Ingen bur vel lenger unna svenskane enn meg.....fekk aldri inn Sverige. Men det var mange som hadde plater med "svensktoppar", utan at eg vart altfor begeistra.
NRKs musikkdekning er pludrende, overfladisk og noen ganger direkte pinefull å høre på.
- Trådstarter erato
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Eg høyrer ikkje mykje på jazz, men klassisk blir det ein del av. Men ettersom eg er mest gira på den romantiske perioden, er det best å ta styringa sjølv. Spesielt når ein er så nerdete at ein har eit halvt dusin versjonar av kvar Schubert sine symfoniar... Såleis har eg forståing for at NRK eller andre radiostasjonar stettar mine smale behov. Men når det kjem til populærmusikken tykkjer eg dei kunne gjort det vesentleg betre.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Vi kan jo ikke forvente å få livretten vår servert hele tiden. God variert kost rundt ett godt fellesskap er ofte nok. Av og til er det helgekos, noen ganger festlig lag og noen ganger diskes det opp med selve livretten. Å spise Fjordland på boks mutters alene er i allefall siste sort.Det spilles jo masse klassisk musikk på NRK. Det er måten det gjøres på som er problemet. Det er lite sammenheng i det som spilles, det gjøres lite analyse. Og det gjemmes bort på en kanal som man ikke slår på med mindre man er interessert i klassisk musikk, noe som gjør at radio ikke er med på å skaffe nye lyttere - det er de som allerede er interesserte i klassisk musikk som går dit. Og er man virkelig interessert i klassisk musikk tar det ikke lang tid før man slå av.
PS: Jeg har nevcn Håkon Heggstads "Eureka" som sendes på søndager kl 11. Der har han alltid et tema og plukker musikk ut fra det temaet og prater litt omkring tema og hvorfor musikken han har valgt passer inn. Programmene ligger ute på nettet.
Eureka - NRK Radio
Et program som leter etter rariteter i musikkhistorien, og kikker kjente komponister nærmere i kortene. Håkon Heggstad deler sine opplevelser og oppdagelser
radio.nrk.no
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.211
- Antall liker
- 10.773
Mener du at klassisk og jazz er mer høyverdig kvalitetsmusikk enn annen musikk? Gi deg. Jeg har hele mitt liv prøvd å løse koden for disse musikksjangerene, men ikke funnet den. Dog må sies at noen stykker liker jeg, skulle bare mangle. Klassisk og jazz har aldri hatt bedre dekning på radio enn nå, de har til og med hver sin kanal 24/7
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Hmm...
Selvsagt er jazz og klassisk mer høyverdig enn alt annet!..... Neida - bare tuller.... alle musikksjangre er da like mye verdt, og alt har sine interessenter, både kønntri, trekkspill og banjo..... Jeg vokste opp med en far som trekkspill fantom, og tok absolutt ingen skade av det. På den annen side er kanskje jazz og mye av det klassiske mer musikk av den typen man kanskje setter seg ned for å lytte til.. dvs på nittitallet tok jeg gjerne helgevasken akkompagnert av Pavarotti på høyt volum..... Et problem jeg mener jeg ser, er at majoriteten egentlig ikke lytter til musikk, - den er bare en slags erstatning for en uønsket stillhet......... I heimen sto radioen på fra morra til kveld, og på sine eldre dager sto radioen alltid på på kjøkkenet hjemme hos mamma. Den sto nå der og surra, og hvis det var noe hun fant interessant så stoppet hun gjerne opp eller satte seg ned for å høre på ......
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.211
- Antall liker
- 10.773
Det var det samme med radioen her i heimen også. En eller annen gang tok det slutt, jeg vet ikke helt hvorfor. Ble kanskje lei og ønsket stillhet. På den annen side, jeg kan ikke kjøre bil uten å ha på radioen. Aller helst NRK P1. Eller NRK P13
"Kvalitet" kan definerast på mange måtar. Eg meiner at kompleksitet og forløysing er to kriterium som må vere til stades. Når vi snakkar om tre akkordar, er det veldig enkelt. Det kan vere interessant (om det er god tekst, eller virtuos solospel attåt), men det er ikkje så høg kvalitet som når det vert litt fleire akkordar, litt dynamikk og sånn. Så er det ei grense for kor mykje "avansert" ein stakkar kan ta i mot. Eg fiksar dårleg tolvtoneskalaverk, Bartok, men på den andre sida orkar eg lite Hank Williams og banalrap.
Så eg meiner kvalitet for meg ikkje nødvendigvis er det same for deg.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.211
- Antall liker
- 10.773
Jeg vil vel kanskje kalle meg altetende. Selv om det er sjangere jeg ikke liker så må jeg innrømme at selv der finnes det lyspunkt. Unntaket er gammeldans og oppbyggelig, kristen musikk, gamle salmer unntatt. De to retningene er bare grusomme, i mine ører.
På mange måter er det kanskje vi ønsker. Radioen står på i bakgrunnen og plutselig dukker det opp noe vi synes virker spennende og så setter vi oss ned for å høre på. Dermed blir radioen noe man bruker til å oppdage nye ting, og vi konsentrerer oss om det vi hører.
Den funksjonen er fullstendig forsvunnet med dagens oppdeling i spesialkanaler.
Ellers er jeg enig i det du sier om at de fleste ikke lytter på musikk lenger. Det er bare bakgrunnssus. Se bare på ungdommen som ikke kan jobbe med skolearbeid uten å "høre på" musikk. Hvis de hører på musikken kan de ikke konsentrere seg om skolearbeidet, og hvis de jobber konsentrert med skolearbeid hører de ikke på musikken. Musikken fungerer som konstant bakgrunnsstøy.
Jeg har ingen sans for Erik Saties ønske om det han kalte "tapetmusikk" (1917), noen ganger kalt "furniture music". Med det mente han musikk man ikke skulle bevisst høre på, men som skulle være der som en del av møblementet. Han så selvfølgelig for seg at man hadde musikere som satt spredd rundt i et lokale og spilte (hvordan skulle det eller fungere i 1917?) . Hvordan han i dag hadde sett på hvordan "muzak" har inntatt det offentlige rom og hvordan folk har musikk stående på å surre i bakgrunnen uten å egentlig lytte på den kan man bare spekulere på.
Det finnest då oppbyggjeleg Satiemusikk?Satie er en spennende komponist, men hans syn på musikkens plass i hjemmet - som bakgrunnsmusikk - har jeg ikke veldig mye sans for.
Han var jo eksentrisk så det holdt. Titler som "Sonatine bureaucratique", "Véritables préludes flasques (pour un chien) ", "Trois Morceaux en forme de poire " og "Embryons desséchés" sier vel litt.
Men sangen "Je te veux" er jo utrolig flott.
PS: Nå skal det sies at Satie nok ikke mente at all musikk skulle spilles på den måten. Han skrev 5 stykker spesielt for den slags bruk. Jeg tror ikke han hadde likt dagens utvikling.Sist redigert:
Sist jeg hørte noe større på radio må ha vært på 90 tallet. SR P3 på lørdager, de hadde en del forskjellig programmer som var interessante, bla musikk fra heile vÆra, lenge før noen av disse dukket opp her, om ever, samt tidsmessig musikk. Mot kvelden kjørte de tidsriktig musikk med de riktige progresjonene utover natten. Lyttet dog av og til etter forgodtbefinnende, ingen fast rutine men ble sjelden skuffet når man switchet innom.
Til arbeidet hendte det jeg hørte på NATOradioen som hadde en del bra "West Coast Rock" stundom.. oich mykje anna....hørbart, gjerne på formiddagene
Når det gjelder mitt forhold til Jazz sier jeg som Zappa; Jazzen er ikke død, den bare stinker som om den er det.... fritt kvotert.
Når det er sagt skjenet det innom et antall gamle jazzplater fra brukten i løpet av de siste årene. Samtlige var prisbelønnede 60ishs +/- og er "interessante" og av et helt annet kaliber en hva som generelt foreflyter nu om dagen.....Sist redigert:
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
NTT (nows the time) tok en prat med professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Espen Ytreberg
om debatten som pågår:
Hvordan snakke med NRK om dette? Hvordan ser en effektiv klage ut?
– Man bør nok sette seg inn i sjangeren programpitch. Eller, om man ønsker å være skikkelig ambisiøs, kanalpitch. Det er i prinsippet nokså likt lobbyvirksomhet. Det dummeste man kan gjøre overfor politikere hvis man vil nå fram til dem er å lekse opp hvor dårlig jobb de gjør og hvor bra det var før. Det er en sikker måte å få dem til å ikke lytte. Det vet alle fagfolk som driver med kommunikasjon. Hvis du stiller deg opp, selv i Kringkastingsrådet, som er et forum som er utformet for den typen ting, og lekser opp, er oddsene for noe som helst annet enn å lette på trykket minimal.
Dermed introduserer de ny spalte: NTT Profitt
1. Musikk-Norge Rundt: Som Norge Rundt, bare med musikk-Norge.
2. Nestor: Ungt potensiale
3. Gjesteredaktøren (A_Arve, her kommer du inn
etc
10. Der ingen kunne tru at nokon kunne buuu!
NTT: 14 forslag til musikkprogrammer på TV - Jazznytt (jazzinorge.no)
God helg!
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
^Den handlet mest om hvordan arbeidsgiveren behandlet ansatte og midlertidige ansatte, ikke om hvordan kanalene fylles med innhold. Det finnes nok eksempler på folk som har sluttet på grunn av en utvikling de ikke var enig i, at programmene mister sin makt til de som er mest opptatt av konkurransen. Jeg tror det er viktig at de som klager gjør det på en konstruktiv måte som er mulig å gjennomføre, som også angir en vei ut av det for de med ansvar for de overordnede tingene som konkurranse og målsetninger. Man kommer liksom ikke noe vei uten samarbeide.Kanskje noe mer relevant ang NRK, kultur, musikk etc. selv om dette er for 6 år siden.
Men dagens situasjon startet jo en gang
En av dem som avsluttet en årelang NRK-ansettelse før sommeren, sier nå:
- Kulturavdelingen var en fantastisk arbeidsplass frem til ca. 2007.
NRK-medarbeidere slutter i protest
I NRKs kulturredaksjon har så mange medarbeidere bedt om sluttpakke at flere fikk avslag. Musikkviter Halfdan Bleken byttet fagfelt internt, i protest.www.aftenposten.no
- Noe er hoppende gæernt. Dagens ledelse har liten forståelse for selve ideen bak NRK. Da blir det virkelig skummelt. Hele fagfelt er i fare, advarer jazz-ekspert og P2-veteran Erling Wicklund.
P2-medarbeider Halfdan Bleken har syv års utdannelse i klassisk musikk, blant annet ved Musikkhøyskolen, og er i tillegg utdannet journalist. I dag arbeider den tidligere musikkformidleren som reporter i Ekko , et samfunns— og vitenskapsprogram. Programmet er musikkfritt.Sist redigert:En kamp
En amerikansk dirigent jeg intervjuet i Oslo for kort tid siden, sa at "den klassiske musikken er som Titanic".
Vi som kjemper for den klassiske musikken er trette av å møte folk som oppfører seg som Iraks informasjonsminister.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Her i Bodø drar jazz og klassisk bra med folk på arrangement (før pandemien). Det til tross for fraværet av dekning fra kringkastingen. Tenk hva de ville fått til sammen med god redaksjonell dekning i tillegg. Vi har fått festivaler både sommer og vinter innen begge kategorier. Vi har i tillegg en fantastisk konsertsal som gir god næring til alle, både de som spiller og vi som tilskuere. Pandemien er nok det største isfjellet nå for tida, ikke lysten til kulturopplevevelser.
Jeg husker NRKs dekning av Moldefestivalen med innslag av Knut Borge i sin tid. Det gjorde at man fikk lyst til å oppleve det selv. Da var NRK med på å skape selve produktet. Det skal de da også i følge NRK-plakaten.
Adressas Terje Eidsvåg:
(Bak mur: https://www.midtnorskdebatt.no/meni...delegger-de-musikken-igjen-i-NRK-23663246.ece )
Nå ødelegger de musikken igjen i NRK
KOMMENTATOR
TERJE EIDSVÅG
Å klage på musikken i NRK er å stå fram som en som ikke lenger er del av en attraktiv målgruppe. Denne gang har imidlertid det voksende klagekoret en god sak.
Publisert: 20 mars 2021 18:12 PMSist oppdatert: 20 mars 2021 18:12 PM
Nå er det bråk om musikkprofilen til NRK igjen. Klage til Kringkastingsrådet og debattinnlegg i en rekke avviser de siste ukene er bare toppen av isfjellet. Stadig tyngre kritikk, ikke bare av musikkprofilen, men mot mye av kulturdekningen til NRK. Det kan sees som resultat av at kampen om markedsandel med kommersielle konkurrenter har fått overskygge de kulturelle forpliktelsene til en lisensfinansiert allmennkringkasting.
Det er ikke nytt at musikkprofilen til NRK får kritikk. Tvert imot, så er en av de mest brukte overskriftene på Adresseavisens debattsider gjennom tidene: «Musikken i NRK». Et fellestrekk er at mange vil ha tilbake program og musikk de hørte på radioen før. Samtidig er det noe annerledes ved den tiltagende kulturkritikken mot NRK, etter at de fleste musikkprogram er fjernet fra hovedkanalene til fordel for større flater med litt om mye.
[IMG alt="Det var tider: Lydverket fikk prisen for beste magasin- eller kulturprogram under Gullrute-utdelingen i Grieghallen i Bergen i 2004.
(Foto: Marit Hommedal/NTB)"]https://www.adressa.no/incoming/article23683407.ece/90d5yb/ALTERNATES/w580-free/Lydverket.jpg[/IMG]
Det var tider: Lydverket fikk prisen for beste magasin- eller kulturprogram under Gullrute-utdelingen i Grieghallen i Bergen i 2004. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB
Kritikken bør bekymre kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mer enn det så ut til å gjøre i debatten med styrelederen i Norsk Komponistforening, Jørgen Karlstrøm, på Dagsnytt 18 denne uka. Kringkastingssjefen har rett i at medieutviklingen gjør at også NRK må endre. Han har også rett i at NRK leverer mye godt kulturinnhold. Gjenoppliving av nedlagte program låter ikke framtidsrettet i radiokampen om folks lyttetid, med podkast som den nye vinen.
Likevel bør den tiltagende kritikken mot forflatning av musikk- og kulturprofilen til NRK tas på alvor. Det er mulig en nyopprettet stilling som musikksjef for alle NRKs flater er et forsøk på kursjustering. Inntrykket av at NRK musikalsk er mer opptatt av å konkurrere med P4 og «Hver gang vi møtes» enn å leve opp til NRK-plakatens ord om å formidle norsk kultur og en variasjon av norske kunstuttrykk, skader NRKs ry som kulturinstitusjon.
Det er ikke lenger bare et tegn på tilårskommenhet å kritisere musikkprofilen til NRK. Mye av kritikken har tradisjonelt gått på at programmer med klassisk musikk, folkemusikk og jazz har blitt fortrengt fra P1, P2 og TV til fordel for pop og rock. Nå rettes det nesten like sterk kritikk også mot NRKs formidling av pop og rock.
På tv må norske musikere tilsynelatende ha maske, framføre coverlåter eller være gjest i et talkshow for å få framføre musikk i et program som ikke er Melodi Grand Prix. På radio er det snart ingen fare for å bli utsatt for jazz, klassisk musikk, folkemusikk eller toner utenfor hovedstrømmen på hovedkanalene. Det finnes riktig nok nisjekanaler som NRK Jazz eller NRK klassisk, samt P13 for oss som har blitt for gamle for P3. De to første låter som endeløse reprisesendinger fra en svunnen tid, og betyr nok aldri jazz og aldri klassisk for de fleste.
[IMG alt="Musikkmagasin: Alf Prøysen, Otto Nielsen og Erik Bye fikk lage musikkmagasin med ny musikk i beste sendetid i 1967.
(Foto: NTB )"]https://www.adressa.no/incoming/art.../ALTERNATES/w580-free/NRKProysenBye.jpg[/IMG]
Musikkmagasin: Alf Prøysen, Otto Nielsen og Erik Bye fikk lage musikkmagasin med ny musikk i beste sendetid i 1967. FOTO: NTB
Det siste møtet i kringkastingsrådet utgjør et fascinerende motstykke til da musikken i NRK var oppe til debatt samme sted for 59 år siden. Våren 1962 hevdet musikkforsker Finn Benestad at underholdningslinjen i NRK var altfor sterk. Daværende kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt var ifølge Adresseavisens fyldige referat mer bekymret for at ungdommen fikk for lite, med én melodi nå og da i løpet av uka. Han lanserte ideen om en egen jazzpost for ungdom, med tro på at jazz kunne lede ungdommen også til å fatte interesse for eldre musikk. Tidene forandrer seg.
Det gjør også kringkastingssjefene. Det er betegnende for utviklingen i NRK at de tre første kringkastingssjefene hadde bakgrunn som lektor og målmann, lege og rektor, mens de to siste har bakgrunn fra journalistikk og mediebransjen. Heldigvis er perioden med politikere som kringkastingssjef over. Sammenlignet med den første epoken til NRK, står journalismen idag mye sterkere. Idealene om folkeopplysning og kulturelle forpliktelser skinner ikke like godt. Kringkastingsorkesteret ville aldri blitt opprettet i dag.
For å forsvare over seks milliarder kroner i overføring fra folk flest i Norge, må NRK balansere mellom å nå bredt, hevde seg i konkurranse med kommersielle konkurrenter og oppfylle kulturelle forpliktelser. For tida virker det som om NRK satser mest og lykkes best på de to første feltene, med nyheter, underholdning, tv-serier og sport som store, kostnadskrevende søyler. Musikk og spissede kulturprogram virker stadig lavere prioritert.
Kritikken sier noe om hvor sterk posisjon NRK har, men også generell motstand mot endringer hos en institusjon som mange føler eierskap til. Alt ved åpningen av NRKs andre radiokanal P2 i 1984, mente noen at forfallet satte inn. Da tordnet Dordi Glærum Skuggevik på Ordet fritt i Adresseavisen mot: «Denne bevisstløse dunk-dunk-musikken som NRK kjører mer og mer av, stadig mer akkompagnert av bevisstløst pjatt». Siden har det ikke vært lenge mellom krasse leserinnlegg mot musikken i NRK. «Platespillerne i NRK er blitt åndsfattigdommens mest kjærkomne støttespillere», hevdet R.N. i 1994. I 2000 klaget signaturen Ini. over at «musikken i NRK Sør-Trøndelag er totalt forandret fra hyggelig godthumør-musikk til ensformig, nitrist og dødskjedelig banking».
Faksimile fra Adresseavisen, Ordet fritt, 1984
Lenge har NRK svart med at endringer i sendeflater og profil har vært en suksess, fordi det har gitt flere lyttere og seere. Musikk- og kultursatsingen må selvsagt også nå et publikum, men noe av poenget med en offentlig finansiert allmennkringkasting er et større og mer konkret samfunnsoppdrag enn andre medier. Kritikken fra nesten hele spekteret i norsk musikkliv handler om noe mer enn å få tilbake gamle program. Det handler om marginalisering av områder som prøver å skape framtidas kulturarv.
I det engasjerte møtet i Kringkastingsrådet om musikkprofilen i NRK i 1962, foreslo musikkforsker Benestad at NRK sendte mer samtidsmusikk, for eksempel i nattsendinger. Nyvalgt medlem av rådet den gang, husmor Olufine Riseng, var svært kritisk til det innspillet. «Det er ikke sikkert alle får sove etter å ha hørt moderne musikk», advarte hun. Snart 60 år etter virker det som om NRK har tatt henne på ordet. Nå serveres det fortrinnsvis musikk som det går an å få sove av i de fleste kanaler.
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Nrk Sport er en egen sportskanal på radio.
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Det er mange her som snakker om radio før. Og det er greit. Før hadde vi en time med Ti i Skuddet hver 14 dag.
I hele 5 år. Så kom etterhvert Pop Spesial...var det hver uke ?
På svensk P3 var det program om pop 2-3 ganger i uka, pluss Tio i topp hver lørdag. Svensktoppen og Kvällstoppen.
Og på Radio Lux, 4-5 timer hver kveld.
Da jeg laget program på Nrk på begynnelsen av 80 tallet fikk vi 40 minutter hver 14 dag.
Inspirert av Eldorado på svensk P3 som hadde to timers sending på lørdager.
Så kom lokalradioene som hadde musikk hele tiden. NATO radioen i Oslo med variert musikk.
Radio 1 og Radio Classic i Oslo. Lazy Sunday i mange år på søndager med 4 timers sendinger ved undertegnede.
Nrk hadde grammofonkåserier med Erik Heyerdahl, Stein-Dag Jensen og Kåre Grøttum. De to siste i reprise på P1+.
Rune Halland og Thor Rune Haugen.
Så P4 med en del spesialprogrammer.
Det jeg vil fram til er at det var en time eller to som var verdt å høre på.
Kanskje et par ganger i uka. Som Herreavdelingen, på slutten både tirsdag og torsdag. På fredager i noen år god rock i 2-3 timer.
Det var den gang det var tre kanaler.
Da var det nok lettere. Akkurat som med TV.
Nå er det en haug med kanaler. Både hos Nrk og de kommersielle.
Som er styrt av en ny generasjon. Og bak mikrofonen en ny generasjon som ikke har så mye å fare med. Som er mye yngre enn oss, gamle gubber, som hadde noe å fare med.
Alle de som lagde disse gode programmene som det snakkes om er borte eller pensjonert. De fleste.
Finn Bjelke flyttet til Vinyl. 3 timer i uka er han på lufta.
Pluss at han styrer med en del nettkanaler.
Men at han nå har vært der i mer enn 2 år merkes ikke på Radio Vinyl,
eller noen av de andre kanalene.
Det koster å ha et stort musikkutvalg, tydeligvis.
Men ikke så mye når man sender på nett.
Nrk har alle sine distriktskontorer på radio.
Hva kan man snakke om, hvem skal formidle noe interessant når Internett er fullt av de samme ting?
Hvem skal bestemme prioriteringene i de forskjellige kanalene ?
NRK skal tilfredsstille hele befolkningen for så mye penger fordelt på så mange kanaler.
Og musikken?
Hvis vi sier at det finnes 100 plater i hele verden, og holder oss til vanlig musikk, og hopper over de verste og mest outrerte sjangere som Black Metal osv.
Så ender vi opp med at Nrk bare spiller 20 av dem.
Legger vi til alle lokale stasjoner, og de kommersielle kanalene, så kan vi kanskje strekke oss til 25.
Og ingen som jobber med å plukke og bestemme musikken på radio i Norge har peiling på at det finnes 75 plater til.
De er ikke gamle nok. Heller ikke interessert. Dessverre.Dagbladet på lederplass i dag:
Ikke godt nok, NRK
Det lisensfinansierte NRK har råd til å lage programmer for mindre kulturgrupper - og ikke bare løpe etter hva de tror folk vil ha.
www.dagbladet.no
Kunne jo vært interessant om NRK hadde foretatt noen lytterundersøkelser, som feks hvilke aldersgrupper hører på Nitimen, Pop Quiz, Jazz, klassisk osv..Nå bruker man jo argumenter om å ta vare på ungdommen, som nettopp ikke hører på radio, - og slett ikke Nitimen, så rap, punk, elektronica, mettall etc har lite der å gjøre, sammen med VG-lista...
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.979
- Antall liker
- 3.685
Det kan man fortsatt fra denne siden https://lyd.nrk.no/
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Bra Dagbladet!
Det stoffet som fremstår som mindre salgbart, flyttes ut i nisjekanalene, der det sjelden blir satt i kontekst eller får skikkelig redaksjonell behandling. Det bør kunne forventes av NRK at de sørger for bred formidling av mangfoldet i norsk kulturliv. Det gjør de ikke i dag.Jeg lurer på når det skal gå opp for NRK at radio kan brukes til annet enn pludring og musikk. Musikk har vi på så mange andre måter. Kommersielle stasjoner, streaming, radio på nettet. Det NRK kan gjøre er å fylle sendeplanen sin med alternative løsninger. De er jo ikke avhengige av reklameinntekter. Lag en radio med innhold så vil folk (tror jeg) begynne å høre på dem. Kutt ut alle disse kanalene - de har ikke nok stoff til å fylle dem uansett. Den gamle oppdelingen med P1 (generelt innhold), P2 (kultur og analyse) og P3 (ungdomskanalen) var i grunnen grei. Man kan kanskje ha noen til - en kanal for repriser kanskje? Befolk redaksjonene med dyktige ansatte og gi dem muligheten til å utnytte sine kunnskaper.
Musikken har selvfølgelig en (sentral?) plass, men hva med å omhandle den seriøst? Man kan jo godt ha perioder på spilleplan med litt pludring og spilling av musikk, men ikke hele tiden? Jeg kan ikke skjønne at musikk skal være så lite viktig at man faktisk ikke kan snakke om den og gå litt mer i dybden?
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Reprise kanalen har vært på lufta i ca. 10 år. Først het den Nrk Gull så byttet den navn til P1+.
Best musikk. Og programmene til Bård Ose er verdt hele kanalen.
Hva hjelper det med egensportskanal når vi blir teppebombet med sport i rikskanalene?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.211
- Antall liker
- 10.773
NRK har da sine lyspunkter. Se f.eks. "De neste", NRKs variant av TV2s tåreperse "Hver gang vi møtes" Her får unge supertalenter en låt av en gammel traver som de skal fremføre på sin måte. Dette er noe som kun NRK kan gjøre da et slikt program ikke genererer så mye reklamekroner.
For enkelte av oss er sport eneste grunn til å se på NRK,men til høsten må vi andre steder for å finne den.Det vil si at jeg må betale skatt for ha NRK og så jeg må jeg betale en annen tilbyder for å se det jeg vil av sport.Kun skiskyting igjen på NRK.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Siden denne tråden dreier seg om NRKs musikkdekning. Er det noen som kan si meg hvilken kanal, program eller flate jeg må høre på for å få med meg omtale om Ola Kvernbergs nye plate?
Klassekampen melder om 14 minutter med grunnleggende catchy 2021 progfunk. VG gir Devil Worm terningkast 6 og skriver at dette er en magiske og forunderlige reise ingen bør være foruten.
Hvor NRK?
Siden VG omtaler den positivt, er det jo ikke umulig at den dukker opp i i Nitimen en vakker torsdag...
Spotify. Ikke sjekket men "alle" lanserer sine nye verker på Spotify Nu Om Dagen.....
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Kvernberg har lagt det ut på Spotify. Jeg tenkte på omtale av det, ikke selve verket. Det er ikke hver gang en "jazz-artist" får omtale og terningkast 6. Da burde man egentlig være sikret redaksjonell omtale en eller annen plass i NRK universet synes nå jeg.
Hvorfor det?Jeg bryr meg aldri om hva anmelderen skriver uansett,gjør meg opp mine egne meninger etter å ha hørt det på Spotify.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.632
- Antall liker
- 4.082
Radio har den fordelen at man kan spille verket og redaksjonelt sette det inn i en kontekst, ikke bare skrive om det som i VG. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…