I disse dager er det ca 6mnd siden de to siste oppgraderingene ble gjort i husguden.
Inn kom først Devialet D200, deretter Pylon Jasper 25.
Og for en oppgradering det skulle vise seg å bli.
"Higet" etter neste trappesteg er borte, totalt! Oppgraderingsspøkelset has left the building, og byttesyken er kurert!
I stedet kan man sette seg ned, spille cd`er eller streame og bare kose røven av seg.
I dagens oppsett føler jeg at jeg får det aller, aller meste av det jeg noensinne har vært på leiting etter.
God, definert bass, en åpen og kroppslig mellomtone, samt en godt oppløst diskant. Første indikator på det, var at subben jeg hadde stående, føltes totalt unødvendig - ergo forsvant den ut døren. Etter å ha levd med Magnepan 1.7 i et par år, føler jeg at Jasper 25 gir et minst like luftig lydbilde - bare med forskjellen at polakkene gjengir bass på en måte som Maggiene bare kan drømme om, både i mellomtone og diskant.
Lydbildet er realistisk, både i bredde, høyde og dybde.
Det er ingenting som stikker seg ut og blir plagsomt
Jeg koser meg med mange forskjellige typer musikk, og alt funker likegodt.
Er man så kommet til "veis ende"?
Har etterhvert innsett at man skal være forsiktig med å være for bastant på akkurat det punktet - men det føles slik!
Og dersom det skulle bli snakk om å bytte ut noe, vil det gjerne koste mer enn jeg tenker vil være "romsreint" å investere.
Jeg vet at der finnes høyttalere som reint estetisk gjerne kunne fungert enda bedre, f eks noe fra SF......
Men jeg har mine sterke tvil om noe sånt overhodet kommer til å bli slept i hus her.
Nei, enden på visa så langt, er at jeg beholder det som befinner seg i husguden og heller bruker tiden på å kose meg videre.
mvh
Proffen