Jeg har lenge irritert meg over følgende, og kunne tenke meg å diskutere det litt for å finne ut om jeg er på viddene, eller om jeg er inne på noe:
Det kan selvsagt hevdes at det er jeg som har blitt gammel og har vokst ut av P3's målgruppe, men jeg tror ikke det er det som er problemet.
Problemet mitt er dette: Kanalens musikksjef, Mats Morch Bugge, og før han; Håkon Moslet, inkluderer i overveldende stor grad (nærmest utelukkende) kun masseprodusert og konstruert "listepop" [1] av "fabrikkerte" artister det går 13 av på dusinet. Slike som en flink tekniker med Pro Tools og Autotune-plugin kan lage ti album av pr. uke. Så får de noen ukers sirkulasjon, og så kommer neste. P3's spillelister fremstår for meg til tider så kjedelig at fiskerimeldingen er mer musikalsk interessant. (Det finnes heldigvis unntak.)
Det virker nesten som kanalen løper plateselskapenes ærend og hjelper dem til lettvint avanse ved å selge mest mulig av den billigst produserte lettkledd [2] ungpike-popmusikken som fosser ut fra pressene, selv om kanalen IKKE er reklamefinansiert, og dermed burde spille akkurat den musikken den selv ønsker. De trenger ikke tjene penger på virksomheten, og trenger ikke plateselskapenes kjærlighet. Faktisk burde de heller plassere seg i en posisjon der plateselskapene forsøkte å begeistre dem ved å gi ut interessant musikk som ikke forsvinner i mengden.
For å sette fingeren på nøyaktig det jeg ergres over, så sitter NRK P3 i den posisjon at de i det store og hele i praksis kan diktere norsk ungdoms musikksmak. Når de har denne muligheten, og musikksjefene etter sigende har en brennende interesse for, og stor kunnskap om, musikk, skjønner jeg ikke at de ikke benytter den maktposisjonen de sitter i til å eksponere ungdommen for litt mer "ekte", original og interessant musikk med et minstemål av musikalske kvaliteter og håndverk. [3] Litt variasjon på spillelistene hadde heller ikke vært å forakte. I stedet fortsetter de å øse ut hjernedød og sjelløs neon-pop.
I begynnelsen var profilen deres mer slik jeg skulle ønske, men de har etter hvert lagt om til den "riksdekkende nærradioen" de er i dag. De står riktignok bak beundringsverdige prosjekter som "Urørt", og enkelte programmer virker det som at spiller musikk uavhengig av spillelistene (Pyro?), men det blir liksom en dråpe i havet når de ikke spiller annet enn musikken beskrevet over i de "vanlige" programmene sine på for- og ettermiddagen.
Er det jeg som har blitt gammel og gretten, eller har jeg et poeng? Kjør debatt!
1: Den blir jo listepop av at den spilles på P3, så det slipper man kanskje ikke unna.
2: På alle måter.
3: Dette er jo selvsagt veldig subjektive kriterier, men jeg tror ikke jeg er alene om dette synspunktet.
Det kan selvsagt hevdes at det er jeg som har blitt gammel og har vokst ut av P3's målgruppe, men jeg tror ikke det er det som er problemet.
Problemet mitt er dette: Kanalens musikksjef, Mats Morch Bugge, og før han; Håkon Moslet, inkluderer i overveldende stor grad (nærmest utelukkende) kun masseprodusert og konstruert "listepop" [1] av "fabrikkerte" artister det går 13 av på dusinet. Slike som en flink tekniker med Pro Tools og Autotune-plugin kan lage ti album av pr. uke. Så får de noen ukers sirkulasjon, og så kommer neste. P3's spillelister fremstår for meg til tider så kjedelig at fiskerimeldingen er mer musikalsk interessant. (Det finnes heldigvis unntak.)
Det virker nesten som kanalen løper plateselskapenes ærend og hjelper dem til lettvint avanse ved å selge mest mulig av den billigst produserte lettkledd [2] ungpike-popmusikken som fosser ut fra pressene, selv om kanalen IKKE er reklamefinansiert, og dermed burde spille akkurat den musikken den selv ønsker. De trenger ikke tjene penger på virksomheten, og trenger ikke plateselskapenes kjærlighet. Faktisk burde de heller plassere seg i en posisjon der plateselskapene forsøkte å begeistre dem ved å gi ut interessant musikk som ikke forsvinner i mengden.
For å sette fingeren på nøyaktig det jeg ergres over, så sitter NRK P3 i den posisjon at de i det store og hele i praksis kan diktere norsk ungdoms musikksmak. Når de har denne muligheten, og musikksjefene etter sigende har en brennende interesse for, og stor kunnskap om, musikk, skjønner jeg ikke at de ikke benytter den maktposisjonen de sitter i til å eksponere ungdommen for litt mer "ekte", original og interessant musikk med et minstemål av musikalske kvaliteter og håndverk. [3] Litt variasjon på spillelistene hadde heller ikke vært å forakte. I stedet fortsetter de å øse ut hjernedød og sjelløs neon-pop.
I begynnelsen var profilen deres mer slik jeg skulle ønske, men de har etter hvert lagt om til den "riksdekkende nærradioen" de er i dag. De står riktignok bak beundringsverdige prosjekter som "Urørt", og enkelte programmer virker det som at spiller musikk uavhengig av spillelistene (Pyro?), men det blir liksom en dråpe i havet når de ikke spiller annet enn musikken beskrevet over i de "vanlige" programmene sine på for- og ettermiddagen.
Er det jeg som har blitt gammel og gretten, eller har jeg et poeng? Kjør debatt!
1: Den blir jo listepop av at den spilles på P3, så det slipper man kanskje ikke unna.
2: På alle måter.
3: Dette er jo selvsagt veldig subjektive kriterier, men jeg tror ikke jeg er alene om dette synspunktet.
