Jeg er nok ganske "streng" i min a/b test. Ikke sikkert alle andre ville oppfattet de forskjellene jeg beskriver som veldig store. Jeg er slett ikke misfornøyd med McIntoshen. Lyden er meget oppegående. Men de begge har sine forskjeller som jeg beskrev. Hva som til slutt er best all over må testes litt mer. Men etter flere låter på MA7900 er det organisk og musikalsk lyd. Hegel blir noe slankere i lyden. Og noe av det jeg ønsket var litt mer fylde på lave volum. Det får man med MA7900. Men siden Røst er noe svakere enn sine nyere og større søsken feksH390, hadde den sammenligningen vært gøy. Litt mer kraft og vil anta noe mer fyldig i lyden på de nyeste. Den veien Hegel gikk på de jeg eide. De nyeste låt varmere. Naim er ikke utelukket. Men minuset er at da kommer dac i tillegg. Og jeg ønsker primært å unngå flere bokser enn nødvendig. Så innebygget dac er stort pluss for meg. Takker for innskudd og tilbud
Er det ikke forresten H390 du er litt i tankeboksen på?
Vi ser nok også litt forskjellig på enkelte områder også; jeg foretrekker å ha gode separate komponenter - når jeg har hatt Hegel H190 og Hegel H120 (en forbedret og mer musikalsk utgave av Røst (har hatt begge) har jeg ikke benyttet DAC-delen i disse da min Benchmark DAC 3B utklasser disse. Mistenker at - ut i fra min erfaring - at den AKM-baserte DAC-delen i Hegel låter mer tørr og korrekt - eller mer "hifi" om man vil - enn den mer musikalske, organiske og livlige ESS-baserte Bechmark DAC B. Men dette er nok litt synsing på noe tynt grunnlag, altså. Dog er det min klare bedømming og erfaring.
Jeg har nok mest lyst på en Kinki integrert som ligger ute på bruktbørsen nå enn en ny Hegel, tror jeg.
Ellers benytter jeg også nå et par Dynaudio Focus 220 mk2 sammen med Supernaiten. Låter aldeles vidunderlig på gode innspillinger.
Lenge siden sist jeg hadde et par Dynaudios (siste var Evoke 30 og Special Forty) og det var et velkomment gjensyn og gjenhør.
Dog er dem noe mer "ufine og avslørende" på middels gode og dårlige opptak/innspillinger enn mine Elac Adante AS 61.
Som også er kvikkere, mer umiddelbar, detaljert og oppløst enn Focus 22 mk2. og bassen er strammere, mer kontrollert og nyansert enn Dynsene selv om Dynaudio er mer lettdrevne - på papiret. forstå det den som kan. Men det har muliges noe med Elacs trykkammerkonstruksjon med isobariske løsning der et aktivt bakenforliggende element skyver på et passivt (slaveobass) i front(-baffelen)
Men Dynaudio Focus gir også noe ikke Elac makter i like stor grad: en aldeles vidunderlig menneskelig og organisk varme og inderlighet. Noe som ingen andre høyttalere gjør like godt. Man blir berørt, rett og slett
All min erfaring har etter hvert gjort det klart for meg - som min hifipusher R. Mikkelsen (Renaissance Audio) engang sa. Den perfekte høyttaler - eller forsterker, for den del - finnes ikke.
Det finnes alltid noen (gjerne billigere enn den du har) som er bedre enn det du har - på et eller flere parametere.
Kunsten blir å definere sitt foretrukne lydbilde (her har de fleste på HFS for lengst utviklet en bestemt "smak") og deretter sette sammen et anlegg innenfor en gitt budsjettramme etter egne preferanser. Noe som ikke alltid er like enkelt, viser det seg. For noen (yours truly included) viser det seg relativt tydelig. Gang etter gang, he-he...
Mvh Valdemar Violin d.y.