1. Økonomiske libertarianere bør avsky både fyren og politikken hans. En ting er alle de autoritære faktene og leflingen med rasisme og religiøst hat, men alt det som Horwitz nevner i sitatet ovenfor er verdibasert, og disse libertarianerne er gjerne mer opptatt av økonomisk politikk. Der står Trump for merkantilisme av enevoldstypen - nettopp det som Adam Smith kritiserte i
The Wealth of Nations (1776). Libertarianere har ofte slips med Adam Smiths silhuett på. Om ikke de har det på seg, så i det minste har de et hengende i skapet. Derfor er det bare latterlig om noen som hevder å være libertarianer har den minste sympati for Trump. Da vet de helt enkelt ikke hva de snakker om. Sverming for "den sterke mann" er ikke liberalisme.
2. Som en ideologihistorisk fotnote: Den økonomiske politikken diskvalifiserer også Trump fra fasciststempelet. Fascistene ville ha et korporativt system hvor sterke interesseorganisasjoner under statlig kontroll var bærende institusjoner som bidro til ensrettingen av samfunnet. Trump vil ikke ha noe av det, men snarere en autoritær merkantilistisk modell som den russiske hvor rikfolk får forsyne seg fritt i bytte mot lojalitet til caudilloen, og hvor privilegiene kan tilbakekalles over natten hvis sjefen skulle ønske det. I økonomisk politikk er "den skandinaviske modellen" og det norske "trepartssamarbeidet" mellom stat, fagforeninger og arbeidsgivere i virkeligheten nærmere korporativismen (og dermed nærmere fascistenes økonomiske politikk) enn det Trump holder på med. Han er bare en wannabe strongman av bananrepublikktypen.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Korporativisme