Norsk kraftforsyning er ikke på Enron-nivå når det gjelder manipulasjon, men vi er på vei dit.
Det synes som om det er vanskelig for mange å forstå den egentlige eierstrukturen når det gjelder kraftressursene, og hvilke krefter som arbeider for å blokkere både hjemfallrett og statlig overeierskap.
Reiten fikk lov å overkjøre norsk presedens så det sang etter i så måte, og fordi det er så mange kryssende interesser (tverrpolitiske sådanne), så har utviklingen gått sin gang. Sannheten er at man har snik-EUfisert landet vha kraftpolitikken, på norske forbrukeres bekostning, og norsk selvråderett er parkert for å kjøpe seg plass i EU.
Det smått ironiske er at Reiten, til tross for sitt Sp-medlemskap, hele tiden har vært aktiv EU-tilhenger, og har vært aktiv tilrettelegger for et samarbeid med EU som har vært på tvers av folkemeningen.
Her et lite bilde på hvordan vi retter oss etter Europa, fra 2002 - merk at alt ble tilgitt straks vi gjorde som ønsket:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/2134674.stm
Et stykke ned i artikkelen:
Critics in Norway see what has happened as an attempt by the EU to gain control over Norway's gas market.
Det kan du ta deg faen på, og ikke bare gassmarkedet, men også elektrisitetsmarkedet. Og det har de klart, etter seneste EØS-tilnærming, der Det indre markedets energiregulativ er blitt gjort til norsk lov.
For rik underholdning - Enron dokumentaren på nett:
http://topdocumentaryfilms.com/enron-the-smartest-guys-in-the-room/
Verdt å huske at det var Enron som ga støtet til energiliberalisering, og at man i land utenfor USA ble misunnelige på det kraftmarkedet som Enron skapte, og fikk lyst til å leke på tilsvarende vis.