avhengig av hva du bruker pengene på.

Du er fortsatt på bærtur om du mener skattetrykket i Norge er 80 %.

 

[Aurora]

Nå var det vel hele grunntanken bak det sosialdemokratiske styret i etterkrigstida å nettopp bygge opp et egalitært samfunn, siden man både husket hvordan det var før og at muligheten nå var tilstede.... Bare så synd at politikere og agitatorer på flere sider i politikken nå ser ut til å gjøre det de kan for å rive dette i stykker..

 

[Dr_BASS]

Du er fortsatt på bærtur om du mener skattetrykket i Norge er 80 %.

det er jo akkurat det som sies i den teksten jeg quota
I tillegg, kjøper man ting som alkohol, bensin, tobakk, strøm og andre ting som har avgifter i tillegg til moms så er vi oppe i 90% på det verste