Politikk, religion og samfunn Norske strømpriser

[nb]

For øvrig er det uvanlig lite snø i fjellene i vinter, dvs det er normal mengde snø i Norge, men den ligger på feil sted i forhold til tilsig til kraftmagasinene når snøsmeltingen kommer. Så med mindre det kommer mye snø mot slutten av vinteren eller det blir en veldig våt sommer og høst, så er sannsynligheten for at denne diskusjonen kommer igjen neste vinter temmelig høy.

Lærte forresten en ny ting i helgen av en kompis som jobber i NVE. Kraftmagasiner i norge har en HRV (høyeste regulerte vannstand) og en LRV (laveste regulerte vannstand). Kraftmagasninenes fyllingsgrad regnes i forhold til LRV, dvs at når fyllingsgraden er 0 så er det langtfra tomt. LRV er en miljøregel (med tanke på fisk og slikt regner jeg med) så om det blir skikkelig ordentlig krise en gang så er det i alle fall mulig å tappe lengre ned.

 

[vredensgnag]

For øvrig er det uvanlig lite snø i fjellene i vinter, dvs det er normal mengde snø i Norge, men den ligger på feil sted i forhold til tilsig til kraftmagasinene når snøsmeltingen kommer. Så med mindre det kommer mye snø mot slutten av vinteren eller det blir en veldig våt sommer og høst, så er sannsynligheten for at denne diskusjonen kommer igjen neste vinter temmelig høy.

Lærte forresten en ny ting i helgen av en kompis som jobber i NVE. Kraftmagasiner i norge har en HRV (høyeste regulerte vannstand) og en LRV (laveste regulerte vannstand). Kraftmagasninenes fyllingsgrad regnes i forhold til LRV, dvs at når fyllingsgraden er 0 så er det langtfra tomt. LRV er en miljøregel (med tanke på fisk og slikt regner jeg med) så om det blir skikkelig ordentlig krise en gang så er det i alle fall mulig å tappe lengre ned.

Ja, det er heldigvis reserver innkalkulert, men dette nivået har bransjen jobbet for å få definert ned, så de kan tappe mer før de kommer til "linjen." Som nevnt tidligere i tråden var jeg en god del rundt i Norge i år, med fiskestang og hund -- og jeg har aldri sett så lave reservoarnivåer som det jeg så i år, noe folk jeg snakket med også bekreftet.

 

[nb]

Ja, det er heldigvis reserver innkalkulert, men dette nivået har bransjen jobbet for å få definert ned, så de kan tappe mer før de kommer til "linjen." Som nevnt tidligere i tråden var jeg en god del rundt i Norge i år, med fiskestang og hund -- og jeg har aldri sett så lave reservoarnivåer som det jeg så i år, noe folk jeg snakket med også bekreftet.

Det er ikke "reserver" - LRV er i utgangspunktet så lavt som det er lov å tappe, over det finnes ingen begrensninger for hvor mye produsentene kan tappe ned. Dette er ikke tiltenkt som en kraftreserve, begrunnelsen for LRV er miljømessig og ikke begrunnet i en krisereserver for kraftproduksjon. Det er kun en mulighet og det må nok en lov/regelendring til før man kan tappe under dette nivået.

e24.no presenterer jo hver uke "nyheten" at vannstanden går nedover (noe den selvsagt gjør om vinteren siden det produseres strøm og ikke kommer noe tilsig). Fyllingsgraden er historisk lav, så det er jo egentlig ikke noe å diskutere om magasinene er tappet ned mer enn vanlig, det forteller SSB oss hver eneste uke. Det er laveste fyllingsgrad siden målingene startet en gang på 80-tallet(?).

 

[vredensgnag]

Ja, det er heldigvis reserver innkalkulert, men dette nivået har bransjen jobbet for å få definert ned, så de kan tappe mer før de kommer til "linjen." Som nevnt tidligere i tråden var jeg en god del rundt i Norge i år, med fiskestang og hund -- og jeg har aldri sett så lave reservoarnivåer som det jeg så i år, noe folk jeg snakket med også bekreftet.

Det er ikke "reserver" - LRV er i utgangspunktet så lavt som det er lov å tappe, over det finnes ingen begrensninger for hvor mye produsentene kan tappe ned. Dette er ikke tiltenkt som en kraftreserve, begrunnelsen for LRV er miljømessig og ikke begrunnet i en krisereserver for kraftproduksjon. Det er kun en mulighet og det må nok en lov/regelendring til før man kan tappe under dette nivået.

e24.no presenterer jo hver uke "nyheten" at vannstanden går nedover (noe den selvsagt gjør om vinteren siden det produseres strøm og ikke kommer noe tilsig). Fyllingsgraden er historisk lav, så det er jo egentlig ikke noe å diskutere om magasinene er tappet ned mer enn vanlig, det forteller SSB oss hver eneste uke. Det er laveste fyllingsgrad siden målingene startet en gang på 80-tallet(?).

Vi snakker sikkert bare forbi hverandre. Slik det er blitt forklart meg så har man et produksjonsnivå som man har forsøkt å få ned, og så har man et minimumsnivå som man ikke skal under. Og produksjonsnivået nærmer seg minimumsnivået?

Ulempen er at når man tangerer minimumsnivået med syklisk produksjon så frigjøres det sedimenter som går ned i vassdraget, og som berører ulike arter i dette, som f.eks. ørret som ikke vil ha sediment i vannet. Utlendinger kommenterer gjerne våre glassklare elver ...

 

[nb]

Vi snakker sikkert bare forbi hverandre. Slik det er blitt forklart meg så har man et produksjonsnivå som man har forsøkt å få ned, og så har man et minimumsnivå som man ikke skal under. Og produksjonsnivået nærmer seg minimumsnivået?

Ulempen er at når man tangerer minimumsnivået med syklisk produksjon så frigjøres det sedimenter som går ned i vassdraget, og som berører ulike arter i dette, som f.eks. ørret som ikke vil ha sediment i vannet. Utlendinger kommenterer gjerne våre glassklare elver ...

Det finnes ikke noe minimumsnivå utover LRV, så lenge de ikke tapper under LRV så gjør produsentene akkurat som de vil. Så det finnes ikke noen innkalkulert reserve. Det er i alle fall slik det har blitt meg fortalt (eller i alle fall slik jeg har forstått det som har meg blitt fortalt) og mine kilder er temmelig gode siden de jobber med dette, så antar de vet hva de snakker om.

Altså: Begrepet "produksjonsnivå" som noe annet enn LRV eksisterer ikke så langt jeg har forstått.

 

[Gubra]

Nb har rett, HRV og LRV er absolutte grenser som ikke kan over/underskrides, isåfall er det brudd på konsesjonsvilkår og kan påtales.
Noen magasiner har egen "sommer-LRV", dvs. at de ikke kan tappes under en viss grense sommerstid.
"Produksjonsnivå" er et utrykk jeg aldri har hørt.

 

[Anonym]

Poster her også siden OMF etterlyser aktivitet.

Lite aktivitet i "høy strømprisen" tråden forresten.....

Mvh
OMF

Når vannet renner ut flomlukene i dammene er det ikke markedets fortjeneste at strømprisen er lav nå.

 

[nb]

Når vannet renner ut flomlukene i dammene er det ikke markedets fortjeneste at strømprisen er lav nå.

Strømprisen er forsåvidt som regel normalt lavere om sommeren uansett siden etterspørselen er mye lavere.

Vi får se hva som skjer til vinteren og hvor mye vann som kommer inn før den tid. Magasinfyllingen er ikke særlig over normalen nå, den våte sommeren har tatt de fra "kritisk lavt" til "normalt" sånn ca. Den norske magasinkapasiteten er omtrent 80% av årsforbruket. Dvs at dersom alle magasninene var smekkfulle og det ikke kom en dråpe vann inn så hadde det ikke vært nok vann til å produsere et års normalforbruk av elektrisk energi her i landet.

 

[OMF]

Poster her også siden OMF etterlyser aktivitet.

Lite aktivitet i "høy strømprisen" tråden forresten.....

Mvh
OMF

Når vannet renner ut flomlukene i dammene er det ikke markedets fortjeneste at strømprisen er lav nå.

Nå har jeg i grunn svart i den andre tråden men man bør vel legge inn samme svar her og da..

Nei, men markedet får ofte skylden hvis det er mangel på nedbør....rart med det.....

Mvh
OMF

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Markedet ønsker å selge mest mulig til best mulig pris.

Ofte er det snakk om mer enn mangelen på nedbør, det kan være at det er tappet ned mye vann og at prognosene for nedbør feiler og da kan en stille seg spørsmålet om det var lurt å tappe så mye.

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

 

[nb]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

 

[Anonym]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

 

[nb]

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Ingen regel uten unntak

Det er noen og 90 prosent av vannkraftverkene i Norge som er i offentlig eie. Alternativet ville være å betale mer skatter og avgifter for samme offentlige servicenivå.

 

[OMF]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

 

[Geir Kristiansen]

Strøm er blitt en vanlig vare på lik linje som mye annet. Den store forskjellen er at man ikke kan velge om man skal kjøpe den. Når temperaturen i huset må ligge rundt 20 grader så er det ikke noe å diskutere. Daglidagse ting som matlaging, dusjing og klesvask er heller ikke noe man kan velge om man skal gjennomføre.

Kraftmarkedet er som det er sagt eid i hovedsak av Stat, Fylke og Kommune. Disse har blitt vant til høye aksjeutbytter fra selskapene og er ikke interessert i å få dette redusert. Selskapene benytter vannmagasinene til å regulere tilbud og etterspørsel. Målet er selvsagt prismaksimering og da er det kundene som sitter igjen med hele regningen.

Det er kun politiske vedtak som kan gjøre noe med strømprisen, uten dette så vil denne karusellen bare snurre. Det værste med slike politiske besluttninger er at de vet at de må ha disse inntektene uavhengig av hvor de kommer i fra. Hvis det er noen som tror at stømprisene kan bli redusert uten at noe annet blir økt så må de tenke en gang til.

Stat, Fylke og Kommune må ha X antall kroner inn. Uavhengig av hvilket parti som sitter i styringen så må de forholde seg til X. Hvordan de skal oppnå X og hvem som skal betale regningen, ja det er forskjellen på de politiske partiene.

Siden jeg kjøpte mitt første hus i 1986 er det to områder som virkelig har hatt stor utvikling. Den ene er strøm og den andre er Kommunale avgifter. Jeg betaler snart mere i Kommunale avgifter enn det jeg gjør i strøm.

 

[nb]

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å selge aksjer i et kraftselskap. Problemet er eventuelt hva man bruker inntektene fra salget på. Terra-kommunene lånte for øvrig med sikkerhet i fremtidige konsesjonsinntekter og kjøpte søppel, det blir noe ganske annet.

For alle som mener at aksjer i firmaer som driver med strøm er en nobrainer så er det fritt frem å kjøpe aksjer i Hafslund på Oslo Børs.

 

[Anonym]

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å selge aksjer i et kraftselskap. Problemet er eventuelt hva man bruker inntektene fra salget på. Terra-kommunene lånte for øvrig med sikkerhet i fremtidige konsesjonsinntekter og kjøpte søppel, det blir noe ganske annet.

For alle som mener at aksjer i firmaer som driver med strøm er en nobrainer så er det fritt frem å kjøpe aksjer i Hafslund på Oslo Børs.

Selvsagt.

Akkurat som med Hafslund vil jeg anta at BKK også er en nobrainer.

 

[nb]

Akkurat som med Hafslund vil jeg anta at BKK også er en nobrainer.

Verdien av Oslo kommunes aksjepost i Hafslund var, fritt etter hukommelsen, 11 milliarder kroner større i 2007 enn hva den er nå. Et kraftverk er presumtivt evigvarende strøm inntekter med minimale kostander og prisen man får er deretter. Om lokalpolitikere bruker slagsinntektene på tull og tøys er en annen diskusjon, selv om det i seg selv er et argrument for ikke å selge.

 

[OMF]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Nei, de har ikke det...

Mvh
OMF

 

[vredensgnag]

Klokken 16.25 den 29.11.2010, hold Steinar Bysveen, Executive Vice President i Statkraft, følgende foredrag i Brussel, i det som heter Norway House.

"Norway - A Rechargeable Battery for Europe"

Begrepet har festet seg internasjonalt. Nå som tyskerne har valgt å revurdere bruk av atomkraft, og skepsis vokser i andre europeiske land, vil dette selvsagt skape store muligheter for Norge. I likhet med bensin, som burde vært forholdsvis billig her hjemme, bør vi også regne med at vi skal få fortsette å betale toppriser for strøm.

;D

Norway+battery+europe får noen treff: http://www.google.no/search?sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=norway+battery+of+europe

 

[OMF]

I likhet med bensin, som burde vært forholdsvis billig her hjemme, bør vi også regne med at vi skal få fortsette å betale toppriser for strøm.

Hvorfor skal strøm og bensin være billig i Norge...?

Er logikken på et slikt nivå av feks ananas og plastleker skal være dyrt...? (Siden dette ikke er ting vi produserer selv...?)

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Nei, de har ikke det...

Mvh
OMF

Os kommune solgte aksjene sine og Terra kommunene satte fremtidige inntekter som sikkerhet for spekulasjon.
http://www.mamut.net/radios/newsdet383.htm

 

[OMF]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Nei, de har ikke det...

Mvh
OMF

Os kommune solgte aksjene sine og Terra kommunene satte fremtidige inntekter som sikkerhet for spekulasjon.
http://www.mamut.net/radios/newsdet383.htm

Os kommune solgte sine aksjer i BKK til Statkraft. Det er ingen private investorere/eirere i BKK.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Bergenshalvøens_Kommunale_Kraftselskap

Og - denne tråden begytne med at du bestred at det er stat og kommune som tjener penger på høye strømpriser. Om Os har solgt sine BKK aksjer til statkraft endrer ikke på det...

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Nei, de har ikke det...

Mvh
OMF

Os kommune solgte aksjene sine og Terra kommunene satte fremtidige inntekter som sikkerhet for spekulasjon.
http://www.mamut.net/radios/newsdet383.htm

Os kommune solgte sine aksjer i BKK til Statkraft. Det er ingen private investorere/eirere i BKK.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Bergenshalvøens_Kommunale_Kraftselskap

Og - denne tråden begytne med at du bestred at det er stat og kommune som tjener penger på høye strømpriser. Om Os har solgt sine BKK aksjer til statkraft endrer ikke på det...

Mvh
OMF

Jeg vet ikke helt hvor jeg bestrider at det er stat og kommune som tjener penger på høy strømpris.

Hvem som har kjøpt aksjene er irrelevant, poenget er fortsatt at kommunen ikke har aksjer lengre.

 

[vredensgnag]

I likhet med bensin, som burde vært forholdsvis billig her hjemme, bør vi også regne med at vi skal få fortsette å betale toppriser for strøm.

Hvorfor skal strøm og bensin være billig i Norge...?

Er logikken på et slikt nivå av feks ananas og plastleker skal være dyrt...? (Siden dette ikke er ting vi produserer selv...?)

Mvh
OMF

Det er helt i orden at det er dyrt, spesielt om inntektene går med til å finansiere samfunnet vi har ordnet oss med her oppe. Vi må opp i pris. Bruker de rett type kabel, tro? Tenk hvor mye fortere strømmen vil nå fram om Statkraft hyrer inn Nordosts eksperter!

 

[nb]

Det er helt i orden at det er dyrt, spesielt om inntektene går med til å finansiere samfunnet vi har ordnet oss med her oppe. Vi må opp i pris. Bruker de rett type kabel, tro? Tenk hvor mye fortere strømmen vil nå fram om Statkraft hyrer inn Nordosts eksperter!

Jeg spurte deg tidligere i tråden hvor mye du synest 1kWh ferdig levert til sluttbruker burde koste her i landet, jeg kan ikke huske å ha fått noe svar. 50 øre? En krone? Gratis?

Å få en forutsigbar strømpris for tre år fremover tar et par minutter å ordne for den som vil ha den stabil.

Det er på generelt grunnlag fornøyelig at svært mange som mener seg selv rettroende når det kommer til miljøvern, klimaendringer og slikt mener at elektrisk energi bør være omtrent gratis her i landet og at den for all del ikke må eksporteres til utlandet.

Som du selv nevnte(?) kommer Norge nok til å i stor grad være "batteri" for europeisk vindkraft o.l. Vi kommer til å få strømpriser som er likere og likere Europa etter hvert som overføringskapasiteten bygges ut. Trur eg.

 

[Anonym]

Ulempen med høye strømpriser og miljøvern ser man i praksis med Hydros gigantanlegg i Qatar.

 

[OMF]

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Feil igjen....

Derimot er det jo et spørsmål hva være folkevalgte bruker pengene på....

Mvh
OMF

Så de kommunene har ikke solgt aksjer de har hatt i lokale kraftselskap?

Nei, de har ikke det...

Mvh
OMF

Os kommune solgte aksjene sine og Terra kommunene satte fremtidige inntekter som sikkerhet for spekulasjon.
http://www.mamut.net/radios/newsdet383.htm

Os kommune solgte sine aksjer i BKK til Statkraft. Det er ingen private investorere/eirere i BKK.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Bergenshalvøens_Kommunale_Kraftselskap

Og - denne tråden begytne med at du bestred at det er stat og kommune som tjener penger på høye strømpriser. Om Os har solgt sine BKK aksjer til statkraft endrer ikke på det...

Mvh
OMF

Jeg vet ikke helt hvor jeg bestrider at det er stat og kommune som tjener penger på høy strømpris.

Hvem som har kjøpt aksjene er irrelevant, poenget er fortsatt at kommunen ikke har aksjer lengre.

Oppgaven til et kraftselskap er å tjene mest mulig penger, ikke å sikre en stabil produksjon og grunnet den meget enkle reguleringen av vannkraft er det lettere å få solgt den kraften til en god pris på spotmarkedet enn andre kraftkilder som vind, kjerne, og kull.

Og nok en gang: Kraftprodusenter i Norge er = det offentlige. Det er stat og kommune som tjener på dette.

Bortsett fra Terra kommunene og Søviknes sin kommune

Jeg lar vel denne ligge videre....

Mvh
OMF

 

[Anonym]

Så en kommune i Norge kan ikke ha dårlig økonomi siden staten har mye penger?

Velger å tro at du bevisst misforstår det jeg skriver.

 

[nb]

Så en kommune i Norge kan ikke ha dårlig økonomi siden staten har mye penger?

Velger å tro at du bevisst misforstår det jeg skriver.

Finnes ingen garanti for at ikke lokalpolitikere kan søle bort store penger. Noen klarer det fint selv uten hjelp fra Terra - Måløy fikset det ved å være havn for Tall Ships Race. Oslo kommune gikk på en gigantsmell på Holmenkollen. I det siste tilfelle kan jeg ikke si at jeg har merket så mye til det selv om jeg bor i Oslo. De som bor i en Terra-kommune eller i Måløy har nok merket det svært godt.

Noen kommuner har sikkert bare rett og slett lite inntekter og store, pålagte utgifter.

 

[Honkey-Chateau]

Så er de igang igjen: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4202714.ece
Denne gangen har rett nok vi forbrukere naturen på vår side, den bøtter på med vann fra oven, men selv ikke det holder for gribbene. De gir seg faen ikke før de er nede på minimum, sånn at vi også kommende vinter får regninga for 100% nødvendig varme hjem i postkassa.
Jævla snyltere.

Honkey

 

[nb]

Så er de igang igjen: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4202714.ece
Denne gangen har rett nok vi forbrukere naturen på vår side, den bøtter på med vann fra oven, men selv ikke det holder for gribbene. De gir seg faen ikke før de er nede på minimum, sånn at vi også kommende vinter får regninga for 100% nødvendig varme hjem i postkassa.
Jævla snyltere.

Hvilken del av dette var veldig vanskelig å skjønne?

- Den store nedbøren er skjevt fordelt. I de landsdelene der det har regnet mye, er det stort sett fulle magasiner. Alternativet til å produsere strøm nå, er at det renner over, sier seksjonsleder Tor Arnt Johnsen i NVE.

Ingen verdi
Vann som renner over, har null økonomisk verdi for kraftprodusentene. Derfor produserer de heller nå, selv om prisene er relativt lave. Alternativet er null inntekt av vann som renner over.

- Hvis de kunne valgt, tror jeg produsentene ville latt være å produsere nå. De ville heller spart vannet og produsert når prisene trolig blir høyere utover høsten og vinteren, sier Johnsen.

Neste gang du er på det sentrale Østlandet etter en storflom kan du jo tenke over hvor mange kraftmagsiner du ser i området. Så kan du deretter lure på hvor de enorme vannmassene skulle blitt lagret.

 

[Honkey-Chateau]

Så er de igang igjen: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4202714.ece
Denne gangen har rett nok vi forbrukere naturen på vår side, den bøtter på med vann fra oven, men selv ikke det holder for gribbene. De gir seg faen ikke før de er nede på minimum, sånn at vi også kommende vinter får regninga for 100% nødvendig varme hjem i postkassa.
Jævla snyltere.

Hvilken del av dette var veldig vanskelig å skjønne?

- Den store nedbøren er skjevt fordelt. I de landsdelene der det har regnet mye, er det stort sett fulle magasiner. Alternativet til å produsere strøm nå, er at det renner over, sier seksjonsleder Tor Arnt Johnsen i NVE.

Ingen verdi
Vann som renner over, har null økonomisk verdi for kraftprodusentene. Derfor produserer de heller nå, selv om prisene er relativt lave. Alternativet er null inntekt av vann som renner over.

- Hvis de kunne valgt, tror jeg produsentene ville latt være å produsere nå. De ville heller spart vannet og produsert når prisene trolig blir høyere utover høsten og vinteren, sier Johnsen.

Neste gang du er på det sentrale Østlandet etter en storflom kan du jo tenke over hvor mange kraftmagsiner du ser i området. Så kan du deretter lure på hvor de enorme vannmassene skulle blitt lagret.

Sentrale sørnorge (fjellene) har majoriteten av kraftmagasinene, vannet lagres her. Jeg vet at overflødig vann er "bortkastet" energi, og så lenge det er snakk om å "selge flomvann" til utlandet, er det vel neppe noen som har innvendinger mot akkurat det.
Problemet mitt er at vi har hørt det samme sludderet hvert år, mens når vinteren vel er her, så... ups, nei, nå hadde vi ikke så mye vann, allikevel, gitt! Jeg stoler rett og slett ikke på at det frie markedet har mekanismer eller incentiver til å bry seg om de mange som er avhengige av strøm til oppvarming i dette landet. Eller, de bryr seg om deg kun i så henseende at de VET det er lønnsomt å selge mest mulig til høyest mulig pris. Sånn virker markedet, og det er deres forbannede plikt å tenke sånn. Problemet oppstår i det de vet at de samtidig tråkker forbrukerne på tærne, og forsøker bortforklare det. Vi er låst i en situasjon der markedskreftene motarbeider forbrukeren, noe som faktisk er nokså motsatt av normal, konkurranseutsatt virksomhet.
Vi bor i et tidvis kaldt vinterland, de siste godt og vel 100 år har den norske forbrukeren blitt opplært til å bruke strøm som varme-energi, og det burde de styrende organer hatt en viss kontroll på. I stedet toer de sine hender og peker på markedet, som på sett og vis "gir faen", all den tid det ikke tilligger deres mandat å tenke på sosiale tilpasninger.

Honkey

 

[nb]

^ se på det som skatteinntekter (siden alt er i offentlig eie) så blir det nok lettere å svelge. Planlegging av kraftproduksjon er essensielt et stokastisk optimeringsproblem der produsentene (dvs statlige/kommunale kraftselskaper) prøver å optimere inntektene gitt to stor usikkerhetsfaktorer: Tilsig og strømpris.

Burde vi ha politisk styring av boliglånsrentene også? Er jo en mye større utgiftspost for de fleste i Norge enn hva strømprisene er. Og siden "alle" i Norge har flytende rente kan den svinge ganske mye.

 

[eddie1]

Så er de igang igjen: http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4202714.ece
Denne gangen har rett nok vi forbrukere naturen på vår side, den bøtter på med vann fra oven, men selv ikke det holder for gribbene. De gir seg faen ikke før de er nede på minimum, sånn at vi også kommende vinter får regninga for 100% nødvendig varme hjem i postkassa.
Jævla snyltere.

Honkey

+1

 

[Honkey-Chateau]

^ se på det som skatteinntekter (siden alt er i offentlig eie) så blir det nok lettere å svelge. Planlegging av kraftproduksjon er essensielt et stokastisk optimeringsproblem der produsentene (dvs statlige/kommunale kraftselskaper) prøver å optimere inntektene gitt to stor usikkerhetsfaktorer: Tilsig og strømpris.

Burde vi ha politisk styring av boliglånsrentene også? Er jo en mye større utgiftspost for de fleste i Norge enn hva strømprisene er. Og siden "alle" i Norge har flytende rente kan den svinge ganske mye.

Det er frivillig å ta opp lån.
Varmer du ikke opp boligen din, så fryser du ihjel. Glem heller ikke at markedet har fått gjennomslag for lavere beredskapsnivåer enn hva som var normalen den gang markedet var regulert. til tross for dette, er de fortsatt ute etter å senke dette beredskapsnivået ytterligere. Dersom vi hadde hatt reelle energialternativer, og kunne bytte til laveste varmeenergipris når som helst ved behov, hadde ikke dette vært problematisk; da hadde konkurransen fungert lik et hvert annet marked.
Politikerne har alltid snakket om oljen i Nordsjøen som "vår" (altså i form av nrodmennenes eie), de selger den, og setter pengene på bok, så vi skal få dem tilbake ved behov. Sånn var det også med en av hjørnesteinene i norsk infrastruktur, vannkraften, tidligere. Sånn er det ikke mer. Vannprodusert energi er "delt ut til markedet", uten å ta hensyn til effektene dette skaper for en god del av innbyggerne. På 80-tallet bygde man hus uten pipe i dette landet!
Å se på det som en tilleggsbeskatning er ikke en bra sammenligning, skatt er et politisk styrt og og kontrollert virkemiddel. Den dagen staten velger å styre innbyggerne sine med varmetilgang, det er den dagen vi får se opprør mot den norske statsforvaltning.

Honkey

 

[Ole I]

Ikke lurt å være "Petter-smart" heller:

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article5704894.ece

 

[nb]

skatt er et politisk styrt og og kontrollert virkemiddel.

Det er da strøm også. I Norge er det politisk vedtatt at det skal være markedsstyrt - dereguleringen er et resultat av politiske vedtak. De kunne godt ha vedtatt at det ikke skal være det, at grunnforbruk skal prises lavere enn annet forbruk, at alle husstander skal få X kWh gunstig osv osv osv.

Og poenget ditt blir enda mer underlig når markedet i dette tilfelle nesten utelukkende består av statlige og kommunale kraftselskaper.

De aller, aller, aller fleste norske husholdninger betaler greit strømregningene sine, selv når den blir høyere enn vanlig som sist vinter. Det går dog utover annet forbruk de månedene regningen forfaller. De få som ikke har råd kan evt få hjelp over sosialbudsjett e.l. Å gi hele Norges befollkning billig strøm fordi noen sliter med regningen er galskap. Og det er sannsynligvis den mest effektive måten for å få folk til å prøve å dempe energibruken sin og ta investeringer nå i bytte mot lavere fyringsutgifter i fremtiden. Men når det gjelder strømpriser går selv de ivrigste riktigtenkene "redd-verden-nå"-folkene ofte i fistel.

Og er man redd for svingningene er det bare å inngå en fastprisavtale. Det er easy as a breeze. Om det lønner seg eller ikke vet man ikke, men prisen blir i alle fall stabil på den måten. Ditto med boliglån, forresten, selv om nesten ingen i Norge har fastrente - noe som er svært uvanlig i internasjonal sammenheng.

 

[Ole I]

Og er man redd for svingningene er det bare å inngå en fastprisavtale. Det er easy as a breeze. Om det lønner seg eller ikke vet man ikke, men prisen blir i alle fall stabil på den måten.

Det kommer i realiteten an på når man inngår fastprisavtale.
Som tommelfingerregel kan man si at ved å inngå fastpris i "rett tid", vil man tjene på det fordi:
- når forbruket generelt er høyt, stiger prisene og man sparer endel kroner; jan-mai + sep-des
- når forbruket generelt er lavt, synker prisene og man taper litt (man bruker jo mindre selv også); jun-aug

Selv har jeg månedlig utregning av dette og jeg har p.t.:
"overskudd" jan-mai på kr 1336
"underskudd jun-jul på kr 88

Men jeg har ingen garanti for at dette vil forbli lønnsomt, men trenden er jo at strømprisene bare vil øke og øke jfr. Norpool samarbeidet, uansett hvor høy fyllingsgraden i norske vannmagasiner er.