"Referanselyd" hva er egentlig det, og hvem / hvordan definereres det ? ? ?

[utgatt60135]

Jeg har samme erfaring som Asbjørn; live, uforsterket akustisk musikk låter mørkere, oftest mer behagelig i diskanten, har mer dynamisk punch og stereoperspektivet mangler den typiske hifi "pinpointingen". Dette hører jeg på forskjellige avstander fra helt nært instrumentene til lenger borte.
Hvorfor skulle dette bli så anderledes om man henger over de, og hvorfor skulle vi ønske å høre det slik?

Har du noen gang stått på en dirigents plass når et orkester spiller kraftig? Med bind for øynene kan du nok også pinpointe like godt som et troverdig HiFi anlegg tror jeg. Det klarer man om det ikke er for mye reflekterende lyd. Dessuten er det en umulig oppgave for et anlegg å "overskarpe" posisjonene.

Hvor mørk/lys klangen er veldig avhengig at opptaksrommet og ikke minst hvordan man spiller og hvor mange som spiller samtidig. Fioliner og fløyter som spilles hardt kan låde både hardt og lyst når man står nærme og særlig litt ovenfra. Ikke alle instrumenter er like behagelige og varme i klangen så fremt de ikke spilles varsomt. Noen anlegg får ikke frem denne skarpheten fordi de er avrundet og litt "bløte". Det kaller jeg farging og jeg skjønner at mange liker det best slikt.

 

[KJ]

...
Dessuten er det en umulig oppgave for et anlegg å "overskarpe" posisjonene.
...

Kan du utdype dette litt ?

mvh
KJ

 

[utgatt60135]

...
Dessuten er det en umulig oppgave for et anlegg å "overskarpe" posisjonene.
...

Kan du utdype dette litt ?

mvh
KJ

Hvordan er det mulig for et mikrofonpar å skape bedre pinpointing enn i virkeligheten?

 

[KJ]

...
Hvordan er det mulig for et mikrofonpar å skape bedre pinpointing enn i virkeligheten?

En skjønnsom ubalanse mellom direkte og indirekte lyd over to kanaler som normalt ikke kan gi en troverdig og effektiv gjengivelse av diffusfeltet i det opprinnelige lydbildet => en «super natural» illusjon av pinpointing og «3D».

Dessuten er det veldig få utgivelser som kun bruker to mikrofoner, heller ikke live opptak av små orkestre.

mvh
KJ

 

[utgatt60135]

...
Hvordan er det mulig for et mikrofonpar å skape bedre pinpointing enn i virkeligheten?

En skjønnsom ubalanse mellom direkte og indirekte lyd over to kanaler som normalt ikke kan gi en troverdig og effektiv gjengivelse av diffusfeltet i det opprinnelige lydbildet => en «super natural» illusjon av pinpointing og «3D».

Hva er diffusfelt?

Pinpoiting og dybde er da helt normal hverdagslig og også noe man klarer å få frem i opptak. Jeg synes det er bare bra og det er en grunn til at de fleste opptak er nettopp slik. Det gir best lydopplevelse.

Dessuten er det veldig få utgivelser som kun bruker to mikrofoner, heller ikke live opptak av små orkestre.

Så klart, men er det nøyaktige posisjoner i et opptak så vil et godt og korrekt anlegg også klare å gjenskape det brukbart. Ikke bedre enn på opptaket.

 

[KJ]

...
Hva er diffusfelt?
...

Lyd uten «retningsinformasjon», underdrykking av dette som ved tradisjonell stereo bidrar til unaturlig pinpointing og «3D».

...
Pinpoiting og dybde er da helt normal hverdagslig og også noe man klarer å få frem i opptak. ...

Joda, men sjelden i samme grad som det kan skapes med tradisjonell stereo.

mvh
KJ

 

[vredensgnag]

...
Dessuten er det en umulig oppgave for et anlegg å "overskarpe" posisjonene.
...

Kan du utdype dette litt ?

mvh
KJ

Hvordan er det mulig for et mikrofonpar å skape bedre pinpointing enn i virkeligheten?

Fordi refleksjonsinformasjonen er borte, relativt sett. De to mikrofonene tar en sample av direktelyd, og er gjerne plassert slik at reflektert lyd er skjermet av, undertrykket eller eliminert (nær-mic).
Kildene plasseres klinisk og ofte konstruert (musikere som er tatt opp enkeltvis fordeles i stereoperspektivet ved ratting).
Mikrofonene kan ses på som to traktøyne som isolert "ser" på kildens direktelyd - helt motsatt hva som skjer i et faktisk fremføringslokale der ørene "ser" lydsum av fremførere og lokalet.

HiFi-lyden er blitt tilnærmet ulyttelig for andre enn spesielt interesserte som følge av dette. Og når folk lytter til langt enklere opptak gjort på 50-60 tall får vi forbausede reaksjoner om hvor bra det lyder - fordi man brukte mikrofoner som "så" langt mer enn dagens.

 

[Bx]

Dette er ikke referanselyd. Ulver stakk ut i skogen for å spille in A Madrigal of the Night. Lød sikkert som en god idé da de fikk den. De kjørte selvsagt ikke miksen inn på bånd/harddisk (1997), men gjorde opptak med mikrofoner av det som kom fra bandet.

Lydenergien ble borte i skogen. Resultatet ble pistrete, og henger ikke helt ihop med albumets forsett. Som et lite innspill til ønsket om anekoiske lytterom ... :

Det er forskjell på innspilling og avspilling, vreden. Det trodde jeg du hadde fått med deg.

Er du skeptisk til lytting gjennom hodetelefoner også?

 

[utgatt60135]

HiFi-lyden er blitt tilnærmet ulyttelig for andre enn spesielt interesserte som følge av dette. Og når folk lytter til langt enklere opptak gjort på 50-60 tall får vi forbausede reaksjoner om hvor bra det lyder - fordi man brukte mikrofoner som "så" langt mer enn dagens.

Jeg er til en viss grad enig i at dagens opptak kunne vært mer rundtstråle-opptak, men jeg tror generelt at dagens opptak er bedre tross alt. Tydelige posisjoner er naturlig og stereoanlegg kan ikke legge til mer nøyaktighet, men gjøre de mer diffuse. Unansett så er det lydteknikerne som bestemmer hva vi lytter til. Det kan ikke vi som lyttere hjemme gjøre noe med. Det som er på opptaket er der.

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg er blant de som syntes lytting gjennom hodetelefoner er for dødt. Det er selvsagt mye bedre enn et rom som bader i refleksjoner uten tiltak, men det finnes da noe enda bedre enn det da IMO.

Ellers er jeg ikke enig med at det utelukkende handler om preferanser. Ja, det er slik det i stor grad har utviklet seg. Men det finnes da masse grundige undersøkelser på lyd og lydopptak. Problemet er bare at man ikke følger det. Man vet godt hva som er viktig for høyttalere, gjengivelse, hvordan opptak bør gjøres og man vet mye om foretrukket akustikk. Opptaket kan vi ikke gjøre noe med som lyttere, men det andre kan vi sikte oss etter.

 

[Utgatt11378]

vredensgang skriver: opptak gjort på 50-60 tall får vi forbausede reaksjoner om hvor bra det lyder - fordi man brukte mikrofoner som "så" langt mer enn dagens.!

Dette tror jeg er helt riktig!

Tror også mye av magien i musikken blir borte i alle "duppedingsene" den skal i gjennom før den lagres.

Hadde en "sær" men for meg aha aktig opplevelse for mange år siden.

Satt og hørte på klassisk musikk gjennom Viasattradio.

Skulle ut på noe, men ble sittende i to timer og lytte, opptakene var så innmari levende, partiturblading,musikere som bevegde seg, stoler som knirket svakt ja i det hele utrolig levende.

Da presentatør fortalte at opptakene var gjort i 58 og 61 ble jeg forundret, dette var da mere levende enn noe annet jeg hadde hørt før.

Spurte meg selv, ville disse "levende lydene" blitt filtrert og fjernet i dag, jeg tror det.

Et annet opptak er jo hvor knirkingen i Bonhams basstrommepedal høres, ville nok også blitt fjernet i dag....!?

Kanskje det rett og slett filtreres for mye i studio etter opptak slik at magien forsvinner!?

Kanskje er referanselyden vi søker i dag bare "pen" og ikke naturtro i det hele tatt, for referanse er vel at det skal lyde slik som instrumentet klinger i virkeligheten...., men hva da med elektriske instrument?.....huff nå datt jeg litt ut...sorry! :

Vh

S

 

[vredensgnag]

Dette er ikke referanselyd. Ulver stakk ut i skogen for å spille in A Madrigal of the Night. Lød sikkert som en god idé da de fikk den. De kjørte selvsagt ikke miksen inn på bånd/harddisk (1997), men gjorde opptak med mikrofoner av det som kom fra bandet.

Lydenergien ble borte i skogen. Resultatet ble pistrete, og henger ikke helt ihop med albumets forsett. Som et lite innspill til ønsket om anekoiske lytterom ... :

Det er forskjell på innspilling og avspilling, vreden. Det trodde jeg du hadde fått med deg.

Er du skeptisk til lytting gjennom hodetelefoner også?

Å lytte gjennom hodetelefoner er vel helt greit? Hvor kommer det inn?

Har nettopp mottatt Böhm-settet med Ringen, tatt opp i Bayreuth. Culshaw var meget kritisk til det å skulle ta opp der, og skriver mye om det i sin bok. Han endte opp i Wien og i Sofiensaal. Böhm-opptaket er meget livaktig og engasjerende, og i heftene som følger med skriver man om forskjellen mellom studio-opptak, der man kan redigere seg frem til et tenkt ideale - og live-opptaket, som kan gi sterke og engasjerende opplevelser når ting klaffer. Og man er meget kritiske til det å skulle redigere og manipulere seg frem til sluttresultatet - det blir en fattigere opplevelse, hevder man, på meget hardt tysk.

Dette er smak og behag. Jeg syns det er gått for langt - det autentiske er blitt borte, det er blitt trickset for rent og pent og riktig, før det ev. komprimeres til helvete. Og mye musikk, som f.eks. Barbers og Theessinks, lages kun for å kile anlegget til audiofile, men det er også et marked.

Lytt f.eks. til Rainbow studios opptak av trommer og piano på de ulike Tord Gustavsen Trio utgivelsene, og hvordan man tydelig ikke klarer å bestemme seg for hvordan dette skal ligge. Det går fra urealistisk effektplassering til mer realistisk og så til en rar mellomting. Her har lydtekniker kanskje kjedet seg? Følt trang til å finne på noe nytt? Eller er det gutta i trioen som føler de må mekke?
Det blir et uttrykk, og fungerer også sånn, men fordi de selv ikke klarer å sette et uttrykk, men vingler frem og tilbake mellom utgivelsene, så blir usikkerheten også rar, sammenlignet med andre som har satt lyden sin og holder seg til den.

 

[samlanes]

Et glimrende innlegg vreden,spesiellt dei to linjer i midten,der du nevner thessink og barber.(og mange fleire kunne vert nevnt,huttetu

Mvh.

 

[soundscape]

En referanse er jo en mal man bruker til å sammenlikne forskjellige komponenter, og også inspillinger. F.eks er den og den skiva en referanse på klaverlyd, en annen bra referanse på trommer ect. Selve referansen forandres jo også over tid ettersom man bytter ut komponenter / tuner lyden i anlegget nærmere sine egne preferanser.

 

[Bx]

Vreden,

Hodetelefoner gir tilnærmet ekkofri lytting. Jeg forsto det slik at du var i mot ekkofri lytting ettersom ekkofri innspilling ikke fungerer....

Er ellers enig i mye av det du skriver.

På vei inn på en restauraurant for ca ett år siden hadde jeg problemer med å bestemme meg for om jeg hørte live musikk eller opptak. Det viste seg at det var en blanding. En trommis med et enkelt, lite PA-anlegg som trommet til ett eller annet opptak. Det var dynamikken i trommene som gjorde forskjellen.

Enkelte ganger kan man høre at A er mer virkelighetstro enn B uten at man har hørt originalen. Dynamikk har mye med saken å gjøre. Hvor mye informasjon som kommer fram til lytteren har også mye med saken å gjøre.

 

[Barbaresco]

17.mai-tog med hornmusikk og trommer på 1 meters avstand er en grei referanse for dynamikk

 

[trex]

vredensgang skriver: opptak gjort på 50-60 tall får vi forbausede reaksjoner om hvor bra det lyder - fordi man brukte mikrofoner som "så" langt mer enn dagens.!

Dette er jo umulig å bruke som årsak. Man bruker fortsatt, i utstrakt grad, mikrofoner fra 50-60-70-80 og 90-tallet. Veldig mange studioer har "vintage" mikrofoner de bruker til daglig. Særlig rør og båndmikrofoner. I tillegg er det et utall replicas på markedet som er mer eller mindre nøyaktige kopier av de gamle "sliterne".

Og når man leser specs på gamle mikrofoner kontra nye mikrofoner av en viss kvalitet, tviler jeg meget sterkt på om de gamle "så" noe bedre enn de nye. Snarere tvert om.

Men innspillings- og særlig editeringskjeden er totalt annerledes. Den var tidligere helt analog, og man brukte ikke veldig mange forskjellige typer effekter per spor som man lett kan gjøre i dag.

Man tok også opp "live" i større grad, siden det var tidkrevende å editere veldig mye. Man hadde ikke så mange spor osv osv.


En preproduksjon og innspilling i et studio på 60-tallet er fullstendig annerledes enn det samme i dag. Og det er mange forskjellige årsaker som virker sammen. Kanskje det er der magien blir borte?

Hvis man ser bort fra tung mastering, tror jeg mye av årsaken i "død" musikk ligger i at alt i dag blir perfekt i pitch og perfekt i time. Det sørger maskiner og software for. Kanskje det lever mer om man tør å la det "flyte litt".

 

[Audiophile-Arve]

Det er så mange måtar å høyre at lyd er god på at eg har vanskeleg for å seie at noko er betre enn anna....
både 2L sine opptak og Belafonte in Carneige Hall er heilt utruleg flotte, og kvar på sin måte usannsynleg "realistiske", men det er ikkje mykje likt over dei to måtane å lage godlyd på.
Eg får ikkje heilt til alle mine referanseplater på anlegget. Medan andre referanseplater syner sider eg aldri hadde trudd eg skulle få høyre av eit opptak. Og innan klassisk: Eg høyrer til dei som har massevis av versjonar av nokre musikkverk eg er veldig glad i (m.a. Schubert sine symfoniar, har nok over eit dusin av "den ufullendte") frå ulike epokar, med ulike dirigentar og på ulike plateselskap. Og oppdagar stadig nye sider av heilskapen..
Det synest eg er veldig gøy! ;D

 

[Roald]

Nærmic har da eksistert i lang tid og er da ikke noe hinder for realistisk gjengivelse, det meste endrer seg med mikrofonplassering men det gjør det også om du flytter deg fra 20 rad til første uten at man diskuterer om lyden er mer/mindre realistisk av den grunn.

Mangel på dynamikk er nok et større problem enn fravær av refleksjonene fra opptaksrommet og når kompressoren slår til hver gang vokalisten/xxx tar i litt, er det drepende for realismen.

 

[Milenko]

17.mai-tog med hornmusikk og trommer på 1 meters avstand er en grei referanse for dynamikk

Finnes det skikkelig gode innspillinger av det så har man jo en knallbra dynamikk test, i tilegg til at det er opptak som alle nordmenn hvertfall har et skags forhold til... Så autensiteten av anleggets formidlingsevne vil man jo også ha et slags personlig forhold til...

Hva med å plassere mikrofoner på hver side av en "vei" å bare ta opp hele 17 mai toget, med alle lyder som det tar med seg, hurra hurra og alt, er jo noe de fleste av oss har et forhold til...

 

[vredensgnag]

Syns Chesky sier det meget godt her, verdt å reflektere over. Multi-mono setter ord på det jeg hører og som plager meg i rattemusikken:

"....most pop and jazz recordings there is really no imaging or depth. All instruments and vocalists are individually close mic-ed so what you hear is "multi mono." The mixing engineer pans the instruments into positions in the stereo, (or multichannel surround) image. There are no spaces between the instruments, and absolutely no sense of a continuous left-to-right soundfield; it's more like a series of little dots where the microphones where placed. So you really can never get a true seamless left to right image because all of the mono microphones interfering with each other."

http://www.chesky.com/core/body_librarydetails.cfm?newsid=198

 

[Milenko]

Syns Chesky sier det meget godt her, verdt å reflektere over. Multi-mono setter ord på det jeg hører og som plager meg i rattemusikken:

"....most pop and jazz recordings there is really no imaging or depth. All instruments and vocalists are individually close mic-ed so what you hear is "multi mono." The mixing engineer pans the instruments into positions in the stereo, (or multichannel surround) image. There are no spaces between the instruments, and absolutely no sense of a continuous left-to-right soundfield; it's more like a series of little dots where the microphones where placed. So you really can never get a true seamless left to right image because all of the mono microphones interfering with each other."

http://www.chesky.com/core/body_librarydetails.cfm?newsid=198

Denne var nok spot on, akkurat slik jeg føler det selv av og til, alt er bare presset sammen klint opp til en linje men spredd litt utover mot sidene.

 

[vredensgnag]

Ja, jeg syns det er på tide med økt bevissthet omkring den rotete manipulasjonen som begås av dagens lydteknikere. De og kundene deres er motivert av hurtigheten og enkeltheten i det å lage "multi-mono", sammenlignet med hvor krevende det er å få til et godt ensemble-opptak.
Men vi som sluttkunder får et dårligere og meget unaturlig resultat. Selvsagt kan lydteknikere her på HFS reagere på dette, og mene at det er minst like godt som alt annet der ute, om ikke bedre. Virkeligheten er en annen - og 2L er et unntakstilfelle i så måte, som bruker det som kan anvendes av dagens teknologi, samtidig som man er tro mot ensemble-spill og verdien i å fange det.

Som Chesky skriver, finnes det ikke dybde eller 3D i slike opptak, og selv om andre i tråden mener man kan få gode resultater med nær-mic, så vil jeg påstå at man får et syntetisk resultat. Det mangler virkelighet - det er O'boy lyd, bare tilsett hifi-anlegg, så pakkes det ut, men det lyder ikke rett. Så kan man forsvare det med at "det er et uttrykk," som man ble enig med musikerne om. Og det er helt i orden - men det er ikke HiFi.

Først når man får disse tingene klart for seg - når HiFi-blad slutter å skryte av ihjelkomprimerte remasters; når man begynner å skille mellom gulasj og ensemble; når man forstår den kritiske forskjellen mellom et "der og da" opptak og et som er plukket sammen over tid; og når man begynner å verdsette ekte refleksjoner fra et fysisk opptakssted, som en vesentlig del av HiFi (for musikk hvor dette er relevant), så kan vi begynne å diskutere referanselyd.

 

[Kule-Trygve]

Hvis jeg for eksempel hører "The road to hell" med Chris Rea, så høres jo dette passe fett og "live" ut, med grei "3D- skulpturering" av instrumentene (så vidt jeg husker) men vokalen høres merkelig tørr, "monoaktig" og påklistret ut. Det er så man kan fornemme at Chris`en har sittet inne i en refleksjonsløs "mikrofonbu" og sunget dette inn i en mikrofon, og så er dette bare klistret inn et passende sted i lydbildet etterpå. Det går litt utover troverdigheten dette.
Jo bedre anlegg, jo bedre hører man disse effektene/"artifaktene". Har hørt lignende på flere innspillinger.

 

[Mr-T]

Det er sånn 100% av alle innspillinger i populære sjangere gjøres. Det er en skapt virkelighet, og jeg forstår ærlig talt ikke hva problemet med det er. Det blir som å klage på at et abstrakt maleri ikke ser "ekte" ut....

 

[vredensgnag]

Hvis jeg for eksempel hører "The road to hell" med Chris Rea, så høres jo dette passe fett og "live" ut, med grei "3D- skulpturering" av instrumentene (så vidt jeg husker) men vokalen høres merkelig tørr, "monoaktig" og påklistret ut. Det er så man kan fornemme at Chris`en har sittet inne i en refleksjonsløs "mikrofonbu" og sunget dette inn i en mikrofon, og så er dette bare klistret inn et passende sted i lydbildet etterpå. Det går litt utover troverdigheten dette.
Jo bedre anlegg, jo bedre hører man disse effektene/"artifaktene". Har hørt lignende på flere innspillinger.

Det er et godt eksempel.
Chesky er inne på flere - problemet er at når man legger til det de kaller "acoustically dead analog or digital reverberation" så kjenner øret/hjernen at noe er galt, noe prøver å lure oss til å kjøpe lyden, men erfaringen vår forteller oss at dette ikke er naturlig.

Jeg vil ha musikk uten snarveier. Har sittet og lyttet til en innspilling med St. Martin in the Fields, som går gjennom Bachs "Fugens kunst." Her har hele orkesteret sittet foran to mikrofoner, det er tydelig kildeplassering, men alt oppleves som en helhet - om det er strykere, blåsere eller spinett. Du hører de var "der" i et bestemt rom, og skapte dette sammen.
Jeg kan fascineres av Tord Gustavsen Trio, men brått blir jeg klar over at jeg lytter til en mikrofonkonstruksjon, der tromme eller piano er smurt ut over hele lydbildet, og så kollapser lyden for meg, i stedet for å vokse.
Og jeg kan lytte til Prestige Sessions, et mono-opptak, og kjenne en utrolig troverdighet i det jeg hører, fordi alle spiller mot samme mikrofoner, og fordi rommet er med og ikke sterilisert vekk vha opptakstricks.

 

[vredensgnag]

Det er sånn 100% av alle innspillinger i populære sjangere gjøres. Det er en skapt virkelighet, og jeg forstår ærlig talt ikke hva problemet med det er. Det blir som å klage på at et abstrakt maleri ikke ser "ekte" ut....

Vi kan velge å lytte til ting som utfordrer anlegget, i stedet for smørerier som knapt utfordrer en boombox.

 

[Mr-T]

Så og si all musikken vi hører på er altså "smørerier som knapt utfordrer en boombox"?
Jeg tviler på at du tror på et så ekstremt utsagn selv.

 

[samlanes]

Kjøpte ei vinyl dobbelutgave på samleren i bergen,med opptak som er nermest fraverende idag desverre.

Country comes to Carnegie Hall,med Roy clark,Freddy fender,Hank Thompson og Don Williams.

Fantastisk opptak(3d) og musikk,litt mørkere lyd enn Harry belafonte`s in Carnegie Hall,men like god lyd.

Mange cdplater høyrest ut som dei er innspillt i ein boks iforhold,med "trangt" lydbilde.

Mvh.

 

[Milenko]

Jeg har et par cder hvor de har spilt innmusikken "live i studio" dvs. de har tatt opp musikken som om det var en live konsert, spilt sangene en 4-5 ganger og valgt den beste, resultatet er en mye mer autentisk og ekte lyd. På et spor hører man faktisk at de snakker litt seg imellom osv. ekte..
(eksemplet er fra Urge overkill, exit the dragon) slik kan rock/pop spilles inn...

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg har et par cder hvor de har spilt innmusikken "live i studio" dvs. de har tatt opp musikken som om det var en live konsert, spilt sangene en 4-5 ganger og valgt den beste, resultatet er en mye mer autentisk og ekte lyd. På et spor hører man faktisk at de snakker litt seg imellom osv. ekte..
(eksemplet er fra Urge overkill, exit the dragon) slik kan rock/pop spilles inn...

Fett band!!

 

[Kule-Trygve]

Har stort sett ikke noe problem med studioinnspillinger, men eksempelet med Chris Rea trakk jeg fram fordi vokalen virker så veldig separert fra resten av lydbildet. Som om de rett og slett har "bommet litt" på vokalen. Har vel hørt lignende på noe Leonard Cohen tror jeg. At det man hører er veldig oppdelt/separert i sine forskjellige bestanddeler.
Men hør på "Twist in my sobriety" med Tanita Tikaram. Fra en cd fra 1988 eller deromkring. Her høres det nesten som det er spilt inn "live". Instrumenter og vokal er sammenhørende og "innvevd" i hverandre, på en overbevisende måte. Med det mener jeg ikke si at innspillingen er "grøtete" og sauset sammen, for det motsatte er tilfellet. Dette er omtrent så klar/gjennomsiktig lyd man får. Her er det lydteknikere som kunne sakene sine.

 

[Roald]

Det er sånn 100% av alle innspillinger i populære sjangere gjøres. Det er en skapt virkelighet, og jeg forstår ærlig talt ikke hva problemet med det er. Det blir som å klage på at et abstrakt maleri ikke ser "ekte" ut....

Vi kan velge å lytte til ting som utfordrer anlegget, i stedet for smørerier som knapt utfordrer en boombox.

Dette må bare skrives om til......



Man bør velge å lytte til noe som rører deg som lytter, så kan man velge å påvirke der man kan

 

[vredensgnag]

Det er sånn 100% av alle innspillinger i populære sjangere gjøres. Det er en skapt virkelighet, og jeg forstår ærlig talt ikke hva problemet med det er. Det blir som å klage på at et abstrakt maleri ikke ser "ekte" ut....

Vi kan velge å lytte til ting som utfordrer anlegget, i stedet for smørerier som knapt utfordrer en boombox.

Dette må bare skrives om til......



Man bør velge å lytte til noe som rører deg som lytter, så kan man velge å påvirke der man kan

;D

Tenk på din Tom Waits låt der responsen går i veggene på lokalet der han befinner seg ...
Slikt gir utrolig mye, og når man vet det er der kan man også bruke tid på å sørge for at anlegget gjengir det. Men slikt kan aldri rattes til i mix.

 

[Mr-T]

Hvilken Tom Waits låt snakker vi om?

Sånt kan fint rattes til det, illusjonen av "rom" kan fint gjenskapes mer "ekte" enn i virkeligheten...

 

[vredensgnag]

Small Change got rained on with his own 38.

Sax (Tabackin) og Waits.

Nei, kan ikke emulere slikt i mix, så det går inn i huden på lytteren.

Small Change was recorded, direct to 2-track stereo tape, July 15,19,20,21, and 29, 1976 at the Wally Heider Recording Studio, in Hollywood, USA under the production of Bones Howe.

 

[Mr-T]

Jeg har plata, låter riktig godt den.. men det er multi-mic så det rekker. At det er mikset on the fly til 2-track har neppe noe med saken å gjøre sånn direkte... men siden det er live så blir det mye "bleed" mellom mikrofonene, som jo skaper en fin form for "live" feel... men er det "ekte" ? Naah

 

[bluesbreaker]

hva m denne?

 

[bluesbreaker]

eller denne?

 

[vredensgnag]

Jeg har plata, låter riktig godt den.. men det er multi-mic så det rekker. At det er mikset on the fly til 2-track har neppe noe med saken å gjøre sånn direkte... men siden det er live så blir det mye "bleed" mellom mikrofonene, som jo skaper en fin form for "live" feel... men er det "ekte" ? Naah

Det er ikke ratta og XXXX med, Mr. T. Det er ikke tatt opp "out of sequence", etter et click-track, det er ikke gjort med folk som er isolert i ulike båser, med hver sin mikrofon, i døde rom; det er ikke tricksa og fiksa med i ettertid.

Det var en ganske god "der og da" session, der det som gikk i mikrofonene gikk ned på to-spors, og ikke en 24-spors Studer. Osv.

Det er poenget.