Et lite (unnskyld, ganske langt) forsøk på å si noe om Nd7:
Jeg er veldig fornøyd, så langt. Det er en engasjerende, musikalsk og detaljert PU! Jeg har lyttet til mange av mine favorittplater og artister, og det er absolutt en oppgradering fra Exact. Jeg likte Exacts "punchiness", med Nd7 er den fortsatt der, men med mye mer detaljer og finesse. Det er subtilt når det må være og kraftfullt når det er nødvendig, kan man kanskje si. Flotte opptak og pressinger høres helt oppsiktsvekkende bra ut. Det er heller ikke noe lyttetrøtthet å spore for meg. De første platene føltes kanskje litt "bright", men det har gått over. Jeg forventer vel at den vil låte enda bedre med noen flere timer på baken.
Ta Wilcos Yankee Hotel Foxtrot eller A Ghost Is Born. Begge er intrikate innspillinger med mye som skjer. Med Nd7 høres de bedre ut enn noen gang i mitt anlegg. De høres bra ut når de rocker og like bra i stille og mer akustiske partier. Tweedys vokal bare er "der", gitarene skimrer og trommene, å trommene!
Og Sky Blue Sky med nydelige låter som Impossible Germany (den gitarsoloen!) og Hate It Here som gjør at jeg bare vil høre de på nytt og på nytt.
Real Estates siste album Daniel, et "jangly" og melodiøst album, hadde plutselig alle disse små lyd-øyeblikkene og detaljene jeg ikke hørte med Exact, i hvert fall ikke i samme grad.
Crack-Up av Fleet Foxes er en "dramatisk" innspilling med masse crescendos og "stille/høyt" dynamikk. Mer avslørende og engasjerende, synes jeg, med Nd7.
Teenage Fanclub's Grand Prix er et av mine topp tre favorittalbum gjennom tidene. Det er etter det jeg kan skjønne en ganske komprimert innspilling med mye vreng, men igjen, de roligere låtene hadde alle disse fine små detaljene. Vokalfraseringene var også mer merkbare.
Spiritualized's Ladies and Gentlemen We Are Floating In Space - mer dynamisk, bjeller og klokker og alt det der spretter av høyttalerne og en sang som "I Think I'm In Love" hadde en ny wow-faktor.
Gillian Welch - The Harrow And The Harvest og Christian Kjellvander - Solo er hovedsakelig akustiske plater (sistnevnte live på konsert). Her skinner bare vokalen. Kjellvander bevrer med sin dype stemme. De fine finessene og dynamikkene til Welch/Rawlings er fantastiske uansett hva man lytter på, her satt jeg og var takknemlig for at jeg kunne få det med meg gjennom Nd7.
Dawes - All Your Favorite Bands: Flott, dynamisk og detaljert opptak og pressing (faktisk spilt inn i Welch/Rawlings studio). Herlig, tå-tappende soft-rock som bare skinner!
Jeg kunne fortsette, men poenget er at jeg liker denne nye PU'en! Den er bedre enn Exact som jeg syntes var veldig, veldig bra. Jeg beholder den og er sikker på at mange Rega-eiere fra Planar 3 og oppover vil oppleve det som en flott oppgradering hvis de vil ha MM-PU fra Rega.
@Vinylfan DK: Dette besvarte nok ikke alle de veldig spesifikke spørsmålene dine, helt ennå. Skal se om jeg kan ta dem for meg etter mer lytting i tiden som kommer.