Men det er ikke bare på sosiale medier du møter fanatiske Trump-forsvarere som tar lett på faktasjekk og kildekritikk. Hans Rustad er ansvarlig redaktør for nettstedet Document.no. Som medlem av Norsk Redaktørforening skal han ifølge Redaktørplakaten fremme en «åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk».
Men både før og etter USA-valget har han utrettelig og entusiastisk fremmet ville, udokumenterte påstander fra Det Hvite Hus og tvilsomme amerikanske høyremedier. «Sydney Powell utstråler et alvor og en faglig integritet som imponerer mange», skrev han om Trump-juristenes svar på Komiske Ali, etter gjengens aller sprøeste pressekonferanse, og fastslo: «Etter denne pressekonferansen kan Biden se langt etter å bli godkjent.»
Slik taler den salige i troen, fra sin alternative virkelighet.
[…]
For den som ikke husker det: Trump startet sin politiske karriere med å få store deler av det amerikanske tolk til å tro at Obama kanskje var født i Kenya. Siden har han løyet og vrøvlet på daglig basis. Vi har, med forfatteren Jonathan Rauchs ord, vært vitne til «et systematisk angrep, fra aller øverste hold, på vår kollektive evne til skille sant fra falsk».
[…]
Men hva med propagandaen fra dem som hater Trump? Som Sam Harris har vært inne på, finnes det gode grunner til å kritisere «MSM» (Mainstream Media) for slagside. Til å mislike radikale demokrater som «AOC». Til å advare mot woke-bevegelsen og avsky Antifa. Men ingenting på venstresiden kan matche vanviddet til det pro-trumpske konspirasjonsnettverket QAnon.
Trump videreformidlet i oktober en QAnon-relatert historie om at Osama bin Laden lever. Biden og Obama drepte en dobbeltgjenger og fikk skutt ned et helikopter med amerikanske spesialsoldater for å dekke over bløffen.
Det er som om Biden skulle hevde at CIA oppfant koronaviruset for å drepe fattige, svarte mennesker. Men han nærer ikke så syke tanker, og sprer ikke farlig avfall fra internettets avkroker.
Dét er forskjellen på valgets taper og vinner. Og den er monumental. Så påstår du at «begge parter er like ille», er du selv en del av problemet: Et fremvoksende desinformasjonssamfunn uten felles referanser til virkeligheten. Uten enighet om hva vi er uenige om, bortsett fra at vi er fiender.
Men både før og etter USA-valget har han utrettelig og entusiastisk fremmet ville, udokumenterte påstander fra Det Hvite Hus og tvilsomme amerikanske høyremedier. «Sydney Powell utstråler et alvor og en faglig integritet som imponerer mange», skrev han om Trump-juristenes svar på Komiske Ali, etter gjengens aller sprøeste pressekonferanse, og fastslo: «Etter denne pressekonferansen kan Biden se langt etter å bli godkjent.»
Slik taler den salige i troen, fra sin alternative virkelighet.
[…]
For den som ikke husker det: Trump startet sin politiske karriere med å få store deler av det amerikanske tolk til å tro at Obama kanskje var født i Kenya. Siden har han løyet og vrøvlet på daglig basis. Vi har, med forfatteren Jonathan Rauchs ord, vært vitne til «et systematisk angrep, fra aller øverste hold, på vår kollektive evne til skille sant fra falsk».
[…]
Men hva med propagandaen fra dem som hater Trump? Som Sam Harris har vært inne på, finnes det gode grunner til å kritisere «MSM» (Mainstream Media) for slagside. Til å mislike radikale demokrater som «AOC». Til å advare mot woke-bevegelsen og avsky Antifa. Men ingenting på venstresiden kan matche vanviddet til det pro-trumpske konspirasjonsnettverket QAnon.
Trump videreformidlet i oktober en QAnon-relatert historie om at Osama bin Laden lever. Biden og Obama drepte en dobbeltgjenger og fikk skutt ned et helikopter med amerikanske spesialsoldater for å dekke over bløffen.
Det er som om Biden skulle hevde at CIA oppfant koronaviruset for å drepe fattige, svarte mennesker. Men han nærer ikke så syke tanker, og sprer ikke farlig avfall fra internettets avkroker.
Dét er forskjellen på valgets taper og vinner. Og den er monumental. Så påstår du at «begge parter er like ille», er du selv en del av problemet: Et fremvoksende desinformasjonssamfunn uten felles referanser til virkeligheten. Uten enighet om hva vi er uenige om, bortsett fra at vi er fiender.
Kjetil Rolness: Sannheten ble USA-valgets største taper. Og verre kan det bli.
Sannheten ble USA-valgets største taper. Og verre kan det bli.
www.aftenposten.no
Sist redigert: