På videomastere har man referansefarger og referanselyd, slik at nivåene skal settes korrekt før avspilling eller overføring. Men siden HiFi har forbudt justering er dette ikke innført som standard på musikk - man skulle ellers tro det ville vært meget nyttig med et testspor på en audiofil master - det kunne lett vært kuttet slik at det ikke er koblet til resten av innholdet på en LP, og det kunne vært en knapp på CD-spilleren som gjorde at man kunne velge til/fra akkurat det sporet.
Så kunne man sjekket rett nivå, riktig balanse og fase, og tom. sjekket frekvensgjengivelsen, om man ønsket det. Så lenge dette var innenfor spec's, så ville musikken bli avspilt rett, i henhold til referansen.
Men slik er det ikke innen musikk. Så får vi ta til takke med det som fungerer best for hver enkelt, eller jakte etter en uoppnåelig omnireferanse som ingen blir enige om. (Bare å høre/lese vurderinger fra en messe, så skjønner man at folks referanser spriker i minst fire dimensjoner).
Dermed blir det hva som fungerer best for hver enkelt lytter som må gjelde. Skjønner ikke hvorfor det skal føre til oppfordringer om stenging av en tråd?
Alle disse ropene om stenging av tråder er merkelige, og det er også ganske ensidig hvor de kommer fra. Er det så truende at det settes spørsmålstegn i HiFi-kirken?