- Ble medlem
- 03.12.2006
- Innlegg
- 2.486
- Antall liker
- 2
Uten at jeg har alt for mye detaljkunnskap: Wara & co ville gjøre FrP til mer eller mindre en politisk tenketank, de beveget seg veldig langt ut i teorien og filosofiens verden (og leste mye Ayn Rand) uten å bekymre seg så mye for hva som var praktisk gjennomførtbart i den reelle politiske hverdagen. Jeg mener vi trenger en slik tenketank, et innslag i den politiske diskursen som utfordrer konsensus om velferdsstaten som det eneste saliggjørende. Om ikke annet så fordi velferdsstaten trenger å utfordres for å utvikle seg. Tanken var god den, men et så perifert parti hadde trolig aldri kommet over sperregrensen og garantert aldri blitt et "folkeparti" slik FrP er i dag. Slik sett gjorde nok Hagen det riktige.
Nå som partiet er etablert stort, så blir det muligens rom for libertarianere der igjen, endel utspill fra FpU gir jo signaler i den retning. Et stort parti kan fint ha flere fraksjoner; AP er dominert av arbeiderbevegelsen, men har også sterke innslag av teoretisk skolerte sosialdemokratiske økonomer og tenkere, en elite som står i sterk kontrast til "grasrota". "Grasrota" i FrP pr. i dag er uten tvil de neokonservative velgerne, men deler av partiprogrammet har klare liberalistiske trekk og man har innslag av liberalere i partibevegelsen (feks Per Arne Olsen), så de er for meg mest nærliggende. Det finnes simpelt hen ingen realistiske alternativer pr. i dag, dessverre. Jeg skulle gjerne sett et sterkt, rendyrket liberalistisk/libertarianistisk parti i Norge, som hadde utfordret stortingskonsensusen på de store, grunnleggende samfunnsspørsmålene, men i dagens politiske landskap er det simpelt hen ikke rom for det. I dagens politiske diskurs er det i grunnen ikke rom for å diskutere store, grunnleggende samfunnsspørsmål i det hele tatt.
Nå som partiet er etablert stort, så blir det muligens rom for libertarianere der igjen, endel utspill fra FpU gir jo signaler i den retning. Et stort parti kan fint ha flere fraksjoner; AP er dominert av arbeiderbevegelsen, men har også sterke innslag av teoretisk skolerte sosialdemokratiske økonomer og tenkere, en elite som står i sterk kontrast til "grasrota". "Grasrota" i FrP pr. i dag er uten tvil de neokonservative velgerne, men deler av partiprogrammet har klare liberalistiske trekk og man har innslag av liberalere i partibevegelsen (feks Per Arne Olsen), så de er for meg mest nærliggende. Det finnes simpelt hen ingen realistiske alternativer pr. i dag, dessverre. Jeg skulle gjerne sett et sterkt, rendyrket liberalistisk/libertarianistisk parti i Norge, som hadde utfordret stortingskonsensusen på de store, grunnleggende samfunnsspørsmålene, men i dagens politiske landskap er det simpelt hen ikke rom for det. I dagens politiske diskurs er det i grunnen ikke rom for å diskutere store, grunnleggende samfunnsspørsmål i det hele tatt.