Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[erato]

Fremtiden kommer aldri ivrevers. Det er det en del politikere som ikke forstår.

 

[KJ]

Får jo håpe Ap reverserer domstolsreverseringen og fylkesfusjonsreverseringen.

Det tviler jeg sterkt på at de gidder. Nær null politisk gevinst (stemmer, alianser o.l.), begrenset gevinst/nytte, en del kostander om å omgjøre enda en gang, samt prestisjenederlag i å revresere egen reversering (selv om Ap muligens var noe kjølig til Sp-prosjektet). Noen av fylkessammenslåingene (og reverseringen) var også en smule halvhjertet og ufullent. Viken uten Oslo var nesten en spøk, og selv uten Oslo ble det muligens noe for vidstrakt og hetrogent. Tvangssammenlåingen av Finnmark inn i Troms kunne ikke gå bra.

mvh
KJ

 

[erato]

Nå var det halvveis ment som en spøk. Men norske fylker spm varierer fra 80.000 til 1 mill innbyggere virker som en snodig løsning. Selv om landet er vidstrakt så bør det vel være grenser for styringsnivåer?

Jeg er jo enig i at fusjonene virket noe inkonsekvente og halvhjertede, men om man ikke gjør i det minste noe, så jommer vi aldri videre.

 

[yasman]

Det kan vi jo ikke, men å tro at offentlig sektor i Norge står foran en snarlig økonomisk kollaps er bare tull. Avkastningen av oljefondet er en gigantisk pengestrøm, også sammenlignet med inntjeningen i privat sektor.

BNP per innbygger regnet med kjøpekraftsparitet er et ganske interessant tall å se på. Den er ikke perfekt, men kanskje den beste indikatoren på innbyggernes levestandard i et land. Den måler all aktivitet i landet, ut fra standardiserte definisjoner, så jeg forstår ikke problemet med å se på den. Ikke relevant, for hvilket formål da?

Jada, avkastningen fra oljefondet er gigantisk. Men den bør brukes til å sørge for at vi investerer i utdannelse, infrastruktur og rammebetingelser som gir effektiv og produktiv økonomi i fremtiden. Ikke forbruk og sovepute til fondet til slutt er tomt. Bnp gir ikke noe godt mål på hvor godt det går siden lønnsøkning i offentlig sektor bare legges til,. Økte lønn offentlig sektor er ikke noe mål på produktivitet. Offentlig sektor utgjør vel 60 prosent av økonomien og da blir det veldig misvisende

 

[Tweedjakke]

er jo enig i at fusjonene virket noe inkonsekvente og halvhjertede, men om man ikke gjør i det minste noe, så jommer vi aldri videre.

Fylkes- og kommuneinndelinga, og for den del UH-sektoren (som hadde ei liknande innretning og resultat) burde nok i mykje større grad vore bestemt ovanfrå.

Det var nok gode grunner til å gjera om på ein god del kommunar og -grenser, men å løysa det med halv-frivilligheit under press var ei dårleg og uærleg løysing, og eg er slett ikkje sikker på at kartet var betre.

Ei innlemming av randkommunane rundt Oslo i eit felles politisk nivå, er eitt døme på noko som burde/kunne vore gjort, men ikkje vart det fordi det var politisk umogleg.

Mogleg eg høyrest ut som ein Ap-teknokrat frå 1959 no.

 

[Aurora]

Et problem som har vist seg i ettertid med disse smmenslåingene, både aav kommuner og fylker, er at dominerende områder i nesten alle disse tilfellene har brukt "sentralmakta" til å sentralisere funksjoner/tjenester på bekostning av det som ble utkantene... dette er garantert å skape problemer, noe det i stor gard også har gjort... Tromsø vs Finnmark, Innlandet vs Dokka og den haloien.... osv osv

 

[Tweedjakke]

dominerende områder i nesten alle disse tilfellene har brukt "sentralmakta" til å sentralisere funksjoner/tjenester på bekostning av det som ble utkantene...

Det har vore mitt argument mot k-samanslåing også. Det hadde vore heilt fint for meg som bur i sentrum av ein om vi slo oss saman men naboen (i dag: 15 min mellom rådhusa) og delte på fleire oppgåver enn i dag, men båe har samtidig svære omland (bygdene, som vi kallar det) som hadde vorte meir funksjonstappa enn i dag.

Eg sakna også litt vilje til dristig nytenking i den strukturdebatten. Min superidé hadde vore å skrota fylkeskommunane, delt dei gamle fylka inn i fogderi/regionar og gjeve dei mange fleire oppgåver og gjort kommunane mindre, men med langt færre oppgåver. Eg trur ein kunne oppnådd meir lokaldemokrati og meir effektivisering med ei slik løysing.

 

[Proethifi]

Det har vore mitt argument mot k-samanslåing også. Det hadde vore heilt fint for meg som bur i sentrum av ein om vi slo oss saman men naboen (15 min unna) og delte på fleire oppgåver enn i dag, men båe har samtidig svære omland (bygdene, som vi kallar det) som hadde vorte meir funksjonstappa enn i dag.

Eg sakna også litt vilje til dristig nytenking i den strukturdebatten. Min superidé hadde vore å skrota fylkeskommunane, delt dei gamle fylka inn i fogderi/regionar og gjeve dei mange fleire oppgåver og gjort kommunane mindre, men med langt færre oppgåver. Eg trur ein kunne oppnådd meir lokaldemokrati og meir effektivisering med ei slik løysing.

Fylkene hadde tidligere sykehus. Nå er det omtrent bare fylkestannlegen, videregåendeskoler og fylkesveier igjen, hva ville du tilført til fylkene?

 

[Tweedjakke]

Fylkene hadde tidligere sykehus. Nå er det omtrent bare videregåendeskoler og veier igjen, hva ville du tilført til fylkene?

+ tannhelse, litt abstrakt kultur/utvikling og enormt med byråkrati, fylkespolitikarar og utval.

Eg er ikkje sikker, men det kommunane i dag løyser med IKS er ein peikepinn. Det er sannsynlegvis moment innan regulering, administrasjon, arealplanlegging, helse og utdanning som kunne vore løfta litt opp, men ikkje så langt som til dei ganske store fylka vi har (særleg ikkje til monstrum som Viken)

Den skarpsindige lesaren vil merka seg at dette ikkje er langt unna det visjonen for gigant-kommunane er, så spørsmålet er eigentleg kva det hadde vore mogleg å flytta nedover utan at det hadde vorte for smått.

Eg seier ikkje nødvendigvis at min idé var best (slik er det sjeldan), men at debatten hadde hatt litt spenstigare idear om korleis vi skulle organisert offentleg sektor, forvaltning og lokaldemokrati.