- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Ja var en brainfart der jeg rettet opp - TSMC som jeg skrev først er fra Taiwan og en god del mer kjent.
Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
SAP markedsverdi 2500 milliarder, ikke dårlig det heller
Enkelt og greit navn, SimonsenNorges kanskje største forspillte mulighet var i mobiltelefoniens tidlige dager. Det fantes en norsk produsent jeg har glemt navnet på som var fullt på høyde med Ericsson og Nokia. Sentale deler av GSM er også utviklet i Norge faktisk.
Bakgrunn: Her startet GSM-teknologien
Svensker og finner gjør store penger på mobiltelefoni. Men systemet er norsk.
www.forskning.no
https://digitaltmuseum.no/011025225154/mobiltelefon
En kamerat av meg fant noen gamle visittkort der hans mobilnr var 00063
Kjekt å ringe hjem til mor og bestille kaffe når man var midt på Vidda og på vei hjem
Sant. Men eg lurer på om ein fordel med mini og “supermini”-maskiner var at desse nærast kunne lagast for hand, med enorm profitt pr. maskin. Altså, at det i større grad enn no var mogleg å sjølvfinansiera drifta.
Det var det store dramaet i Lisp-verda på starten av 1980-talet: Frå AI-labben på MIT var det to miljø som ville produsera Lisp-arbeidsstasjonar: LMS som ville sjølvfinansiera, og Symbolics som ville ha investorar. Symbolics vann, men båe tapte for RISC-maskiner med Unix.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.610
- Antall liker
- 3.001
Sverige får det dog til, Spotify, Hexagon, Klarna og Ericsson som de åpenbare eksemplene, så har du f.eks minecraft som de mer udde selv om det er solgt til Microsoft
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Jada. Jeg tipper Norge også ville hatt en del annet å vise til om det ikke var for olje og gass som har «lagt beslag» på mye skarpe hoder.
Nokia skjønte aldri smartphone greia, og gikk fra over halvparten av mobil markedet og rett i bånn.Norges kanskje største forspillte mulighet var i mobiltelefoniens tidlige dager. Det fantes en norsk produsent jeg har glemt navnet på som var fullt på høyde med Ericsson og Nokia. Sentale deler av GSM er også utviklet i Norge faktisk.
Bakgrunn: Her startet GSM-teknologien
Svensker og finner gjør store penger på mobiltelefoni. Men systemet er norsk.
www.forskning.no
Å, det er mange eksempler på store gründere fra små land. Hvilke naturgitte fordeler hadde feks Sverige for at Daniel Ek kunne utvikle Spotify til verdens største musikktjeneste, idag verdsatt til ufattelige 600 milliarder kroner? Og hadde han bodd i Sverige i alle disse årene, hvis landet hadde en effektiv formuesskatt på nesten 2%?
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.610
- Antall liker
- 3.001
Rett i bånn? de har jo for lengst pivotert som det så fint heter og er blitt en ganske hefitg leverandør av IT og skytjenester og omsetter for 270 milliarder kroner
Simonsen mobileNorges kanskje største forspillte mulighet var i mobiltelefoniens tidlige dager. Det fantes en norsk produsent jeg har glemt navnet på som var fullt på høyde med Ericsson og Nokia. Sentale deler av GSM er også utviklet i Norge faktisk.
Bakgrunn: Her startet GSM-teknologien
Svensker og finner gjør store penger på mobiltelefoni. Men systemet er norsk.
www.forskning.no
Og markedsverdien til Nokia er omtrent på linje med DnB, et lite stykke unna de store tech-selskapene?
Og langt unna da de sto for 60% av Helsinki børsen-Et annet eksempel er musikkindustrien. Sverige er i dag verdens største eksportør av popmusikk, målt pr capita. Vi snakker altså eksport, hovedsaklig engelskspråklig popmusikk, hvor svenskene altså har et handikap da det ikke er deres morsmål. Sentrum for svenskenes musikkmiljø ligger i Stockholm. Ville alle disse aktørene bodd i Sverige, dersom de måtte ha betalt norsk formuesskatt av alle sine opphavsrettigheter og investeringer?
De var også størst dengang Sverige hadde formuesskatt
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.610
- Antall liker
- 3.001
Tja, vi har sikkert forskjellig økonomi, for meg er market cap på godt over 200milliarder på sky og datasenter tjenester en grei bråte penger og langt fra "helt i bånn" selv om det er under glansdagene rundt år 2000
Det er i grunnen ganske tøvete å ha som utgangspunktet at "nei, dette er vi ikke i stand til i Norge". Sultne, kreative gründere finnes i alle land, og Norge har et enormt potensiale, hensyntatt vårt høye utdanningsnivå og digitaliserte samfunn med kanskje verdens mest moderne bankvesen, etc.
Ta feks VISMA. Et realtivt ungt IT-selskap stiftet før Norge fikk den høye formuesskatten, selvsagt. I dag et multinasjonalt konsern med 11.000 ansatte og en omsetning på 20 milliarder kroner. Eies i dag av utlendinger, dessverre. Eller naturligvis. Med dagens nivå på Formuesskatten, er det ingen som sitter i Norge og skatter for et firma som hovedsaklig har inntekter fra andre land.Sist redigert:
Det der er med skam å melde bare pisspreik.
Det har aldri vært flere milliarder i Norge, til tross for utflytting, og en relativt stor del av de lever av eksport.Uutgatt19288
Gjest
Venstresiden får ta ansvaret for retorikken og ordskifte i skattedabatten som f.eks "fylle jakkeforet og rømme landet" Slik blir det når det er tomt for visjoner og planer for hvordan landet skal bygge, bare nedrig retorikk for å tekke opinionen.
Men Oljefondet er godt å ha når vi skal finansiere velferden. Da høster vi gladelig overskudd fra amerikanske selskap med tvilsom skattemoral iflg norsk standard. Gratis SFO og barnehage etc., ikke noe problem vi har aksjer i Nvidia osv. Men egne kapetalister skal vi ikke vi skal ha, kan noen forklare meg hvordan venstresiden tenker. 2025 kan ikke komme fort nok.
Gledelig å se at Novo fra Danmark er på 10 på topp listen over fondets største investeringer. Novo med patenter innen slankemedesin er en pengemaskin.
Norge har arbeidsgiveravgift på 14.1% og det har jo vært ramaskrik for at den for en periode ble hevet til 19.1% for lønn over 750.000
Sverige har 31,42% . Ække helt sikker på om norske bedriftseiere vil bytte
Ein betalar vel ikkje formuesskatt på (norsk) opphavsrett? Eg trur det et andre grunnar enn skatt som forklarar kvifor nokre land vert eksportørar av populærkultur og andre ikkje.
Det er nok rett at Astrid Lindgren, og ein del andre som opplever veldig stor suksess opplever urimeleg høgt skattetrykk i periodar. Eg har inntrykk av det delvis er fordi dei ikkje akkurat driv aktiv skatteplanlegging og skatten kjem lenge etter at utbetalinga er brukt.
Men stort sett, når forfattarar, artistar og filmfolk skal be om betre vilkår, er det sjeldan lågare formuesskatt dei bed om. Snarare handlar det om offentleg støtte og delvis korporativistiske privileg.
Det er ikke akkurat lavere budsjetter kulturarbeidere går i tog for nei!
Astrid Lindgren syntes 102 % inntektsskatt var i drøyeste laget, ja. For hun var jo egen företagare, og i 1970-tallets Sverige skulle slike flås. Mange flyttet utenlands, Lindgren skrev en saga og veltet en regjering.
Artikkelen er tyve år gammel ! Og en jeg kjenner godt en som var tilknyttet NTH (NTNU i dag) som professor på den tiden det blei utvikla (80 - tallet), men et helt annet fagfelt, han var like bestyrta over at vi lot sjansen gå fra oss. Men mange år etterpå kom han til den anerkjennelse at vi hadde ikke kunnet kjøre to store teknologitog samtidig i Norge. Offshore/undervann som det andre. Det hadde vi ikke nok "hoder og armer" til. Hvor mye er det igjen i Sverige og Finnland av verdiskapning/produksjon i hhv Ericsson og Nokia i dag. Tilnærmet nada. Og det er lenge siden det forsvant.Norges kanskje største forspillte mulighet var i mobiltelefoniens tidlige dager. Det fantes en norsk produsent jeg har glemt navnet på som var fullt på høyde med Ericsson og Nokia. Sentale deler av GSM er også utviklet i Norge faktisk.
Bakgrunn: Her startet GSM-teknologien
Svensker og finner gjør store penger på mobiltelefoni. Men systemet er norsk.
www.forskning.no
Å jo da. Man skatter av immaterielle rettigheter. I den grad de har noen verdi. (Mine upubliserte memoarer ville nok passert under kemnerens radar). Vellykkede artister, forfatterer, kunstnere o.l. har som regel organisert virksomheten i et aksjeselskap, hvor bokførte verdier og inntekter synliggjøres. Over tid vil dessuten slike kunstnere akkumulere en formue som formuebeskattes. Ingen slipper unna. Med mindre de flytter utenlands. Har du forresten lurt på hvorfor Rolling Stones, David Bowie, Led Zeppelin og mange andre UK-artister valgte å innspille sine album utenfor det britiske skatteregimets grenser på 70-tallet?
Det er korrekt. Men det er også en annen skål. Det er liksom ikke statssubsidierte kunstnere som skal fylle hullet etter utfasingen av olje-/gassnæringen.
AME Space og Sensonor var jo i vinden - aner ikke hvordan det står til i dag....
Nammo produserer spin motorer til Ariane.... og er langt fremme med hybrid rakett motorer
Dei skattar av royalties som inntekt, og eg skal ikkje sjå bort frå at det finst avtalar og kontraktar som på eitt eller anna vis skal reknast som formue. Særleg for plateselskapa som har spelt inn/gjeve ut musikken, og har rett til å gje han ut på nytt). Men den norske opphavsretten er jo ikkje mogleg å avhenda på same måte som amerikansk copyright (jf dei som har selt rettane til produserte verk til eit eller anna plateselskap).
Det er openbert at dersom kulturarbeidarar verkeleg har suksess, får nokon av dei etter kvart ein formue, ja. Men det er nok få som vurderer situasjonen slik at dei drit i å bli forfattar, musikar eller skodespelar fordi dei må skatta så mykje av formuen.
Skattereglar kan sikkert forklara, til ein viss grad, kvifor vi i liten grad har eit yrande miljø av tech-startups her i landet (eg trur det er andre faktorar, også), men på kulturfeltet trur eg den forklaringa har mindre føre seg.
Sensonor lever fortsatt, men er kanskje et eksempel på hvor vanskelig det er å lykkes over tid. Både teknisk og finansielt.
Den gangen AME Transduceravdelingen fikk en henvendelse fra Mercedes ( ? muligens via AutoLiv ?) om de kunne ta frem et akselerometer til et mulig produkt "airbag". Ved å justere litt på et eksisterende produkt (AE 880 ?), så hadde de det Mercedes var ute etter.
Dette ble så produsert i små kvanta, men om det så kom et direktiv / krav om airbag i biler er jeg usikker på. Uansett, stort sett alle bilprodusenter skulle etterhvert ha airbager og SensoNor (nå skilt ut fra AME) hadde i noen år nærmest verdensmarkedet for seg selv. Inntektene herifra var stort sett nok til å bygge opp produksjonen, men ikke så mye mer.
En startet så utvikling av generasjon 3 av airbagsensoren, og det var her det gikk galt. Den sensoren var basert på er helt annet prinsipp. Det var en "svinger", dvs selve sensorelementet var hengt opp i noen tynne mikromaskinerte fjærer, så påtrykket man en spenning som gjorde at sensoren begynte å vibrere. Husker ikke i farten ved hvilken frekvens, men det var muligens i MHz området. Når så sensorelementet ble utsatt for en bevegelse, så endret det svinge frekvens. Den endringen var da et uttrykk for hvor store krefter sensoren var utsatt for. Altså et frekvensmodulert signal.
All denne utviklingen samt den tilhørende endring og oppbygging av nye produksjonslinjer kostet i sammenhengen MYE penger. Disse midlene ble hentet via børsnoteringen osv.
Uheldigvis, så fikk en aldri den svingeren til å fungere helt som tiltenkt. Og siden da andre fabrikanter tok frem konkurrerende produkter, så gikk det ikke så bra.
Men en ble reddet for en stund ved en tabbe av Ford i USA. Ford lanserte en ny modell av Explorer, den ble kjapt kjent som "Exploder". De hadde bommet litt på dekk egenskapene vs vekt på bilen. Som førte til flere tilfeller av dekkeksplosjoner. Her kom det et amerikansk direktiv om at alle biler skulle ha et dekk overvåkingssystem.
Igjen hadde de et grunnprodukt som relativt enkelt kunne endres til en dekktrykk sensor. Og siden hver bil har 4 eller 5 hjul, så ble det betraktelig større volum. Produktet ble tatt frem og ble godt mottatt i markedet.
Men nå var kassa igjen ganske tom - enter Infinion (Siemens gamle 1/2 leder avdeling). De la inn et bud på SensoNor, og nå var aksjonærene ganske lei, så Infinion fikk SensoNor for en hyggelig pris.
Infinion melket så SensoNor så lenge det var noe å hente, men når dekktrykk sensoren nærmet seg slutten solgte de seg ut.
Selskapet ble kjøpt av et norsk korsortsium.
De lever i dag av akkurat det motsatte av høyvolum komponenter, de leverer nå av forskjellige typer høykvalitets sensorer til feks flyindustrien og tilsvarende.
Og er nå såvidt jeg forstår tilbake på antall ansatte de hadde i starten. Men det virker som om de er komfortable med det og den nisjen de nå leverer til.
Hvor dette kunne ha endt hvis de hadde klart å få den nye airbagsensoren til å fungere, samt at aksjonærene hadde holdt ut, det vet man jo ikke...
Alt etter hukommelsen...
Den doble Formuesskatten har vi hatt bare i 3 år så ringvirkningene er foreløpig ikke så synlige.
Foreløpig er det "bare" noen hundre som har flagget ut sine formuer sum ca 50 milliarder kroner.
Blir det ikke en reversering av denne SV-symbolpolitikken etter kommende stortingsvalg, vil vi få en ny exit-bølge.
De fleste som flytter ut, kommer ikke hjem igjen, så det blir et varig tap på nasjonaløkonomien.
Vedvarer den høye formuesskatten, vil det også redusere fremtidige start-ups.
Det vi ser konturene av nå, er bare en forsmak. Den akkumulerte effekten over tid vil garantert bli et seriøst problem for norsk næringsliv etter la oss si 10-15 år?
Sannsynlig scenario blir da at politikerne uansett tvinges til å redusere formuesskatten, slik som svenske og andre europeiske land smertelig erfarte. Norge vil da stå igjen med et haltende næringsliv, når vi trenger det som mest, etter utfasing av olje/gass.
Googlet litt etter en bok som ble skrevet om "electronic coast" i Horten. Dette er mange år siden, vi spiste lunsj og da hadde Henrik Jacobsen gått over i en 50% stilling på SensoNor, og 50% som professor ved høyskolen på Bakkenteigen. Han lurte da på om vi hadde noen ideer til semesteroppgaver til studentene.
Mitt forslag var at siden Olaf Stavik da begynte å bli godt voksen så var tiden inne for skrive ned historien om elektronikk virksomheten i Horten. Ventet en for lenge så risikerte en at han falt fra, og da ville mye historie være borte.
Jeg tenkte en form for semesteroppgave, men det trigget muligens noe, for en stund senere kom det faktisk ut en egen bok på temaet. Har prøvd å finne den, men har etter et par kjappe googlinger ikke funnet den.
Her er forøvrig et intervju med Stavik og Per Gløersen. Den bjelken som Stavik holder i hånden, den har jeg montert noen 1000 av i forskjellige typer sensorer. På sensorsiden bør også Per Øhlkers nevnes, han var sentral i utviklingen av generasjonen etter silisium bjelken.
Den nevnte Henrik Jacobsen var ansvarlig for selve silisiumfab'en hvis jeg husker rett.
https://www.forskning.no/teknologi-elektronikk-innovasjon/mikroelektronikkens-grand-old-man/1080080
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.929
- Antall liker
- 1.200
Det virker på meg som noen her på forumet tror at de som har mye penger eller tjener mye penger skal være fornøyd med det de har oppnådd og ikke prøve å bli noe rikere enn de allerede er. Være fornøyd og betale sin skatt med glede.
Man kunne ønske at det var slik men slik er det ikke stort sett, men noen er fornøyd og forblir der de er.Museumsvoktere, både unge og gamle, er fremdeles er en tydelig fløy i partiet. Selv om de ikke gjør så mye av seg.
Meninger: –Rødt farer med svada (vg.no)
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Man har brukbar tro på egen fortreffelighet når man vil avvikle et samfunn som fungerer som vårt og erstatte det men noe som har vært forsøkt i mange land og uten unntak har endt med katastrofe. Særlig når knapt noen i partiet har samme oppfatning om hvordan det skal gjøres.
Hen her har nok noen ganske bestemte idéer om det.
Hen er ikke-binær og tilhører norrønt trosamfunn: Ravn Villtokt vil bli nestleder i Rødt
Det er duket for kampvotering på Rødts landsmøte.www.aftenposten.no
«Flå de rike» har vi hørt før, men å riste blodørn på dem er kanskje nytt.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.772
- Antall liker
- 6.625
Europas største fabless halvlederfirma er dog norsk. Sysselsettingen i norsk tech- og halvlederbransje er først og fremst begrenset av hvor mange vi utdanner, men generelt er norske utviklingsavdelinger attraktive for internasjonale aktører i bransjen. Norge er et lavkostland siden lønnsnivået for høyt kvalifiserte utviklere er mye lavere her enn i Silicon Valley, og det er lav turnover som er gunstig i en bransje hvor opplæringstiden før man blir i stand til å gjøre gode design ofte kan være flere år. Texas Instruments, ARM, Silicon Labs, Microchip, Omnivision og Sony er bare noen internasjonale selskaper som har suksessfulle utviklingsavdelinger i Norge. Og lokomotivet Nordic Semiconductor har ca 1500 ansatte og er norskeid, uten at jeg anser eierskapet som spesielt viktig siden det først og fremst er sysselsettingen som gir samfunnsgevinst.
Da jeg jobbet i Atmel tjente mine kolleger i San Jose som hadde samme stillingsgrad rundt $200.000, for ti år siden. De jobbet riktignok gjerne 50-60 timer i uka og hadde null ferie, men siden standard prosedyre i Silicon Valley er å med jevne mellomrom si opp og være "between jobs" og reise verden rundt et halvår før man finner seg ny arbeidsgiver, var de både bereiste og hadde jobbet for de fleste kjente techfirmaene noen få år i slengen. Men Atmels IPer og prosesser kjente de ikke nødvendigvis så godt, og de betalte gjerne fire tusen dollar per måned for å leie en kjip liten leilighet og en bil så de kunne kjøre mellom leiligheten, kontoret og kjøpesenteret (stort mer finnes ikke der). Så drømmen om Silicon Valley fikk en hard landing i møte med virkeligheten. Det er ikke noen plass å leve, bare en plass å jobbe. Og noen ytterst få blir idiotisk rike mens det store flertallet blir utbrente og kyniske i takt med at drømmen om å bli én av de få virker stadig mer fjern.
Norsk teknologibransje er både sunn og voksende, og hvis den skal forbli sånn er nok det første man bør gjøre å legge vekk alle fjerne idéer om at vi skal bli som Silicon Valley. Våre fortrinn ligger i lavt lønnsnivå og lav turnover, en samarbeidsorientert arbeidskultur og høy jobbsikkerhet som gjør at folk tør å ta selvstendige beslutninger.
Jobbet forøvrig på en Sensonor-prosjekt mot slutten av deres levetid, da de prøvde seg på en satsing på thermal imaging. Husker det prosjektet som ganske hals over hode.
Selskapet er børsnotert og ser ut som majoriteten av eierne er utenlandske.
Rart med det:
Leser rosa blekkene, ene dagen er det et problem at utlendinger eier norske bedrifter, andre dagen er det et problem at vi ikke tiltrekker oss utenlandsk kapital
Og vi er svært så stolte når norske selskap/investorer kjøper opp utenlandske firma.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Jepp, i motsetning til hva som er populært å tro så er mye som i Norge regnes som "godt betalt" ganske labert i internasjonal sammenheng. Det har jo sine fordeler og ulemper som det meste annet her i livet. Akkurat i Silicon Valley må man også anta at spiralen med lønninger og levekostndaer har fått snurret ganske lenge.
Norge har jo, som man må anta de langt fleste land i den noenlunde utviklede verden, en teknologibransje selv om det ikke nødvendigvis er så mye som er alment kjent eller når astronomiske markedsverdier på børsen. Det var strengt tatt mitt utgangspunkt når noen gjorde et nummer av at "NVidia ikke kunnet blitt NVidia i Norge" - det finnes det som nevnt mange grunner til og å skulle forklare noe slikt med formueskatten er noe merkelig. Det skal sies at studentene som kom men analysen også påpeker andre helt nødvendige og viktigere faktorer selv om akkurat det drukner litt i overskriftene.
Det kan også være greit å huske hva man sammenligner med når man sammenligner med amerikanske giganter. Telenor er, etter norsk målestokk, et svært stort selskap med ca 11.000 ansatte og aktiviteter i flere land. Markedsverdien til Telenor er 172 milliarder kroner, eller ca 16 milliarder dollar. I USA ville dette gjort det til det 451. mest verdifulle selskapet, foran Endphase Energy (15.98 mrd USD) men bak Packaging Corporatin of America (16.18 mrd USD). Alt er større over there og det gjelder definitivt også størrelsen på bedrifter. Dersom den amerikanske banken JP Morgan var en norsk by ville den vært Norges nest største målt i folketall (de har ca 312.000 ansatte).
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.610
- Antall liker
- 3.001
Hva er defnisjonen på norskeid?
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.772
- Antall liker
- 6.625
Spiller det noen rolle? Det er arbeidsplassene som tilfører verdi til samfunnet. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…