På vei hjem fra jobb i dag var jeg innom og plukket med meg denne:
En 1-eiers Beogram CD X, der eieren oppriktig ble litt lei seg når han måtte svare negativt på at jeg spurte om han ikke hadde brukermanualen også. Han trodde den hadde blitt kastet i løpet av disse noenogtredve årene, men skulle lete litt og gi beskjed om han fant den
.
Hva har så denne i en vinyltråd å gjøre? Egentlig svært lite, men CD X skulle etter sigende egentlig ha en ganske så "analog" lydkarakteristikk, hvilket jeg må si med enig i etter å ha koblet den opp og lyttet litt til den nå.
Den forrige CD-spilleren jeg hadde av de aller første som kom på markedet var en Teac, og den hadde en lys og grovkornet karakteristikk, men CD X er helt annerledes. Jada - vi snakker langt fra noe superoppløst gjengivelse her, men en litt tilbakelent og behagelig lyd.
CD X var, i kombinasjon med den Aiwa-produserte CD 50 B&O´s første CD-spiller, og CD X er i bunn og grunn en Philips 104 i B&O innpakning. Den ble til og med produsert hos Philips.
Philips 104 har på linje med enkelte andre "mid-fi" produkter (som eksempelvis NAD 3020) fått "samlerstatus" og pene eksemplarer selges i dag til priser godt over hva de reelt sett er verd.
En av årsakene er nok selve drevet og laseren (CDM1), som har vist seg å være "bunnsolid". Videre så var Dac´n (TDA 1540) en 14 bit mono, så i praksis snakker vi dual mono. Lydkvalitetsmessig så skal man visstnok få et betydelig løft ved en NOS-mod, hvilket går ut på å kansellere oversamplingen, og jeg har inntrykk av at relativt mange slike Dac´r har gjennomgått den endringen. Man får kjøpt ferdige kit, men i den grad jeg skal vurdere det så tror jeg samtidig jeg bestiller en socket og lodder inn, slik at det enkelt er reversibelt.
Jeg synes den låter "pent" og en morsom CD-spiller er det nå ihvertfall