Og dette kommer fra partier som ellers stort sett er i harnisk over reverserings politikk?For den ene mnd, mot litt senere. Eller motsatt. Politikk i praksis.
Fjerner kjøttstopp i barnehagene
I høst vedtok det forrige Oslo-byrådet at barnehagene skulle slutte å servere kjøtt. Nå omgjør det nye byrådet vedtaket – med støtte fra Ap.www.nettavisen.no
Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Justisministeren bør ta ansvar og gå av etter skandalen med NSM. Jonas hadde, og har kanskje en liten stund til, muligheten til å fremstå handlekraftig, og markere seg litt.
Så langt har han bare uttrykt full støtte til Mehl, og nøyer seg med å følge situasjonen nøye.
En statsminister vil, skal og må uttrykke sin fulle støtte til sine sittende ministre.
Helt til de blir erstattet.
Noe annet vil være like meningsløst som å være litt gravid.
Det samme gjelder jo næringslivs topper.
De har som regel styrets fulle tillit helt til det sekundet de blir sparket.
Kan du tenke deg en styreleder som sier: Jeg har ikke full tillit til adm direktør, men hen kan sitte litt lenger?
En regjering som ikke lytter til fagfolk og turer fram etter eget lille hode:
Pollestad trosser advarsler om prisøkning – kutter støtten til Tines konkurrenter med 50 millioner
Regjeringen gjør alvor av planene om nye tiltak for meieriene. Konkurransetilsynet har advart mot at endringene kan gi dårligere utvalg og høyere butikkpriser.e24.no
Tror det må være lenge siden en regjering har lyttet til fagfolk.... muligens unntatt deres egne byråkrater som knapt har sett dagslys på noen tiår....
Eg er jammen ikkje sikker her.
Det er (sannsynlegvis) ein litt råtten praksis rundtom i direktoratssystemet, det direktørar flytter litt rundt på årskostnader for å få til akkurat slikt som å flytta og pussa opp. Sjølv om det kanskje er vanleg i næringslivet, er det, som fleire har påpeikt, i strid med Grunnlova og heile prinsippet bak statsbudsjettet og Stortinget si rolle som løyvande makt.
Var det ikkje kjend, og eit problem, ville ikkje Statsbygg (2023) eller riksrevisjonen/kk-kom (2015? Sjekk FJ i DN i går) påpeikt dette og gjeve strenge føresegner om korleis (litt som rusopplysningen.no fortel i detalj korleis ein skal bruka narkotika).
Nystrøm måtte gå, både fordi at ho ser ut til å ha halde dette lånet (finansieringa) bevisst utanfor syne for eigar (JD) og revisor (Riksrevisjonen) og fordi ho gjekk over alle støvelskaft og måtte be Mehl (og dimed Stortinget) om å ta rekninga. Min hypotese: Hadde det vore meir moderate summar som kunne vore dekt i tildelt budsjett, hadde ingen brydd seg.
Men eg er usikker på kva Mehl eigentleg skulle ha gjort annleis, før ho i haust byrja å faktisk gjera ting. Skulle ho reagert på at NSM hadde løyst flyttinga så tilsynelatande billig?Det kommer mer:
Det er ikke helt samme sak, her er det Statsbygg som har opprettet avtalen.
Ganske nytt bygg, og det er behov for oppgradering for 300 mill.??
Skal bli interessant å se sluttregningen for det nye regjeringskvartalet
Storebrand finansierte oppgradering for Justisdepartementet
Justisdepartementet bestilte oppgraderinger i kontorlokalene for 299 millioner kroner. Oppgraderingene ble finansiert av daværende eier av bygget, Storebrand, skriver DN. – Statsbygg inngikk en ordinær leiekontrakt for Gullhaug Torg med et tillegg for investeringer som skulle inngå i husleien...
www.nrk.no
Sist redigert:
Det er verd å merke at det er Statsbygg som har leieavtalen for Justisdepartementets lokaler :Det kommer mer:
Storebrand finansierte oppgradering for Justisdepartementet
Justisdepartementet bestilte oppgraderinger i kontorlokalene for 299 millioner kroner. Oppgraderingene ble finansiert av daværende eier av bygget, Storebrand, skriver DN. – Statsbygg inngikk en ordinær leiekontrakt for Gullhaug Torg med et tillegg for investeringer som skulle inngå i husleien...
www.nrk.no
https://www.dn.no/politikk/justisdepartementet-lante-299-millioner-av-privat-utleier/2-1-1569014
Det er et «lite» dilemma her at grunnloven er klinkende klar mens praksis er full av gråsoner.
«
§ 75.
Det tilkommer Stortinget
»a.å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting; b.å åpne lån på rikets kreditt; c.å føre oppsyn med rikets pengevesen; d.å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter; e.å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales kongen til hans hoffstat, og fastlegge den kongelige families apanasje, som imidlertid ikke må bestå i faste eiendommer; f.å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle offentlige innberetninger og papirer; g.å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter; h.å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssaker, kongen og den kongelige familie unntatt; dog gjelder denne unntagelse ikke for de kongelige prinser og prinsesser for så vidt de måtte bekle embeter; i.å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister og gjøre de forandringer i dem som Stortinget finner nødvendige; k.å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter; l.å utnevne en person som ikke er medlem av Stortinget, til på en måte som er nærmere bestemt i lov, å føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger; m.å naturalisere fremmede.
Kongeriket Norges Grunnlov - C. Om borgerrett og den lovgivende makt - Lovdata
C. Om borgerrett og den lovgivende makt
lovdata.no
mvh
KJ
Dersom det er eit reelt problem (altså, døde hundar) her, kunne det vera ein idé at Statsbygg tok seg av all leige i marknaden for staten?
Koster kanskje ikke 400 millioner unødvendige kroner å reversere dette? Kanskje det heller ikke er helt på tvers av både folkevilje og faglige råd?
Ja, jeg har heller ikke sett noe direkte klanderverdig så langt fra Mehl, men det handler igjen om at hun har ansvaret for eget departement og alt som ligger under.
Spesielt i lys av alt annet som har skjedd i år synes jeg det ville være rett å endelig demonstrere hva det vil si å ta ansvar, selv om man er uten direkte skyld.
Edit: dette kan jo være formildende, da er det i alle fall påpekt og tatt tak i fra JD
Justisdepartementet refset NSM i brev: – Uvanlig
Justisdepartementet refset NSM i et brev sommeren 2022. I tillegg ble det uttrykt bekymring knyttet til NSMs leiekontrakt – etter at kontrakten allerede var signert.
www.vg.no
Sist redigert:
Jeg tror nok mange statlige organer (spesielt de mindre) kan ha nytte av å bruke Statsbygg som «statens eiendomsekspert». Men først og fremst er det behov for en klargjøring av hva som er greit vs ugreit i en leieavtale, mht at utleier bekoster tilpassninger i lokalene, inventar/utstyr, tilstøtende infrastruktur og hvordan dette nedfelles i avtaler. Hvorfor er det slik at det er veldig utgreit at NSM har «lånt» 200 mill. kr i tilknyttning til leieavtalen, mens det (mot formodning) er greit at Statsbygg (på vegne av Justisdpartementet) har «leid» 299 mill. kr i tilknyttning til leieavtalen? Er det bare semantikken og merkeplappene «lån» vs «leie» som er forskjell på grunnlovsstridig vs helt greit?
EDIT: jf. DN
Hva er egentlig et lån, Mehl? | DN
NSM-sjefen ble hudflettet og avsatt etter å ha finansiert innredning og sikkerhet med en låneavtale. Når Justisdepartementet har gjort noe som ser ganske likt ut, er det tydeligvis greit.www.dn.no
mvh
KJSist redigert:Ulvejakta er igang nå.
For å få litt balanse i sakene, er det bare rimelig at ulvene i Akersgata går etter noen senterpartister
Hvis vi starter med prinsippet at Stortinget har ansvaret for å bevilge hvor mye penger som skal brukes på ulike gode formål er det fortsatt minst en kjempeforskjell: Er det innenfor bevilget budsjett eller ikke.
Fellestrekket er at utleier gjør tilpasninger spesielt for leietaker, og leietaker betaler tilbake de kostnadene som en del av husleie over leieperioden. Alternativet ville vært at leietaker betalte for tilpasningen ved innflytting. I de fleste tilfeller ville jeg tro at staten foretrekker å betale kontant med det samme, siden staten har ubegrenset tilgang på langt billigere kapital enn hva utleier har. Man kan sikkert også argumentere med at staten regnskapsfører etter kontantprinsippet og at oppussing skal bokføres og betales når den utføres, men å spre en engangskostnad over flere års bevilget driftsbudsjett er ikke spesielt suspekt.
Derimot, NSM hadde ikke budsjett til å dekke renter og avdrag innenfor driftsbudsjettet. Selv om man tolker det med all mulig velvilje har de tydeligvis satt seg selv over Stortingets bevilgning og selv bestemt at de behøvde mer penger. Så de skaffet seg en generøs låneramme fra oligarken på Kypros og kunne la utleier anskaffe møbler og utstyr mot at utleggene ble ført på en økende lånesaldo med nokså urimelige lånebetingelser. Ekskrementene traff roterende deler da det ble klart at NSM plutselig behøvde mer penger for å dekke renter og avdrag på et lån ingen andre visste om, hvilket utløste et betimelig "hva i helvete??" fra departementet.
Jeg mener å se en vesentlig forskjell her, men det ser jo ikke veldig pent ut:
DN: Justisdepartementet lånte 299 millioner av privat utleier
Departementet bestilte oppgraderinger som ble finansiert av en privat utleier og betalt tilbake med renter, ifølge avisen.
www.vg.no
Sist redigert:
Ja, og det er vel det Statsbygg gjorde i sumar, med eposet “Veiledning om statlige retningslinjer for leie av lokaler i det private marked”
Om eg har forstått det rett, innfører ikkje slike “veiledere” nye krav og føresegner, men orienterer om korleis forhalda seg best mogleg til dei krava som allereie er sette?
Det er spesielt interessant, tykkjer eg, at leige er unnateke lov om offentlege anskaffelser. Møblar og IT-utstyr, derimot, er ikkje det, og i 15- og 100-mill. klassene skal vel dette i Doffin?Sist redigert:
Joda slik jeg har forstått det så var manglende budsjettdekning den utløsende faktoren, og slik jeg leser noen av de underliggende dokumentene i saken så har det muligens også vært noe forutgående «friksjon» mellom NSM og departementet (se dokumenter i «Tidslinje over dokumenter og hendelser som er referert i Prop. 34 S.» i linken under, f.eks. JDs brev til NSM 20 06 2022). Men begrunnelsen fra Justisdepartementet er «lånet»:Hvis vi starter med prinsippet at Stortinget har ansvaret for å bevilge hvor mye penger som skal brukes på ulike gode formål er det fortsatt minst en kjempeforskjell: Er det innenfor bevilget budsjett eller ikke.
Fellestrekket er at utleier gjør tilpasninger spesielt for leietaker, og leietaker betaler tilbake de kostnadene som en del av husleie over leieperioden. Alternativet ville vært at leietaker betalte for tilpasningen ved innflytting. I de fleste tilfeller ville jeg tro at staten foretrekker å betale kontant med det samme, siden staten har ubegrenset tilgang på langt billigere kapital enn hva utleier har. Man kan sikkert også argumentere med at staten regnskapsfører etter kontantprinsippet og at oppussing skal bokføres og betales når den utføres, men å spre en engangskostnad over flere års bevilget driftsbudsjett er ikke spesielt suspekt.
Derimot, NSM hadde ikke budsjett til å dekke renter og avdrag innenfor driftsbudsjettet. Selv om man tolker det med all mulig velvilje har de tydeligvis satt seg selv over Stortingets bevilgning og selv bestemt at de behøvde mer penger. Så de skaffet seg en generøs låneramme fra oligarken på Kypros og kunne la utleier anskaffe møbler og utstyr mot at utleggene ble ført på en økende lånesaldo med nokså urimelige lånebetingelser. Ekskrementene traff roterende deler da det ble klart at NSM plutselig behøvde mer penger for å dekke renter og avdrag på et lån ingen andre visste om, hvilket utløste et betimelig "hva i helvete??" fra departementet.
Jeg mener å se en vesentlig forskjell her, men det ser jo ikke veldig pent ut:
DN: Justisdepartementet lånte 299 millioner av privat utleier
Departementet bestilte oppgraderinger som ble finansiert av en privat utleier og betalt tilbake med renter, ifølge avisen.
www.vg.no
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har inngått ulovlig låneavtale på 200 millioner kroner
NSM-direktør Sofie Nystrøm har bedt om å få fratre med umiddelbar virkning. Dette har departementet akseptert. - Dette er en alvorlig sak. Justis- og beredskapsdepartementet vil, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, sette inn en interimledelse i NSM,...
www.regjeringen.no
Selvfølgelig er en separat låneavtale tilknyttet en leieavtale et klokkerent brudd på grunnloven, men hvor er grensene og prinsippene i hva en kan bake inn i en «leieavtale», som til forveksling kan likne på lån, men der lånet heter leie.
EDIT: Ang at staten ikke har behov for å ta opp lån, at den foretrekker gjøre opp kontant og har nær ubegrenset tilgang på kontanter, er overordnet fint og flott. Men så møter departementene og virksomhetene de årlige budsjettrammene, handlingsrommet, handlingsregelen, «alles kamp mot alle» og en ubegrenset tilgang på andre «gode formål» når det årlige statsbudsjettet skal stables sammen. Da er det nær ingen som ser noen gevinst i å bruke sin «politiske kapital og handlingsrom» på noe så drit kjedelig som «flyttekostnader» mm. Da er det lett å kalle spaden for noe annet, og som det har kommet frem så er det forholdsvis normalt å ha tildels betydelige finansielle elemmenter (les likner tilforveksling på lån) i leieavtalene.
mvh
KJSist redigert:
Ja, det står til og med noe om det i Statsbyggs retningslinjer, at man må forstå eventuelle oppussingsplaner og deres betydning for husleien. Ser fortsatt ikke det helt store problemet i det.
Men NSM’s deal ser mer ut som en åpen boligkreditt til 10 % rente, som til og med kan trekkes opp ved a konto-faktura fra utleier, og som de ikke hadde budsjett til å betale tilbake. Den er for drøy.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.753
- Antall liker
- 13.243
det er selvsagt ingen utleier som er interessert i å gjøre masse dyre tilpasninger til en statlig leietaker for så å få en husleie som om disse kostnadene ikke eksisterte. Hvordan staten vil betale for dette må staten selv finne ut av. Om Stortinget godkjenner budsjetter som dekker dette er det greit nok må man anta, at en etat på egen hånd inngår avtaler som antas å forplikte staten uten godkjenning i Stortinget er noe helt annet.
Av alle statlige virksomheter er kanskje NSM en som burde operere i eide lokaler og ikke leide.
En suspekt kyprioter bosatt i tjukkeste Londongrad, med hysjhysj låneavtaler må da være greit nok som landlord?
Kan umulig se noen utfordringer med det.Ikke bare det, han sørget jo også for it løsningene.
Ja. Men eg lurer verkeleg på kvifor.
Slik eg ser det, er desse ordningane der tilpassingar vert nedbetalte med renter litt på (den teoretiske) kanten av kontantprinsippet i Staten og prinsippet om at Stortinget skal ha løyvande makt frå år til år. Men på hi sida, så er det å inngå ei leigeavtale på ti år også å pådra staten økonomiske plikter utover budsjettåret (anna døme: å tilsetja folk med normalt stillingsvern). Dette er interessante diskusjonar, men verkeleg ikkje noko nytt og uhøyrt.
Det NSM har gjort, er å pådra seg ein heftig budsjettsprekk i samband med flyttinga til Fornebu. Om denne i seg sjølv er urimeleg veit eg ikkje. Eg kan førestilla meg at vanlege, dølle kontorlokale ikkje nødvendigvis er heilt eigna til arbeidsoppgåvene NSM er sette til.
NSM/Nystrøm kunne, etter innleiande runder våren/forsumar 2022, gått til Mehl og sagt at dette vert sannsynlegvis svært dyrt - valet står mellom å dra i naudbremsa eller ei ekstraløyving. I staden køyrde dei på og skreiv under kontrakten så fort dei kunne. Så skjulte dei budsjettsprekken for Storting, JD og revisor ved å misbruka "finansieringa" hjå NProp, og braut sannsynlegvis Anskaffelsesforskriften både ein og to gonger. Når sikringa (i budsjett og løyving) først var ute, ser det heile ut til å ha spunne fullstendig ut av kontroll.
Det er noko som ser ut som frykteleg dårleg budsjettarbeid i det brevet som vart sendt frå NSM til JD, 11. mai 2022. Der vart det nemleg fastslått at
... eller ca. to-tre millionar meir i året enn dei allereie betalte. Når NSM så, to veker etterpå, sender over kontaktsutkastet til JD, nemner dei ingenting om punkt 27-7 og spesiell finansiering av 48 mill for ombygging, altså at "kostnader knyttet til spesialtilpasninger og investeringer" slett ikkje var med i husleiga (men derimot drog denne opp med 6,2 mill i året om vi reknar 5% rente). Og verkeleg ikkje at den reelle kostnaden var 185 millionar (og, altså, doble husleigekostnader samanlikna med utkastet i mai 2022).
Det store spørsmålet mitt er altså kvifor i all verda? I den verda vi etter kvart har fått, der offensive cyberoperasjonar ikkje er scifi-tull, men reelle trugsmål mot nasjonal sikkerheit, så har vi verkeleg bruk for ein koordinerande og rådgjevande etat i sikkerheitsspørsmål. Av alle ting burde eit ordentleg bygg for dette vera mogleg å få gjennom, særleg når dei uansett måtte ut av eksisterande lokale. I det statlege pengesluket er det ikkje ein sinnsvak sum, heller.
For å sitera @morbid i ein annan tråd:
Då står eg att med to moglege forklaringar:
1. NSM har ikkje hatt snøring på kor dyrt dette kom til å verta, og ikkje laga eit reelt budsjett for kva dei faktisk treng i eit nytt kontorbygg.
2. JD/Mehl har gjeve signal (på ein eller annan måte) om at det var heilt uaktuelt å bruka budsjettpengar på å etablera eit nytt "sikkerheitssenter" no, men NSM/Nystrøm har køyrt på likevel, og loge om kostnadene.Sist redigert:Etter klimaavtalen. Dessverre som forventet fra vår side : dobbeltmoral er vi gode på.
– Nei, den endrer ingenting for Norge. Vi har flere virkemidler, både CO₂-prising og klimakvoter, sier statsråden.
Klimaavtalen mellom alle FN-landene slår fast at verden skal «omstille seg bort fra fossil brensel». Norge har ivret etter sterkere ordbruk i teksten, som at verden skal «fase ut fossil brensel».
På spørsmål om hvordan det henger sammen at Norge kjemper for en utfasing globalt, men her hjemme ikke vil lage en plan for utfasing, svarer Aasland at en utfasing skjer av seg selv.
Aasland om klimaavtalen: – Endrer ingenting for Norge – E24
Ny bunnotering for Støre.
Vedum får julehilsen fra velgerne: – Overraskende
– Arbeiderpartiet faller og faller og faller.
www.nettavisen.no
Kanskje mer interessant, 8 mandater for INP. Om mønsteret fra Østfold gjenar seg kommer de åtte til å stemme på like mange forskjellige regjeringsalternativ. Ikke det aller enkleste om de havner på vippen i Stortinget.
INP blir vel tvunget til å ta et standpunkt snart. Det ville være merkelig å gå til valg til Stortinget uten noen avklaring på hvilken fløy de vil støtte.
De har snarere gjort det til et prinsipp å ikke ville avklare det.
Da fylkesstyret i Østfold til slutt bestemte seg for å støtte de borgerlige etter omvalget i Moss meldte den ene halvparten av fylkestingsgruppen seg ut av partiet og støttet AP i stedet.Partiet som nekter å bo i blokk
Hopp og sprett og sideskift bør ha en grense. Også for Industri- og næringspartiet (INp).www.aftenposten.no
Men er det holdbart for et parti som begynner å vokse seg store? Sikkert moro når man er den lille utfordreren, men skjønner ikke at de skal slippe unna med den om de fortsetter å vokse.
fins det andre grunner enn energipolitikken som gjør denne fremgangen?
Kanskje et eksempel på hvordan det går når ideologisk motstand mot private behandlingstilbud får gå foran hensynet til enkeltmenneskene som behøver hjelp:
Joakim roper om hjelp: - Drømmen i ferd med å briste
LEVANGER (VG) Joakim (22) har en drøm. Å bli sveiser og å være et helt vanlig A4-menneske.
www.vg.no
og slik er politikken…
"Mens vi venter får vi trøste oss med at Olje- og energidepartementet fra 1. januar bytter navn til Energidepartementet. Det blir altså herr energiminister Terje Aasland. Oljedirektoratet følger etter og blir Sokkeldirektoratet. Da er nok mye gjort. Petroleumstilsynet blir til Havindustritilsynet. Og Statoil? Ja, de ble Equinor i 2018. Og har siden holdt på med … olje.
I Norge faser vi bare ut ordet olje. Hvem er det de tror de lurer?"
Semantikk we can believe in – Dagsavisen
Gir penger til samarbeidspartier: – Kjøper politisk støtte
I Tromsø har de to største partiene i posisjon, Ap og SV, i all hemmelighet betalt store pengesummer til de minste samarbeidspartiene.
www.vg.no
Utan å kjenna dette nærare, ser det ut som ein pinleg sak for alle dei involverte, særleg for Raudt som ideologisk/retorisk er kritisk til betalte politiske verv.
Eg trur ikkje det er heilt rett å kalla det korrupsjon, for det er neppe stor privat vinning her, i omlandet ei 30% stilling over fire år for kvar av dei. Men særleg heldig er det ikkje.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.082
- Antall liker
- 2.541
vinninga trenger vel ikke være stor for at det skal være korrupsjon, de betaler politikere med ega partkasse for å danne et flertall
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.008
- Antall liker
- 6.236
Gunnar Wilhelmsen (Ap) er ordfører i Tromsø, men det er partiets gruppeleder, Marta Hofsøy som svarer på vegne av partiet. Hun avfeier kritikken om at de «kjøper seg makt»:Gir penger til samarbeidspartier: – Kjøper politisk støtte
I Tromsø har de to største partiene i posisjon, Ap og SV, i all hemmelighet betalt store pengesummer til de minste samarbeidspartiene.
www.vg.no
Utan å kjenna dette nærare, ser det ut som ein pinleg sak for alle dei involverte, særleg for Raudt som ideologisk/retorisk er kritisk til betalte politiske verv.
Eg trur ikkje det er heilt rett å kalla det korrupsjon, for det er neppe stor privat vinning her, i omlandet ei 30% stilling over fire år for kvar av dei. Men særleg heldig er det ikkje.
– Det er overhodet ikke det som er tilfelle her. Det har på ingen tidspunkt vært knyttet til forhandlinger om politiske saker. Det må basere seg på en misforståelse. Det er i flere partiers ideologi at man skal yte etter evne og få etter behov, sier Hofsøy til lokalavisa.
– Dette er en måte å ivareta et godt samarbeid og frikjøpte politikere, understreker hun.
--------
Når de rødgrønne gjør slikt er det ikke korrupsjon, det er å yte etter evne og få etter behov.
Nei, og denne saka stinkar.
Utan å kjenna forholda i Tromsø i detalj, reknar eg med at Ap/SV har meint at denne løysinga var “billigare” enn å gje politiske konsesjonar i form av verv og komitéplassar. Og at R/MDG har vore tankelause nok til å takka ja.
Det ser uansett temmeleg uspiseleg ut.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.082
- Antall liker
- 2.541
Ja sikkert "billigere" men verv og komiteplasser krever ofte at man faktisk et tilstede for å få godtgjørelse
Ja, no tenkte eg politisk innflytelse. Ap/SV fekk ordførar og varaordførar. For å få det til, måtte dei ha R og MDG med på laget (når eg ser på mandatfordelinga).
I normale forhandlingar vil småparti krevja å få kompensasjon i form av politisk makt i utval og komitear for å støtta noko slikt, altså fleire plassar enn dei skulle hatt ved normal fordeling.
Slik sett er det billigare å frikjøpa politikarar frå støttepartia frå eiga partikasse, men, svært suspekt. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…