Saken handler naturligvis om hva som skjedde med kvinnen VG skriver om og med Lengali, som har varslet tidligere. Men det er likevel ikke poenget her.
Kandidater til statsrådpost gjennomgår (helst) en omfattende undersøkelse der alt skal legges på bordet. Det er en saumfaring i ordets forstand. Intet skal skjules. Så er det opp til dem som gjør vurderingen å se om man er kvalifisert eller ikke. Det kan godt være at ting som er å kritisere likevel passerer, men prosessen avhenger av at man forteller sannheten og virkelig legger kortene på bordet.
Det gjorde ikke Hadja Tajik og det gjorde ikke Enoksen. Dermed får man statsråder som er sårbare og som – slik Asbjørn skriver – kan utsettes for utpressing. Hverken Tajik eller Enoksen skulle takket ja til utnevnelsen, de skulle forstått at de var uegnet. Fristelsen ble for stor, på grunn av den status og makt som posten representerer. Og dermed påførte de regjeringen skade.
Så til dem som nå undrer på om 18-åringen var "gold digger" og ute etter å friste Enoksen. Det er faktisk ikke sakens kjerne nå. Enoksen ble spurt om det var noe i hans fortid som ville være kompromitterende for ham og skadelig for regjeringen, dersom det ble kjent. Han fortalte ikke hele sannheten og gjorde seg dermed sårbar.
Hva om kvinnen i dag hadde sympatier med kretser fnysefråde misliker så sterkt, og gikk til dem med hva som skjedde med henne, og ikke til VG? Da ville noen brått hatt makt over landets forsvarsminister. Det kunne vært Russland.
www.vg.no
en.wikipedia.org
