"Woke" som prinsipp er jo særdeles nødvendig.
Problemet er ikke ønsket om sosial rettferdighet i seg selv, det er uttrykksformene det tar hos enkelte.
Det er som sagt en dyd av nødvendighet å til en hver tid vurdere samfunnets systematisk diskriminerende uttrykksformer, samtidig er det viktig at man ikke fullstendig utraderer humor, toleranse for andres oppfatninger og fratar en hel generasjon sitt språk. Endringer kan være ubehagelige selv nå de er nødvendige, og det ser vel ut for meg som om den emosjonelle høyrekonservatismen føler seg fryktelig krenket av ønsket om likhet og rettferdighet.
Dette sagt; deler av den noe diffuse "woke-bevegelsen" har jo mistet en god del av gangsynet underveis, og endt opp med å bli en kvasireligiøs klikk blottet for pragmatisme, toleranse og humor. Kanskje må det til at noen går så langt for å få toget i bevegelse, men uansett tangerer det fort det patetiske, helt der ute på viddene.
Uansett, hver og en med et visst minstemål av sosial samvittighet, burde vel se at disse tankene og oppfatningene ikke akkurat oppsto i et vakuum.