Bjørn ("Orso")
Bransjeaktør
Noe av utfordringen med slike diskusjoner er at det virker ikke ut som man har ikke noe felles enighet om hva kvalitet er for noe. Spesielt er det problematisk når man diskuterer kvalitet på elektronikk. Skal det være mest mulig high fidelity og lav forvrengning eller skal det tilføres en harmonisk hørbar forvrengning som kan slå godt ut i et bestemt oppsett (gjerne til en type musikk)?
Har inntrykk av at det for en del er sistnevnte som gjelder. Ergo finnes det ikke en objektiv standard om hva som er bra, men en subjektiv opplevelse som ofte varierer fra anlegg til anlegg. Hvordan kan man da egentlig kritisere hifi pressen for hvordan de bedømmer produktene?
Har man derimot en klar objektiv tilnærming, så er stiller det seg annerledes. Da bruker man en transparent gjengivelse som standard og alt veies opp mot dette. Dette er det svenske LTS gjør og nevnte Audio Science Review. De snakker enten om transparent elektronikk (high fidelity) eller produkter som har hørbar avvik.
Beveger man seg over til høyttalere så blir det litt mer komplisert og bedømme, men samtidig er det åpenbart at det finnes en del områder hvor man kan snakke om at noe er bra eller dårlig (f.eks spredningsmønster og kompresjon).
For min del hadde jeg gjerne sett at high fidelity var standarden som man testet opp mot. Både med vanlig lytting, blindtester og målinger. Så får det være opp til enhver om man ønsker nøytral gjengivelse eller produkter som har hørbar forvrengning. Det må IMO uansett prøves ut selv.
Slik de fleste tester er i dag så blir det verken fugl eller fisk for min del. Mye subjektivt som har begrenset nytteverdi. Man burde i det minste få se hvordan høyttalerne man tester måler i rommet som skribentene lytter til. Det alene kunne fortalt en god del. Jeg leser derfor så og si aldri tester lengre med lyriske beskrivelser, men ser utelukkende på målinger når det finnes. Nå er riktig nok jeg ikke i målegruppen lenger, men tenker uansett at en mer objektiv tilnærming til tester hadde vært til gode for folk flest. Da har man tross alt hatt en knakk å henge noe på, noe konkret man bedømmer utifra.
Blindtester av spesielt kabler og andre tvilsomme tweak burde være obligatorisk IMO. Å kreve det for høyttalere og til elektronikk alltid blir for krevende (men gjerne innimellom), men til produkter hvor virkningen er meget tvilsom tenker jeg det er et must. Man ønsker vel ikke å villede folk?
Har inntrykk av at det for en del er sistnevnte som gjelder. Ergo finnes det ikke en objektiv standard om hva som er bra, men en subjektiv opplevelse som ofte varierer fra anlegg til anlegg. Hvordan kan man da egentlig kritisere hifi pressen for hvordan de bedømmer produktene?
Har man derimot en klar objektiv tilnærming, så er stiller det seg annerledes. Da bruker man en transparent gjengivelse som standard og alt veies opp mot dette. Dette er det svenske LTS gjør og nevnte Audio Science Review. De snakker enten om transparent elektronikk (high fidelity) eller produkter som har hørbar avvik.
Beveger man seg over til høyttalere så blir det litt mer komplisert og bedømme, men samtidig er det åpenbart at det finnes en del områder hvor man kan snakke om at noe er bra eller dårlig (f.eks spredningsmønster og kompresjon).
For min del hadde jeg gjerne sett at high fidelity var standarden som man testet opp mot. Både med vanlig lytting, blindtester og målinger. Så får det være opp til enhver om man ønsker nøytral gjengivelse eller produkter som har hørbar forvrengning. Det må IMO uansett prøves ut selv.
Slik de fleste tester er i dag så blir det verken fugl eller fisk for min del. Mye subjektivt som har begrenset nytteverdi. Man burde i det minste få se hvordan høyttalerne man tester måler i rommet som skribentene lytter til. Det alene kunne fortalt en god del. Jeg leser derfor så og si aldri tester lengre med lyriske beskrivelser, men ser utelukkende på målinger når det finnes. Nå er riktig nok jeg ikke i målegruppen lenger, men tenker uansett at en mer objektiv tilnærming til tester hadde vært til gode for folk flest. Da har man tross alt hatt en knakk å henge noe på, noe konkret man bedømmer utifra.
Blindtester av spesielt kabler og andre tvilsomme tweak burde være obligatorisk IMO. Å kreve det for høyttalere og til elektronikk alltid blir for krevende (men gjerne innimellom), men til produkter hvor virkningen er meget tvilsom tenker jeg det er et must. Man ønsker vel ikke å villede folk?